Klar, ikke klar, klar, ikke klar......*BAHH...!!*

Venternummer3

Venternummer3

Juni12s tålmodige :)
VIP
Augustlykke 2015
MayDay2021
Ja, sånn holder hjernen min på om dagen..Det ene øyeblikket er jeg så fullstendig innstilt og klar på at NÅ vil jeg føde...To minutter senere griper frykten for smertene som venter meg, og jeg føler meg overhodet IKKE klar...Er dette normalt, eller er jeg i overkant redd for å føde?

 Jeg er så redd for at jeg skal bli redd av smertene under fødselen og at det igjen skal føre til at jeg får mer vondt fordi jeg ikke klarer å slappe av..Føler liksom det er litt i seneste laget å oppsøke hjelp for disse tankene nå, 1 uke før termin.. Måtte bare få det ut her inne om ikke annet..:) Tar gjerne i mot betryggende ord fra dere som har født før..
 
D e nok normalt:-) Eg gru glede meg:-) Grue meg for ungen e sikkert 4 kg og eg e 2 dager på overtid nå og han bler ikkje mindre. Tok keisersnitt sist gang, føle d ende opp med d denne gangen og.
 
Har dessverre ingen betryggende ord til deg, da jeg også er førstegangsfødende.. Men AKKURAT slik som du beskriver det, føler jeg det også. Jeg har plutselig blitt livredd for selve fødselen, med akkurat samme begrunnelse som du skriver. 

Jeg har noen venninner som sier at den store kunsten er og puste seg gjennom riene og smertene. Når de fikk til å jobbe med riene og slappe av gjennom å fokusere på å puste, følte de at de mestret fødselen på en bra måte. Ettersom pustingen var i hovedfokus og ikke smertene, sitter de i etterkant igjen med en opplevelse av en mindre smertefull og finere fødsel. 

Jeg har veldig lav smerteterskel, og er rett og slett redd for at jeg skal få panikk etterhvert som riene tar seg opp og smertene blir sterkere. Redd for at jeg på en eller annen måte skal klare å gjøre alt feil og gjøre det værre enn det hadde trengt å være.. Nå føler jeg at dette har begynt å overskygge gleden over at jeg snart skal få møte den lille jeg har i magen :/ Har rett og slett sluttet å glede meg til tiden etter fødsel, fordi jeg ikke klare å se så langt frem lenger.

Så jeg forstår iallefall hvordan du har det, selv om jeg kanskje ikke er til mye hjelp for deg :p
 

Minnelli skrev:
Har dessverre ingen betryggende ord til deg, da jeg også er førstegangsfødende.. Men AKKURAT slik som du beskriver det, føler jeg det også. Jeg har plutselig blitt livredd for selve fødselen, med akkurat samme begrunnelse som du skriver. 

Jeg har noen venninner som sier at den store kunsten er og puste seg gjennom riene og smertene. Når de fikk til å jobbe med riene og slappe av gjennom å fokusere på å puste, følte de at de mestret fødselen på en bra måte. Ettersom pustingen var i hovedfokus og ikke smertene, sitter de i etterkant igjen med en opplevelse av en mindre smertefull og finere fødsel. 

Jeg har veldig lav smerteterskel, og er rett og slett redd for at jeg skal få panikk etterhvert som riene tar seg opp og smertene blir sterkere. Redd for at jeg på en eller annen måte skal klare å gjøre alt feil og gjøre det værre enn det hadde trengt å være.. Nå føler jeg at dette har begynt å overskygge gleden over at jeg snart skal få møte den lille jeg har i magen :/ Har rett og slett sluttet å glede meg til tiden etter fødsel, fordi jeg ikke klare å se så langt frem lenger.

Så jeg forstår iallefall hvordan du har det, selv om jeg kanskje ikke er til mye hjelp for deg :p
Ikke at jeg unner deg det..Men, det er utrolig godt å lese at noen har det nøyaktig slik jeg føler det...Som om jeg kunne skrevet hver eneste setning i innlegget ditt selv.Hadde jeg bare VISST at jeg vil klare å puste meg gjennom og ta det rolig, så hadde jeg ikke vært halvparten så bekymret..Jeg håper for vår begges del at vi blir positivt overrasket over at vi takler fødsel bedre enn vi tror og at mye av det kommer av seg selv. Og at vi kan glede oss mer i forkant av en evnt neste fødsel:)
 
Jeg var også veldig engstelig forrige gang, og redd for smertene.
Vil bare si at lystgass hjalp veldig for meg sist, for da fikk jeg noe annet å tenke på en smertene, og det hjalp med tanke på pustingen.
Jeg er av den typen som gjerne holder pusten når jeg får vont, så der gjorde lystgassen underverker :D
 

Helenpia skrev:
Jeg var også veldig engstelig forrige gang, og redd for smertene.
Vil bare si at lystgass hjalp veldig for meg sist, for da fikk jeg noe annet å tenke på en smertene, og det hjalp med tanke på pustingen.
Jeg er av den typen som gjerne holder pusten når jeg får vont, så der gjorde lystgassen underverker :D

Det skal huskes på:) Krysser alt jeg har for at jeg ikke blir kvalm av den:)
 
Helt klar blir vi nok ikke for vil jo ikke ha vondt, men det er jo en fantastisk følelse så gleder meg ògså...  Og så skal det bli ganske herlig å få kroppen igjen....
 
Jeg ville egentlig ikke ha barn fordi jeg var redd for å føde jeg. Så lav smerteterskel har (eller hadde jeg, har vært gjennom mye smerte de siste tre årene, så tåler mer nå). Men når jeg var gravid sist, og fødselen satte igang, så var det faktisk overkommelig. Selvfølgelig var det vondt, men jeg klarte meg uten smertelindring til 7 cm! Først da sjekka de åpningen (pga vannavgang), og da fikk jordmor fart på seg med smertelindring. Epidural var det for sent for, men lysgassen ble min beste venn resten av fødselen. Det var vondt, men jeg sitter med en positiv fødselsopplevelse smertemessig. Og nå har jeg også vært gjennom et keisersnitt, så det er utrolig hva vi gjør vi damer. Det er viktig å fokusere på pusten, da får du noe annet å tenke på.. Dette kommer til å gå så bra så! :-)
 
Jeg syns det hjalp veldig å konsentrere meg om pusten sist! Hvis jeg fokuserte på det og ikke prata så mye så kom jeg mye bedre gjennom riene. Hvertfall i starten... Det gjorde også at jeg slappet mer av og ikke stressa.

Ellers så har jeg akkurat samme tankene som andregangs...

Prøv og slapp av og tenk at kroppen vet hva den gjør når det først starter. Pust rolig og ja ta alt rolig, babyen må ut og det går nok kjempe bra!
 
Har det på nøyaktig samme måte :)
Er andregangs, men føler meg som en førstegangs siden første endte i hastesnitt.
Er så redd det blir like vondt som sist, eller verre! Samtidig så gleeeeeder jeg meg i neste sekund til å holde en helt nyfødt baby! Hilse på mageboeren min <3
 
Jeg har født før å hadde en fin fødsel uten smertestillende som gikk fort og greit :) men gruer meg fortsatt på samme måte til denne fødselen. Det skifter fort mellom at jeg kjenner meg klar, og overhode ikke klar ;) så tror det er ganske naturlig, hadde det på samme måte sist. Jeg var mye roligere når det startet enn jeg hadde trodd jeg skulle være. Så det går nok helt fint. Du kan jo snakke med jordmoren neste gang du skal dit :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp