Er man syk, så er man syk. Jeg lå hele lørdag med vondt hals og kvalme, men var heldigvis mye bedre i går! Hvis ikke hadde jeg også blitt hjemme i dag.
Jeg føler akkurat det samme. Blir både glad og bekymret hver gang jeg kjenner en symptom. Er jo så mange av de som både kan være tegn på graviditet og på at noe har gått galt. Så det er ikke lett å være rolig. Hver gang en av symptomene blir litt «lettere» eller borte en dag så blir jeg redd. Roet meg litt ned etter jeg tok digital test og fikk 3+, og tror det blir bedre hvis alt er bra på TUL om 1,5 uke! Jeg var ikke forberedt på at disse ukene skulle være så opp og ned og føles så utrolig trege. Det er godt å å dele med dere her siden ingen andre vet og jeg blir helt gal av dette.Vet jeg har lett for å bekymre meg for ting men disse ukene her har vært en berg og dalbane av bekymringer altså.
Tidligere i dag kjente jeg mye i korsryggen og strekkinger i magen og var bekymret for det. Nå kjenner jeg ingenting i det hele tatt i magen, men har bare kjempeømme pupper. I går kveld kjente jeg myye nedover i bena. Og sånn går det hver dag, uansett hva jeg kjenner eller ikke kjenner ligger bekymringene der. Forhåpentligvis vil det roe seg etter ultralyd, som nå faktisk er bare en uke til!
Får vel litt annet perspektiv på det nå.
Det tar på for kroppen å produsere ett nytt menneske altså