Klaging om overtid

Sannheten

Forumet er livet
Jeg ser mange er på overtid nå, og alle synes det er forferdelig kjedelig, slitsomt, det er blæh og uffing og æsjing.... Er bare nysgjerrig på hva som egentlig gjør at dere klager? 
 
Det er vel strengt tatt ikke så vanskelig å finne ut om du ser hva folk skriver i overtidstrådene... Husk at folk er forskjellige og man opplever ting ulikt. Dessuten er alle svangerskap ulike også. :)
 
Jeg har hatt et fint svangerskap, uten de store plagene og allikvel er jeg lei denne gangen. Rakk aldri å bli det med første.

Tror grunnen til at jeg er lei nå er at alle praktiske gjøremål rundt storesøster, som å kle av og på, leke med henne, ha henne på fanget, lese god natt bok osv, er mye vanskeligere med denne store magen og jeg føler jeg ikke får tatt meg av henne sånn som jeg vil. Det, blandet med hormoner og gleden over å skulle få et nytt lite nurk, gjør at jeg er svært utålmodig denne gangen
 
Signerer ASG.. Sliter mye med ryggen, har ikke hatt problemer før, men den siste uken har det blitt veldig tungt. Det sliter også mentalt, da du går og kjenner etter alle tegn, og gjerne har en del falske rier eller kynnere. Jeg er 11 dager over i dag.
 
Eg er ikkje på overtid, har termin neste lørdag.. Føler ikkje at eg klager masse, men det er som dei over skriver; det er slitsom når man ikkje strekker til for den ungen man allerede har... Sliter med kronisk dårlig samvittighet for at eg ikkje orker å leike med Veslami sånn som før, DERFOR vil eg at lillemann skal finne veien ut snart.... 

At folk er spente og vil møte nurket sitt er vel heilt fullstendig normalt....? For nokon er svangerskap, og spesielt dei siste vekene utrulig tunge, og det syns eg det burde vere rom for å lufte ut her på eit babyforum :P
 


kattekvinna skrev:

At folk er spente og vil møte nurket sitt er vel heilt fullstendig normalt....? For nokon er svangerskap, og spesielt dei siste vekene utrulig tunge, og det syns eg det burde vere rom for å lufte ut her på eit babyforum :P

Det var ikke meningen å være kritisk til noen som klagde, lurte bare på hvorfor, og får ikke noe egentlig bilde av hvorfor når jeg leser trådene annet enn at de er utålmodige 

Nei, jeg har nok bare vært styggheldig selv, og tipper det kommer til å bite meg i ræva seinere :p
 
Eg hadde ett kjempeflott svangerskap, stort sett ingen plager, men eg var drittlei fra uke 36 omtrent! Er vel ikkje så merkelig når man har delt kroppen sin i 9 mnd!!?
Eg syns det er helt greit og fair nok å være lei på slutten, syns nesten det er mer merkelig å ikkje være det ;)
 
Har ikke hatt noen plager dette svangerskapet heller, men syns bare det er dritt å gå gravid! Og er utrolig lei og sliten av å gå å vente på at det skal skje noe... Krysser fingrene for at det skjer noe snart!!!
 
For det første er man sliten etter et langt svangerskap, og det er jo ingen som ønsker å gå på overtid, i frykt for å måtte bli satt igang istedet for å starte en naturlig fødsel. Jeg syntes både den fysiske og psykiske formen har blitt dårligere etter at jeg kom på overtid. Nå har jeg plutselig fått kraftige bekkenplager, og sambo måtte ta seg fri fra jobb idag fordi jeg ikke lenger klarer løfte datteren min :( Jeg er liveredd for at det skal skje noe galt med lillegutt i magen, har jo hørt om de som mister på overtid! (slike dumme tanker surrer i bakhodet) 
 Og generlet, klarer jeg ikke vente til å få kroppen min tilbake, og starte det nye livet vårt som en familie på 4. Nei, vi har ALLE god grunn til å klage på overtid.
 
Er vel noe med at man virkelig ser frem til termin datoen og begynner å lengte etter å få møte den lille mageboeren.:o) 
Å så blir man så utrolig skuffa når ingenting har skjedd....tror man husker litt på de -14 dagene, men ikke på +14 dager. man  blir liksom litt for opphengt i termin datoen.
I tillegg så er svangerskapene ganske så forskjellige.
Man har kansje hatt plager lenge, redd for at ting går galt og gleder seg stort til å endelig få hilse på den lille osv.

Selv trives jeg egentlig med å være gravid, selv om det har vært litt tungt.
Gruer meg egentlig litt til å ikke kjenne daglig liv der inne.

 Har hatt bekkenløsning siden mai og selv om det har vært vondt, har jeg fortsatt kunne fungert ganske normalt.
Kjenner at det som tærer og virkelig gjør meg gal nå, er at bekkenet har blitt ubeskrivelig vondt de siste ukene.
Utrolig å det tar på humøret når det er konstante smerter ifra bekkenet og ned i tærne, man ikke klarer annet enn å ligge på sofaen og det å gå utenfor døra blir uaktuelt pga at du knapt klarer å gå enkelte dager.
 
Jeg tgror det er meningen at en skal bli drittlei fra naturens side jeg og dermed bli motivert for å føde:-)
 
Back
Topp