Siste tiden har jeg sykt forsterkede følelser. Vanligvis ville jeg ikke grått eller noe, men nå er det nok med en litt koselig scene på en film eller noe så siper jeg med en gang
Det hadde ikke plaget meg noe særlig hadde det ikke vært for at angsten som jeg har jobbet bort sakte men sikkert kommer snikende innpå meg. De værste dagene tørr jeg rett og slett ikke gå ut døra

Jeg var i et helseskadelig forhold da jeg fikk første, dessverre har jeg vært nødt til å ha jevnlig kontakt med faren, men nå tåler jeg ingenting av hans vanlige psykiske angrep. Jeg måtte be nåværende samboer om å ta over kontakt, for jeg er svært redd for at det kan være farlig for svangerskapet om jeg har kontakt med den gale mannen.
Lurer virkelig på hvordan dette svangerskapet skal bli hvis jeg følelsesmessig ikke tåler noen ting
