Var på min femte(!!!!!) ultralyd igår og fikk beskjed om at alt såg bra ut. Det har de sagt hver gang. Er 12+3 idag, så skal vell kunne slappe av nå, men nei. Noen andre som har det likt? Redd for å gå ut med det offentlig for å så måtte trekke det tilbake igjen. Nå har jeg jo mistet 4 ganger før denne graviditeten (før uke 10) så regner med kroppen vet hva den skal ta vare på og ikke.. Håper jeg får time hos jordmor relativt kjapt. Blir nok betryggende å høre hjertelyd i det minste.
Klarer ikke slappe av
- Trådstarter Moradi
- Opprettet
Jeg går å kjenner på en murrende uro stort sett hele tiden. Men heldigvis så har jeg kjøpt meg en doppler så jeg kan høre hjertelyden innimellom. Prøver å ikke gjøre det for ofte. Men det er en god måte å berolige meg på. Er 11+0 i dag og håper inderlig at jeg klarer å slappe av litt mer etter legetime 12+5.
Prøver å sette meg små positive delmål hele tiden. Jeg tok også ett par ukers pause fra forumet fordi det var så mange som mistet og det gjorde at jeg var helt på bristepunktet. Veldig glad jeg gjorde det. Men nå følte jeg at tiden var moden for å bli litt aktiv igjen. Er nok vanlig å være bekymret, og sikkert litt ekstra når man han opplevd hvordan det er å miste flere ganger.
Vi har ikke fortalt noen om graviditeten enda og jeg skulle ønske jeg kunne holde på hemmeligheten hele svangerskapet; for meg føles det nesten som om jeg beskytter babyen og meg selv ved å holde det hemmelig. Samtidig så blir det nok godt å kunne dele gleder og bekymringer med mamma og min søster snart <3
Så deilig at du er over 12 uker nå! Viktig milepæl det
Prøver å sette meg små positive delmål hele tiden. Jeg tok også ett par ukers pause fra forumet fordi det var så mange som mistet og det gjorde at jeg var helt på bristepunktet. Veldig glad jeg gjorde det. Men nå følte jeg at tiden var moden for å bli litt aktiv igjen. Er nok vanlig å være bekymret, og sikkert litt ekstra når man han opplevd hvordan det er å miste flere ganger.
Vi har ikke fortalt noen om graviditeten enda og jeg skulle ønske jeg kunne holde på hemmeligheten hele svangerskapet; for meg føles det nesten som om jeg beskytter babyen og meg selv ved å holde det hemmelig. Samtidig så blir det nok godt å kunne dele gleder og bekymringer med mamma og min søster snart <3
Så deilig at du er over 12 uker nå! Viktig milepæl det
Jeg har også slitt mye med bekymringer, og kan tenke mye på det, men har bare måttet roe meg ned, og prøve å heller nyte livet jeg har nå. Formen min har vært mye bedre de siste dagene, jeg fungere bra på jobb, og har vært med venner på kveldstid.
Håper magen kommer kjapt. Prøvd å komme tilbake i arbeid men formen ble bare verre. Stresset, kvalm, trøtt, hodeverk, bekkenplager. Det finnes liksom ingen mellomting der jeg er. Enten produserer du eller så produserer du ikke. Skal til legen på fredag, men gremmes over å spør etter sykemelding igjen. Redd for at han skal holde igjen 
Jeg har kjent en god del på det tidligere, men var hos legen på mandag for første kontroll og fikk høre hjertelyden der. Det beroliget meg en good del, har bestilt ul time 25. neste uke. Så håper alt ser bra ut da
Tror nok ikke legen holder igjen mtp sykemelding, når jeg var på mandag så skrev han 2uker ekstra uten at jeg spurte om det en gang. Han så jeg var dårlig, og jeg sa jeg enda var kvalm og kastet opp osv.
Forteller du hvordan du har det, så går det nok helt fint
Sender over en god klem <3
Tror nok ikke legen holder igjen mtp sykemelding, når jeg var på mandag så skrev han 2uker ekstra uten at jeg spurte om det en gang. Han så jeg var dårlig, og jeg sa jeg enda var kvalm og kastet opp osv.
Forteller du hvordan du har det, så går det nok helt fint
Sender over en god klem <3Han er snill, men synes det er vanskelig å formulere meg når han er dansk 
Forstår nok det meste. Er sikkert bare jeg som tror at han ikke gjør det. Sendte melding til sjefen om at jeg ikke kom på jobb idag og han svarte ikke engang. Sikkert kjempeblid!
Forstår nok det meste. Er sikkert bare jeg som tror at han ikke gjør det. Sendte melding til sjefen om at jeg ikke kom på jobb idag og han svarte ikke engang. Sikkert kjempeblid!
Jeg klarer heller ikke helt å slappe av. Har ikke hatt særlig mye symptomer på graviditet og tanken slår meg ofte " er det noe der, eller innbiller jeg meg det bare?" Det er til å bli gal av, men jeg tenker som så at jeg sikkert merker det om det er noe galt. Har enda ikke hørt etter hjertelyd eller vært på ultralyd, så er veldig spent på dette kjenner jeg, tror kanskje jeg blir mye mer avslappa om jeg får høre eller se at det faktisk er et liv der inne, selv om det er en måned igjen til dette.
Jeg blir egentlig bare mer og mer engstelig, er helt sikker på at dette ikke gir seg før jeg har født en levende baby. Den største skrekken min er å miste sent i svangerskapet, så på en bisarr måte blir jeg bare mer stresset etterhvert som tiden går. Dette svangerskapet bruker jeg progesteron-støtte, som jeg skal trappe ned og slutte med etter uke 12. Det er nå bare blitt enda en ting å bekymre seg for, når jeg er redd for at det er medisinene som har virket, og har gjort at jeg er kommet så langt som jeg har nå.
Jeg greier å gi litt plass til glede også da, planlegger og drømmer om baby. I tillegg har jeg en plan B som jeg jobber litt med, og som roer meg ned mye.
Jeg greier å gi litt plass til glede også da, planlegger og drømmer om baby.
I tillegg har jeg en plan B som jeg jobber litt med, og som roer meg ned mye.Tenker ikke så mye på det. Har mistet 5 ganger, men føler på meg at det ikke er noe galt nå...
Jeg er stressa som bare det.. Har vært på ørtogførti ul allerede (ok, 4 da..) grunnet blødninger, og alt har vært helt fint. Skal på første kontroll på mandag og ny ul på onsdag. Blir helt sprø av dette, tror ikke jeg var så på tuppa sist Hjelper ikke at symptomene har forsvunnet heller, selv om jeg vet at det er normalt..
Hjelper ikke at symptomene har forsvunnet heller, selv om jeg vet at det er normalt..Har ikke vært slik de andre gangene jeg heller, men hadde ikke samme historien når jeg ble gravid med de to heller som jeg har nå. Kjenner to stk som skal ha baby på samme tiden som meg og de har ikke vært på ultralyd engang. Uforståelig for min del, men hallo Er nok bare jeg som er klin kokkos 
Er nok bare jeg som er klin kokkos
"Eneste som mangler" er den følelsen jeg har også... I tillegg hadde jeg nok helt feil innstilling da jeg ble gravid denne gangen. Etter alt for mange aborter skulle jeg bare gjøre et siste forsøk med alt jeg kunne få av medisiner, før jeg med god samvittighet skulle tenke at jeg hadde prøvd alt, og så heller gå for adopsjon. Jeg hadde egentlig null tro på at det skulle kunne gå bra nå, og kjenner at jeg ikke klarer å snu tankegangen min. Men, men, hvis alt går bra, så er angsten fort glemt i september.Redd jeg også for at det skal skje noe sent i svangerskapet. Eneste som mangler liksom
Får håpe du kan slappe av mer etterhvert..