Klamret meg til håpet helt til det siste.

[AnLinnea]

Hadde aldri trodd jeg skulle skrive her inne. Men søndag var jeg 15+1, da startet en blødning som bare tok seg opp. Våknet natt til mandag av «rier», og blod, MASSE blod. Det bare rant og rant. Kjente også noen klumper underveis, men turte ikke se ned. Det var vare så utrolig mye blod. Kom meg etter hvert på føde/gyn. på Ullevål.

Klamret meg til håpet om å se bevegelse eller høre hjertelyd helt til legen startet med ultralyden. Men hun sa ingenting. Snudde skjermen mot meg, som var tom. Hjerteskjærende tom. Så sa hun: «her er det ikke tegn til noe som helst. Du er ikke gravid».

Jeg ville bare løpe ut. Skrek inne i meg, men fikk ikke frem en lyd. Mannen kjørte hjem. Jeg orket ikke si noe, gikk rett og la meg. Da barna kom hjem gikk det litt bedre.

Takknemlig for at jeg har dem, men nå mangler vi en liten venn også

 

[Samsara]

Kjære deg At vi skulle møtes her også. Så fint at du har støtte i barna dine. Den lille engelen vil alltid være med dere! Ta vare på deg selv. Klem

 

[tolilla]

Kjøre begge, jeg var så lei for å miste dere i termingruppen vår.

Ønsker dere alt godt videre altså

 

[AnLinnea]

Kjære deg At vi skulle møtes her også. Så fint at du har støtte i barna dine. Den lille engelen vil alltid være med dere! Ta vare på deg selv. Klem

Takk Ja, det er ikke dette underforumet man vil at det skal komme noen nye til. Ei heller møte noen kjente. Men «fint» å «se» deg het på tross av alt

 

[AnLinnea]

Kjøre begge, jeg var så lei for å miste dere i termingruppen vår.

Ønsker dere alt godt videre altså

Tusen takk Savner termingruppa allerede!

 

[Moderator Marte]

Ånei Så trist å lese.
Stor klem
Håper dokker kan få litt trøst i alt det vonde i dette underforumet.
Ofte er det godt å dele og høyre andres erfaringar,
sjølv om det å miste sjølvsagt er like vondt uansett er det godt å ikkje vere heilt åleine om det

 

[Nordlys2018]

Så forferdelig Gode klemmer og tanker til dere....!!!
Når du sier at hun snudde skjermen og alt var tomt: når var sist du hadde UL? Jeg visste ikke at man kunne ha SA (?) og at alt ble borte helt av seg selv så sent som i uke 15/16, derfor spør jeg så dumt.

 

[amalje]

Så utrolig trist lesing. Sender deg mange varme tanker <3

 

[Fjell-geita]

Sender deg en stor varm klem
Det er ufattelig trist å miste en liten venn.

 

[AnLinnea]

Så forferdelig Gode klemmer og tanker til dere....!!!
Når du sier at hun snudde skjermen og alt var tomt: når var sist du hadde UL? Jeg visste ikke at man kunne ha SA (?) og at alt ble borte helt av seg selv så sent som i uke 15/16, derfor spør jeg så dumt.

Tusen takk

Jeg var på legevakten søndag kveld. Da kunne jeg se babyen og hjertet som slo. Selv om jeg blødde litt skulle jeg ikke være bekymret.

Mandag morgen 04.30 kom «riene» og blodet. Det fortsatte helt til jeg kom til sykehuset kl. 08.30. På ultralyden der var det ingenting å se. Så kroppen hadde støtt ut alt på de fire timene. I dag (torsdag), blør jeg fortsatt, men mer som en vanlig mens.

 

[AnLinnea]

Sender deg en stor varm klem
Det er ufattelig trist å miste en liten venn.

Tusen takk Det føles både trist og urettferdig. Men jeg prøver å tenke at det var naturens gang, og at min bare kroppen gjorde jobben sin. Bare bittert at det skjedde så sent.

 

[AnLinnea]

Så utrolig trist lesing. Sender deg mange varme tanker <3

Tusen takk

 

[AnLinnea]

Ånei Så trist å lese.
Stor klem
Håper dokker kan få litt trøst i alt det vonde i dette underforumet.
Ofte er det godt å dele og høyre andres erfaringar,
sjølv om det å miste sjølvsagt er like vondt uansett er det godt å ikkje vere heilt åleine om det

Tusen takk

Fint med et underforum som dette. Selv om jeg kunne ønske det ikke var behov for det. Hadde vært det beste hvis det gikk bra for alle

Har allerede lest litt gjennom gamle innlegg her, og det er en slags trøst at man ikke er alene.

 

[AnLinnea]

Så mange spørsmål flyr gjennom hodet:

Skjedde det fordi:
- jeg ble massert (hardt) dagen før det skjedde?
- drakk både kaffe og Pepsi Max i dagene før?
- jeg spiste lakris?
- hadde sex selv om jeg blødde litt samme dag?
- jeg hadde sett så mye på Fødeavdelingen at kroppen min trodde den skulle føde?
- fordi jeg har sett så mye på Game of Thrones i det siste? Som er masse drap og blod?
- fordi jeg luket i bedet i hagen?
- fordi jeg syklet til og fra jobb på humpete skogsstier?
- fordi jeg ikke bare gledet meg, men også tenkte på praktiske utfordringer med tre barn?
- spiste usunt?
- det var noe galt med babyen?
- det er noe galt med meg?
- at jeg er for gammel (35 år, blir 36)?


Jeg vet det er masse tullete og irrasjonelle tanker. Men jeg måtte bare skrive dem et sted.

 

[Nordlys2018]

Så mange spørsmål flyr gjennom hodet:

Skjedde det fordi:
- jeg ble massert (hardt) dagen før det skjedde?
- drakk både kaffe og Pepsi Max i dagene før?
- jeg spiste lakris?
- hadde sex selv om jeg blødde litt samme dag?
- jeg hadde sett så mye på Fødeavdelingen at kroppen min trodde den skulle føde?
- fordi jeg har sett så mye på Game of Thrones i det siste? Som er masse drap og blod?
- fordi jeg luket i bedet i hagen?
- fordi jeg syklet til og fra jobb på humpete skogsstier?
- fordi jeg ikke bare gledet meg, men også tenkte på praktiske utfordringer med tre barn?
- spiste usunt?
- det var noe galt med babyen?
- det er noe galt med meg?
- at jeg er for gammel (35 år, blir 36)?


Jeg vet det er masse tullete og irrasjonelle tanker. Men jeg måtte bare skrive dem et sted.

Dette kjenner jeg meg forferdelig igjen i!!! Vi hadde hatt 3 ultralyder hvor alt var normalt, sistegang 9+4. Hjertet slo, fosteret vinka. 12+4 var vi inne og fikk vite at den lille på skjermen ikke var levende. Hele fosteret var omringet av væske mellom hud og kropp (ala vannhode, bare i hele kroppen) og det var null liv. Herregud som jeg kverna på det... Hva var galt? Tilfeldig kromosomfeil? hjertefeil? ytre påvirkning? indre? Meg? Miksen meg + samboer? Kjemikalier rundt meg? Tusen tanker...

Det eneste jeg kan si er at det går over. Nå 5 mnd senere tenker jeg ikke så mye på det. Det kommer nok tilbake når jeg (forhåpentligvis) blir gravid igjen. Stor klem igjen <3

 

[AnLinnea]

Dette kjenner jeg meg forferdelig igjen i!!! Vi hadde hatt 3 ultralyder hvor alt var normalt, sistegang 9+4. Hjertet slo, fosteret vinka. 12+4 var vi inne og fikk vite at den lille på skjermen ikke var levende. Hele fosteret var omringet av væske mellom hud og kropp (ala vannhode, bare i hele kroppen) og det var null liv. Herregud som jeg kverna på det... Hva var galt? Tilfeldig kromosomfeil? hjertefeil? ytre påvirkning? indre? Meg? Miksen meg + samboer? Kjemikalier rundt meg? Tusen tanker...

Det eneste jeg kan si er at det går over. Nå 5 mnd senere tenker jeg ikke så mye på det. Det kommer nok tilbake når jeg (forhåpentligvis) blir gravid igjen. Stor klem igjen <3

Tusen takk for svar, og for at du deler. Det hjelper å lese at man ikke er helt rar, og at andre har opplevd det samme. Også godt å høre at du ikke tenker så mye på det mer. Akkurat nå er det jo altoppslukende.

 

[Samsara]

Så mange spørsmål flyr gjennom hodet:

Skjedde det fordi:
- jeg ble massert (hardt) dagen før det skjedde?
- drakk både kaffe og Pepsi Max i dagene før?
- jeg spiste lakris?
- hadde sex selv om jeg blødde litt samme dag?
- jeg hadde sett så mye på Fødeavdelingen at kroppen min trodde den skulle føde?
- fordi jeg har sett så mye på Game of Thrones i det siste? Som er masse drap og blod?
- fordi jeg luket i bedet i hagen?
- fordi jeg syklet til og fra jobb på humpete skogsstier?
- fordi jeg ikke bare gledet meg, men også tenkte på praktiske utfordringer med tre barn?
- spiste usunt?
- det var noe galt med babyen?
- det er noe galt med meg?
- at jeg er for gammel (35 år, blir 36)?


Jeg vet det er masse tullete og irrasjonelle tanker. Men jeg måtte bare skrive dem et sted.

Jeg kjenner meg igjen. Da vi mistet sent i høst hadde jeg så mange tanker om hva jeg eventuelt hadde gjort. Selv om jeg visste det bare var irrasjonelt.. så du er ikke alene i å tenke sånne tanker, tror det er helt umulig å ikke gjøre det. Klem

 

[AnLinnea]

Jeg kjenner meg igjen. Da vi mistet sent i høst hadde jeg så mange tanker om hva jeg eventuelt hadde gjort. Selv om jeg visste det bare var irrasjonelt.. så du er ikke alene i å tenke sånne tanker, tror det er helt umulig å ikke gjøre det. Klem

Det er vel ikke unaturlig å tenke sånn nei. Nå kjenner jeg at jeg bare vil at tiden skal gå fort. Jeg er så tung i kroppen. Vil bare sove. Orker ikke å være med folk over lengere tid. Skal i baby shower i morgen, men gruer meg.

Når begynte det å gå litt bedre for dere? Og hvor lang tid tok det før du ble gravid igjen? (du trenger ikke svare altså. Hjernen min bare fosser over av spørsmål).

 

[Samsara]

Det er vel ikke unaturlig å tenke sånn nei. Nå kjenner jeg at jeg bare vil at tiden skal gå fort. Jeg er så tung i kroppen. Vil bare sove. Orker ikke å være med folk over lengere tid. Skal i baby shower i morgen, men gruer meg.

Når begynte det å gå litt bedre for dere? Og hvor lang tid tok det før du ble gravid igjen? (du trenger ikke svare altså. Hjernen min bare fosser over av spørsmål).

Jeg var veldig tung og sliten de første månedene. Tok sikkert 3-4 måneder før følte at jeg orket å være noenlunde sosial igjen. Før det var det bare fokus på hvile og meg selv. Måtte ofte avlyse planer jeg hadde lagt.

Det skal sies at jeg også ble gravid omtrent 2 måneder etter, etter jeg hadde hatt en menstruasjon. Så selv om jeg jo var veldig glad var jeg også veeeldig bekymret fordi vi enda ikke hadde fått svar på obduksjonen og vi visste lite om gjentagelsesrisiko (mistet pga store avvik). Nå er jeg snart i uke 20 og det har vært en lang graviditet for å si det sånn. Ser ut til å gå bra men bekymringene ligger og lurer hele tiden.

 

[Veivalsa]

Det er vel ikke unaturlig å tenke sånn nei. Nå kjenner jeg at jeg bare vil at tiden skal gå fort. Jeg er så tung i kroppen. Vil bare sove. Orker ikke å være med folk over lengere tid. Skal i baby shower i morgen, men gruer meg.

Når begynte det å gå litt bedre for dere? Og hvor lang tid tok det før du ble gravid igjen? (du trenger ikke svare altså. Hjernen min bare fosser over av spørsmål).

Så leit å se at du har mistet
Når det gjelder babyshower er det en skikkelig tøff opplevelse så kort tid etterpå, kjenn virkelig etter om det er godt for deg å dra på nå.

Jeg har mistet en gang i uke 13 og en gang senere, og helt ærlig tok det lang tid før det ble bedre, men det går jo hele tiden i bølger.
Og jeg har begge ganger jeg har mista analysert alt og prøvd å tenke hvorfor jeg møtte miste, hvorfor meg og ikke noen andre? Har ofte lurt på om jeg mistet sent fordi jeg hoppet litt hardt i gulvet i uke 5, så ja, det er jo ingen logikk der, men som mamma vil man jo alltid finne ut hvorfor noe har gått galt med barnet.

Jeg har blitt raskt gravid etter å ha mistet. Håper du snart har en ny spire på vei det er en tråd lenger ned her om å få baby etter å ha mistet, om du trenger litt håp.
Klem