Jeg har hatt to svangerskap i Oslo i etterkant av senaborten 22+2. (Den var midt i nedstengningen av landet, og alt var mildt sagt preget av svikt i systemet og vanskelig å stole på ultralyder og helsepersonell). Og i svangerskapene i Oslo etter senaborten fikk jeg knallgod oppfølging fra jordmor i bydelen, samtale med gaia/jordmor på sykehuset OG time hos fødselslege like før termin for vurdering av igangsetting. Ullevål er jo et av de travleste sykehusene i landet, og denne gangen er jeg i en god del mindre by. Likevel føles flaskehalsen smalere her enn i Oslo.
Fordelen med Oslo var kanskje at alt det omfattende lå inne i journalen min, mens her må jeg formidle hvor dramatisk og traumatisk opplevelse jeg har vært gjennom…