Flere enn meg som får vondt under foten for tida? Klarer ikke gå rundt lange tida før det kjennes ut som føttene er flatklemte
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Har det akkurat likedan. (Kjennes ut som flate vannføtter innimellom[emoji85][emoji28]) Merker stor forskjell på om har sko med gode såler i, da blir det ikke like hardt til føttene[emoji106]Flere enn meg som får vondt under foten for tida? Klarer ikke gå rundt lange tida før det kjennes ut som føttene er flatklemte
Åh så kjipt, god bedring!Klager på forkjølelsen som slår meg helt ut, nesen renner, halsen snører seg, ørene er vonde og jeg hoster til jeg kaster opp. Måtte det gi seg snart
Jeg og. Kjente tidligere idag at beina bare vokstePlutselig fått masse vann i føttene [emoji58] hadde det forrige svangerskap også, men ikke hatt det så langt denne gangen. Var så fornøyd, så skuffelsen ble stor når det kom masse vann nå.
Halsbrann - kan man få hull på spiserøret pga det? Kjennes iallfall sånn ut. Blææh.
Klager litt på at jeg aldri kan gå ut døren lengre uten å bekymre meg for om det er et toalett i nærheten. Tør ikke ta bussen hvis det ikke er do, og får angst av å reise i bil. Hilsen en som tisser i gjennomsnitt 3 ganger i timen
Kjenner meg igjen fra sist... var nesten helt fri for bekymringer med nr 1 mens jeg hadde ganske angst med nr 2 (dog mest etter hun var født)... ville snakket med jordmor om dette, det kan være tegn på depresjon. Jeg måtte få hjelp til å håndtere tankene og følelsene til slutt, ble henvist av hs til lavterskeltilbud.Jeg går rundt med en konstant redsel for at babyen min skal komme dødfødt kjenner liv hver dag, men allikevel har jeg hengt meg oppi dette. Er mitt andre barn og med den første tok jeg det for gitt at alt skulle gå bra. Nå derimot så er jeg livredd. På kvelden ligger jeg å ser for meg ulike scenarioer og hvem jeg må ringe til, når må jeg tilbake på jobb igjen osv.. sikkert en irrasjonell frykt, men skikkelig slitsomt..
I hele sommer har vi hatt besøk fordi vi har fått ny leilighet og kan ta imot overnattingsgjester. Får ikke gjort ferdig babyrommet da det brukes som soverom for gjestene. Og nå skal vi huse familien hans nok engang (skilsmissebarn med to familier) fram til neste uke. Mulig jeg er veldig usporty, men det blir for mye for meg, spesielt med tanke på at vi sikkert må gjennom samme dansen når ungen kommer om ikke så lenge. Jeg syns også det blir for mye mas, når jeg blir sliten blir jeg også stille, og det tror jeg de merker. Det hyles, krangles, bråkes og styres, da den ene broren er 12 år, og i dag skal vi ut og spise middag med de, det er et veldig hyggelig initiativ det altså, men jeg vil bare være hjemme og få litt ro... jeg tror ikke jeg makter besøk når ungen kommer.