Marit 83
Elsker forumet
Ja...vi satt å prata om forventinger og "arbeidsfordeling" når det gjelder barna etter snuppa er født.
Vi er helt enige om at begge to skal gjøre alt, eneste han ikke KAN gjøre er jo å gi pupp. Og at han må
ta seg av storesøss mer og at det blir faktisk ett barn hver hver kveld å legge istedet for at, som det
har vært mye nå, at jeg tar alt. Enige om det også... [:)] Såååå greit at det er sånn...
...MEN...
...så får jeg litt småpanikk da vettu, sambo drar hjemmefra Kl6 hver dag for å på jobb og er ikke hjemme
igjen før tidligst Kl17, som regel mellom 17.30 og 18.00, det vil si at jeg faktisk er alene med barna i 12 timer
hver dag i ukedagene...dette visste jeg jo utmerket godt da, men nå kjenner jeg at jeg får litt panikk her
når det nærmer seg... [:(] Tårene bare renner og renner og sambo sier bare at jeg må ta det med ro og
ikke bekymre meg og prøve å være litt optimistisk istedet...men han har ikke hatt beibi før, dette er hans
første, så han aner ikke hva han snakker om...jeg kan jo ikke slenge det midt i trynet på han heller...og han
aner heller ikke hvordan en hverdag kun med storesøss er heller, for han har så lange dager på jobb i og med
at han pendler 1 time hver vei [8|] Jeg tenker...herregud...klarer jeg dette...? Jeg skal stå opp med begge,
levere storesøss i barnehagen...gjøre litt fornuftige ting innimellom den tid og til jeg skal hente henne
igjen...jeg skal lage middag alene til bare meg og storesøss...og samtidig passe på lillesnuppa...jeg har lysst til å
ut å trille turer så ofte jeg kan for å gå ned kg`ene jeg har lagt på meg...jeg har såååå lysst til å ha tro
på at JEG faktisk skal KLARE dette, men sannheten er at jeg er livredd for å mislykkes...livredd for å føle at
jeg ikke takler det...prøver å snu tankegangen min også til å prøve å tenke litt mer "JODA DETTE SKAL JEG
KLARE", men jeg får det ikke til...tenker liksom heller da at, jaja, da får jeg grue meg nå og heller bli
positivt overasket om det kommer til å gå bedre enn jeg nå tenker... [8|] Har liksom vært "alenemor" noen
måneder nå pga at sambo har stressa med å fått gjort ferdig huset, det har jo gått greit det...har jo vært
alenemor "på orntlig" før, så jeg klarer meg...men det er sååå mye bedre å være to om ting...og det hadde
hjulpet så inderlig på om sambo hadde fått seg jobb her vi bor og ikke 10 mil unna liksom...da kunne iallefall
han tatt entern henting eller bringing av storesøss til barnehagen f.eks...det hadde ikke blitt såååå MYE bare
på meg...vi hadde vært to om å lage middag...ja...men så er det ingen jobber her nå...så vi er bare pent
nødt til å ha det sånn da...and I HATE IT... [:(]
Noen som har en fra før og som har beibi nå som kan fortelle litt om hvordan hverdagen går...? Jeg trenger på
en måte å høre at andre har klart det liksom...er ikke noe gøy å føle å tenke å være usikker på om man
kommer til å takle den nye hverdagen som tobarnsmor... [&o] Føler jo nesten jeg har "tapt" allerede... [:(]
Vi er helt enige om at begge to skal gjøre alt, eneste han ikke KAN gjøre er jo å gi pupp. Og at han må
ta seg av storesøss mer og at det blir faktisk ett barn hver hver kveld å legge istedet for at, som det
har vært mye nå, at jeg tar alt. Enige om det også... [:)] Såååå greit at det er sånn...
...MEN...
...så får jeg litt småpanikk da vettu, sambo drar hjemmefra Kl6 hver dag for å på jobb og er ikke hjemme
igjen før tidligst Kl17, som regel mellom 17.30 og 18.00, det vil si at jeg faktisk er alene med barna i 12 timer
hver dag i ukedagene...dette visste jeg jo utmerket godt da, men nå kjenner jeg at jeg får litt panikk her
når det nærmer seg... [:(] Tårene bare renner og renner og sambo sier bare at jeg må ta det med ro og
ikke bekymre meg og prøve å være litt optimistisk istedet...men han har ikke hatt beibi før, dette er hans
første, så han aner ikke hva han snakker om...jeg kan jo ikke slenge det midt i trynet på han heller...og han
aner heller ikke hvordan en hverdag kun med storesøss er heller, for han har så lange dager på jobb i og med
at han pendler 1 time hver vei [8|] Jeg tenker...herregud...klarer jeg dette...? Jeg skal stå opp med begge,
levere storesøss i barnehagen...gjøre litt fornuftige ting innimellom den tid og til jeg skal hente henne
igjen...jeg skal lage middag alene til bare meg og storesøss...og samtidig passe på lillesnuppa...jeg har lysst til å
ut å trille turer så ofte jeg kan for å gå ned kg`ene jeg har lagt på meg...jeg har såååå lysst til å ha tro
på at JEG faktisk skal KLARE dette, men sannheten er at jeg er livredd for å mislykkes...livredd for å føle at
jeg ikke takler det...prøver å snu tankegangen min også til å prøve å tenke litt mer "JODA DETTE SKAL JEG
KLARE", men jeg får det ikke til...tenker liksom heller da at, jaja, da får jeg grue meg nå og heller bli
positivt overasket om det kommer til å gå bedre enn jeg nå tenker... [8|] Har liksom vært "alenemor" noen
måneder nå pga at sambo har stressa med å fått gjort ferdig huset, det har jo gått greit det...har jo vært
alenemor "på orntlig" før, så jeg klarer meg...men det er sååå mye bedre å være to om ting...og det hadde
hjulpet så inderlig på om sambo hadde fått seg jobb her vi bor og ikke 10 mil unna liksom...da kunne iallefall
han tatt entern henting eller bringing av storesøss til barnehagen f.eks...det hadde ikke blitt såååå MYE bare
på meg...vi hadde vært to om å lage middag...ja...men så er det ingen jobber her nå...så vi er bare pent
nødt til å ha det sånn da...and I HATE IT... [:(]
Noen som har en fra før og som har beibi nå som kan fortelle litt om hvordan hverdagen går...? Jeg trenger på
en måte å høre at andre har klart det liksom...er ikke noe gøy å føle å tenke å være usikker på om man
kommer til å takle den nye hverdagen som tobarnsmor... [&o] Føler jo nesten jeg har "tapt" allerede... [:(]