Klagetråd

..Det er ille når det er ubehagelig å tisse fordi du er så øm "der nede", at det føles ut som du har blitt sparket eller akkurat født :O Lurer på hva det kommer av..
Samme her. Tok det opp med fødselslege på onsdag og det var helt vanlig. Spesielt som flergangsfødende. Ikke alltid jeg klarer å tømme alt heller, må vugge litt, løfte magen litt, eller ta en pause og opp og gå, før jeg får til litt til, og litt til. Mye nedpress som gjør det, ting kommer i klem og hele "utstyret" blir bare ømt og føles herpa :-P Frustrerende!

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Bare lyst å grine i dag.. Har følelsene utenpå.. Men orker ikke la det flyte. Er hos foreldrene mine og de har besøk av fetteren min. Føler meg så ensom på en måte. Ingen som forstår hvor tung jeg er i kroppen og hvor slitsomt alt er. Å hvor lei jeg er av å måtte spør om hjelp til alt mulig. Jeg har så lyst å dra på butikken å kjøpe noe godt. Men orker ikke å kjøre eller gå. Alt er så vondt.
 
Bare lyst å grine i dag.. Har følelsene utenpå.. Men orker ikke la det flyte. Er hos foreldrene mine og de har besøk av fetteren min. Føler meg så ensom på en måte. Ingen som forstår hvor tung jeg er i kroppen og hvor slitsomt alt er. Å hvor lei jeg er av å måtte spør om hjelp til alt mulig. Jeg har så lyst å dra på butikken å kjøpe noe godt. Men orker ikke å kjøre eller gå. Alt er så vondt.

Sender deg en varm klem <3
 
Akkurat nå føles alt så forbanna kjipt og urettferdig. Hater hele livssituasjonen vår akkurat nå. Hater at jeg må være sterk å holde ut alene her. Det eneste jeg vil er å være hjemme med samboeren min.. venter bare på at jeg skal bryte sammen eller bli gal, eller begge deler.
 
Ugh. Kvalm og klør og får ikke sove..
 
Akkurat nå føles alt så forbanna kjipt og urettferdig. Hater hele livssituasjonen vår akkurat nå. Hater at jeg må være sterk å holde ut alene her. Det eneste jeg vil er å være hjemme med samboeren min.. venter bare på at jeg skal bryte sammen eller bli gal, eller begge deler.
Neida det gjør du ikke! Håper dere får ordnet opp fort:)
 
Akkurat nå føles alt så forbanna kjipt og urettferdig. Hater hele livssituasjonen vår akkurat nå. Hater at jeg må være sterk å holde ut alene her. Det eneste jeg vil er å være hjemme med samboeren min.. venter bare på at jeg skal bryte sammen eller bli gal, eller begge deler.
Huffda! Nå vet ikke jeg hvordan ståa er eller hva som skjer i livet deres/hvorfor dere ikke er hjemme sammen, men jeg håper det ordner seg. Ikke greit å gå med en slik belastning/bekymring som høygravid, så jeg håper du har noen å snakke med. Det er viktig å få utløp for sine følelser, og kanskje er det lurt å velge en utenfor vennekrets og familie, feks fastlege, jordmor, helsesøster.
Du kommer nok ikke til å bryte sammen selv om det kanskje føles sånn. Selv om hormonene herjer i kroppen og gjør oss litt hudløse, så er vi inners inne sterke som krutt for å skjerme den lille i magen ;-)
Sender deg en klem

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Tror jeg har fått "fake isjas"... :/

Jeg har fått tilbake min "ekte" og på begge sider! Døøødens :( har hatt fri fra det siden en stund før jeg ble gravid. Men nå er det tilbake til fult. Går helt ned i føttene. Kjempe vondt. Så føler virkelig med deg!
 
Huffda! Nå vet ikke jeg hvordan ståa er eller hva som skjer i livet deres/hvorfor dere ikke er hjemme sammen, men jeg håper det ordner seg. Ikke greit å gå med en slik belastning/bekymring som høygravid, så jeg håper du har noen å snakke med. Det er viktig å få utløp for sine følelser, og kanskje er det lurt å velge en utenfor vennekrets og familie, feks fastlege, jordmor, helsesøster.
Du kommer nok ikke til å bryte sammen selv om det kanskje føles sånn. Selv om hormonene herjer i kroppen og gjør oss litt hudløse, så er vi inners inne sterke som krutt for å skjerme den lille i magen ;-)
Sender deg en klem

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app

Takk :) Jeg har folk rundt meg og har noen å prate med. Det har skjedd en del ting hjemme og hvorfor ting har blitt sånn som det har blitt er en ganske lang og komplisert historie. Men jeg har trua på at ting kommer til å ordne seg, er bare veldig kjip situasjon å sitte oppi akkurat nå :)
 
Jeg har fått tilbake min "ekte" og på begge sider! Døøødens :( har hatt fri fra det siden en stund før jeg ble gravid. Men nå er det tilbake til fult. Går helt ned i føttene. Kjempe vondt. Så føler virkelig med deg!
Oh! Håper jeg ikke har fått ekte. Mange i familien som har det. Men leste meg fram i går til at det kunne være sånn fake.. hadde et lignende navn. Det kom gjerne fra bekkenplager. Noe som jeg sliter veldig med. Spesielt i det siste. Og jeg kunne krysse av for nesten alle punkter på symptomer lista. Men nå er jeg totalt sofa/sengeliggende. Og det er 4 uker til termin.

Vondt å stå, sitte, gå..

Du som er "pro" har du noen tips? Tips for å lindre eller for å være litt oppegående?

Legen får vel ikke gjort noe uansett? Tror jeg ikke gidder å kontakte ham.

Håper det gir seg hos deg etter fødselen. Håper virkelig det slipper snart. Dette var noe av det værste jeg har opplevd. Nå forstår jeg virkelig folk med isjas.
 
Jeg må bare klage litt.. Eller MYE. Svigermor er hos bestemoren til mannen idag til imorgen, så da skal selvfølgelig jentungen og mannen på middag der i dag. Jeg kunne tenkt meg å være med jeg også, men vet rett og slett ikke om jeg tør.. Da bestemoren ikke vet noe om graviditeten. Mannen har kontakt med bestemoren sin daglig, men har ikke tørt å si noe til henne, pga henne alltid skal fortelle han hva han skal gjøre i livet, hva som er best, hva han skal bruke pengene sine/våres på,o.l. Hvis han ikke hører etter blir henne veldig grinete og det har han ikke orket.. Selv føler jeg meg "gjemt" og synes det er trist at jeg ikke kan være med pga det, eller jeg kan.. Men det ender vel med at jeg sitter der å får kjeft av bestemoren. Uff... :(
 
Oh! Håper jeg ikke har fått ekte. Mange i familien som har det. Men leste meg fram i går til at det kunne være sånn fake.. hadde et lignende navn. Det kom gjerne fra bekkenplager. Noe som jeg sliter veldig med. Spesielt i det siste. Og jeg kunne krysse av for nesten alle punkter på symptomer lista. Men nå er jeg totalt sofa/sengeliggende. Og det er 4 uker til termin.

Vondt å stå, sitte, gå..

Du som er "pro" har du noen tips? Tips for å lindre eller for å være litt oppegående?

Legen får vel ikke gjort noe uansett? Tror jeg ikke gidder å kontakte ham.

Håper det gir seg hos deg etter fødselen. Håper virkelig det slipper snart. Dette var noe av det værste jeg har opplevd. Nå forstår jeg virkelig folk med isjas.

Ja det er fælt. Ikke noe å si på det. Er jo så konstant også. Jeg sliter mest når jeg går og står. Og om natten når jeg ligger på sidene.

Lindrer veldig med massasje på dagen hvertfall. Fikk jo en skikkelig god massasjepute av sambo. Å den er himmelsk. Ellers er det ikke så mye man kan gjøre. Har tatt smertestillende for å få litt fred før jeg ble gravid. Men det har slutta å ta smertene.

Tenker bare at det er godt man snart er ferdig, å vi må bare psyke oss opp og forberede oss på at disse siste ukene kommer til å bli tunge å harde. Å at ting vi hadde tenkt vi skulle klare ikke er vitsi å tenke på nå.

Heldigvis flytter jeg hjem til foreldrene mine ca 12 Desmber. Å mamma er god å ha. Da hun også var veldig plaga med bekken og rygg med oss. Så får mye forståelse å hjelp. Men føler at sambo å pappa bare tror jeg syter å klager. Det er utrolig frustrerende!
 
Er så DRITTLEI syke barn.... Måtte bare få det ut....
 
Ja det er fælt. Ikke noe å si på det. Er jo så konstant også. Jeg sliter mest når jeg går og står. Og om natten når jeg ligger på sidene.

Lindrer veldig med massasje på dagen hvertfall. Fikk jo en skikkelig god massasjepute av sambo. Å den er himmelsk. Ellers er det ikke så mye man kan gjøre. Har tatt smertestillende for å få litt fred før jeg ble gravid. Men det har slutta å ta smertene.

Tenker bare at det er godt man snart er ferdig, å vi må bare psyke oss opp og forberede oss på at disse siste ukene kommer til å bli tunge å harde. Å at ting vi hadde tenkt vi skulle klare ikke er vitsi å tenke på nå.

Heldigvis flytter jeg hjem til foreldrene mine ca 12 Desmber. Å mamma er god å ha. Da hun også var veldig plaga med bekken og rygg med oss. Så får mye forståelse å hjelp. Men føler at sambo å pappa bare tror jeg syter å klager. Det er utrolig frustrerende!
Ok, nei noe smertestillende ønsker jeg ikke å ta nå. Får bare ligge da....

Har tatt på meg støttestrømper nå for å få litt sirkulasjon. Hjelper litt. Men har jo ligget hele dagen, så langt.
 
Klager over at jeg alltid er så trett!! Og pga krav i hverdagen er det nesten alltid umulig å få kvile!!!!! :(
 
Takk :) Jeg har folk rundt meg og har noen å prate med. Det har skjedd en del ting hjemme og hvorfor ting har blitt sånn som det har blitt er en ganske lang og komplisert historie. Men jeg har trua på at ting kommer til å ordne seg, er bare veldig kjip situasjon å sitte oppi akkurat nå :)

Ja det forstår jeg. Håper det ordner seg og at alt blir bra igjen, og godt at du har noen rundt deg som du kan støtte deg på. Ønsker deg alt godt :-)

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Jeg må bare klage litt.. Eller MYE. Svigermor er hos bestemoren til mannen idag til imorgen, så da skal selvfølgelig jentungen og mannen på middag der i dag. Jeg kunne tenkt meg å være med jeg også, men vet rett og slett ikke om jeg tør.. Da bestemoren ikke vet noe om graviditeten. Mannen har kontakt med bestemoren sin daglig, men har ikke tørt å si noe til henne, pga henne alltid skal fortelle han hva han skal gjøre i livet, hva som er best, hva han skal bruke pengene sine/våres på,o.l. Hvis han ikke hører etter blir henne veldig grinete og det har han ikke orket.. Selv føler jeg meg "gjemt" og synes det er trist at jeg ikke kan være med pga det, eller jeg kan.. Men det ender vel med at jeg sitter der å får kjeft av bestemoren. Uff... :(

Huffda. Det var en kinkig situasjon. Det er så trasig når innblanding fører til slike situasjoner. Men i det store og hele har vel uansett ikke bestemora noe hun skulle ha sagt, og burde jo bli glad for å få oldebarn? Det kan jo ikke holdes hemmelig for alltid, og ungen kommer jo snart. Han burde jo ikke gjemme deg og heller ikke trenge å skjule at han stifter familie. Du skal iallefall ikke risikere å få kjeft og hsn burde jo med stolthet fortelle gladnyheten og ikke bry seg om eventuelle meninger hun måtte ha om det. Skjønner det er vanskelig for deg dette, ja.

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Har vondt i ryggen og vondt i bekkenet i dag. Føler også at all energien er borte. Ligger på sofaen og slapper av, men burde egentlig ryddet.
 
Jeg må bare klage litt.. Eller MYE. Svigermor er hos bestemoren til mannen idag til imorgen, så da skal selvfølgelig jentungen og mannen på middag der i dag. Jeg kunne tenkt meg å være med jeg også, men vet rett og slett ikke om jeg tør.. Da bestemoren ikke vet noe om graviditeten. Mannen har kontakt med bestemoren sin daglig, men har ikke tørt å si noe til henne, pga henne alltid skal fortelle han hva han skal gjøre i livet, hva som er best, hva han skal bruke pengene sine/våres på,o.l. Hvis han ikke hører etter blir henne veldig grinete og det har han ikke orket.. Selv føler jeg meg "gjemt" og synes det er trist at jeg ikke kan være med pga det, eller jeg kan.. Men det ender vel med at jeg sitter der å får kjeft av bestemoren. Uff... :(
Oi! Det må jeg si var en veldig spesiell situasjon :eek:
Er det ikke bedre at hun får vite det nå enn når babyen er her?
 
Back
Topp