Klare ikke slappe av . Ikke for det som hører på alt de leser på nett

Frk.Håpfull

ønsker oss lillebror eller Lillesøster<3
Aprilbarna`15
Huff, jeg kan ikke huske at jeg var så bekymret når jeg gikk gravid med nr en.
Jeg er jo en sånn googel leser som søker alt på googel og i mine øyne er alt der sant :P ikke helt sunt men.

Jeg var på ultralyd når jeg var 8-5, å fikk se en liten spire med hjerte som slo og alt var så fint som det bare kunne. Jeg klarte å slappe av en ukes tid og gledet meg. å vi har levd i en boble her hjemme. ( vi har ikke sakt det til jenta vår og familiens besteforeldre) Men nå er det ca en uke til vi skal på ultralyd igjen å da er jeg litt over tolv uker, å jeg har selfølgelig måtte google litt, å har nå lest at om at fosteret dør før uke tolv etter att man har vært på ul etter uke 8 er når det en ni uker :( for da går det fra å være embro til foster. Så nå går jeg bare rundt å er redd og klarer ikke slappe av. jeg har våknet av at jeg trur jeg blør osv :( Håper bare denne uka går fort så vi kan få se lille spire igjen
 
Det hjelper ikke å henge her for mye heller... Blir veldig destruktiv. Kjenner meg igjen i det du sier. Tror jeg mange av oss gjør.


Excuse me, Damn that autocorrect!
 
Jeg er også mer bekymret nå. Men sier til meg selv at jeg må skjerpe meg!
Vi kan ikke kontrollere hva som skjer inni der.. Vi er utsatt for fare hele livet, født eller ikke.
Datteren min på snart 5år er i barnehagen nå. Jeg kan heller ikke vite hva som foregår der :)

Sånn er det og være foreldre. Bekymrer oss for barna våre enten om de er foster eller om de er 50 år gamle :)
 
Det hjelper ikke å henge her for mye heller... Blir veldig destruktiv. Kjenner meg igjen i det du sier. Tror jeg mange av oss gjør.


Excuse me, Damn that autocorrect!
Det er sant, jeg prøver å holde meg litt unda og har tenkt jeg skal være mer aktiv når jeg er litt lenger. Men godt å ha ett sted som man kan lufte litt tanker osv. :)
 
Jeg er også mer bekymret nå. Men sier til meg selv at jeg må skjerpe meg!
Vi kan ikke kontrollere hva som skjer inni der.. Vi er utsatt for fare hele livet, født eller ikke.
Datteren min på snart 5år er i barnehagen nå. Jeg kan heller ikke vite hva som foregår der :)

Sånn er det og være foreldre. Bekymrer oss for barna våre enten om de er foster eller om de er 50 år gamle :)
Jeg også sier jeg må kjerpe meg :P men det funker ikke lenge. Er rart hvor begymra man blir når man får barn. Jeg ville alderi trudd får fem år siden at det var sånn det her er :P Jeg prøver å tenke at om det går galt er det en grunn til det. Jeg syns det nesten er for godt til å være sant at vi har klart det her på første forsåk når det er så mange som sliter.
 
Jeg også sier jeg må kjerpe meg :P men det funker ikke lenge. Er rart hvor begymra man blir når man får barn. Jeg ville alderi trudd får fem år siden at det var sånn det her er :P Jeg prøver å tenke at om det går galt er det en grunn til det. Jeg syns det nesten er for godt til å være sant at vi har klart det her på første forsåk når det er så mange som sliter.
Ja det er rart hvordan det er :)
Jeg tenker også.. så lenge du tar vare på deg og kroppen din (holder deg unna alkohol osv.) Så er det ingenting annet du får gjort bedre for barnet :)
Får rett og slett ikke gjort noe annet :)
 
Jeg prøver også å tenke på at jeg ikke får gjort noe fra eller til uansett og at det alltid er en mening med det som skjer.. Det hjelper-litt...:rolleyes:
 
Jeg kjenner meg godt igjen i det du sier, men for meg hjelper det mer å være på forumet enn det skremmer. Jeg skjønner at mye av tankene jeg har er tanker jeg ikke er alene om. Og det er godt å vite!;)

I forhold til SA/MA er jeg mer bekymret enn sist, MEN likevel ganske avslappet. Jeg vet at hvis det skjer så skjer det uavhengig av hva jeg gjør/ikke gjør. Har null kontroll over det. Og det er en grunn til at det skjer hvis det gjør det, da er det noe galt med fosteret. Og må man bare prøve på nytt hvis man skulle være så uheldig. Selvsagt er jeg spent på om det er liv, og har tenkt mye på det.
Men ikke i form av bekymrelse.


Husk at sjansen for MA/SA så sent i svangerskapet er minimal. Det er mye større sjanse for at du krasjer på vei til/fra jobb.
 
Jeg kjenner meg godt igjen i det du sier, men for meg hjelper det mer å være på forumet enn det skremmer. Jeg skjønner at mye av tankene jeg har er tanker jeg ikke er alene om. Og det er godt å vite!;)

I forhold til SA/MA er jeg mer bekymret enn sist, MEN likevel ganske avslappet. Jeg vet at hvis det skjer så skjer det uavhengig av hva jeg gjør/ikke gjør. Har null kontroll over det. Og det er en grunn til at det skjer hvis det gjør det, da er det noe galt med fosteret. Og må man bare prøve på nytt hvis man skulle være så uheldig. Selvsagt er jeg spent på om det er liv, og har tenkt mye på det.
Men ikke i form av bekymrelse.


Husk at sjansen for MA/SA så sent i svangerskapet er minimal. Det er mye større sjanse for at du krasjer på vei til/fra jobb.
Godt å høre at man ikke er alene. Jeg tenker nok ekstra masse, da sampoeren min jobber en uke av og en uke på så mye alene om kveldene så god tid til å tenke :) Men helt sant, ikke noe vi kan kontrolere selv om det går galt , å så om det går galt er det jo fordi de er noe feil:)
 
Det er sant, jeg prøver å holde meg litt unda og har tenkt jeg skal være mer aktiv når jeg er litt lenger. Men godt å ha ett sted som man kan lufte litt tanker osv. :)
Ja det er sant. Greia et at den bekymringen har du resten av
Livet. Med eller uten BV og Google!


Excuse me, Damn that autocorrect!
 
Back
Topp