Klagemur

[MammaMaya]

Tidenes kløne! Har laget karamellpudding til i morgen. Og når jeg skulle ta den ut av ovnen så glapp jeg formen med kokende vann i... så jeg fikk kokende vann over hele foten. Så da sitter jeg her da, med frosne erter på foten

 

[Månen]

Tidenes kløne! Har laget karamellpudding til i morgen. Og når jeg skulle ta den ut av ovnen så glapp jeg formen med kokende vann i... så jeg fikk kokende vann over hele foten. Så da sitter jeg her da, med frosne erter på foten

Ååå neeeeii! Det hørtes super vondt ut! Heldigvis var det formen med vann og ikke karamellpuddingen du glapp nå kan du i hvert fall trøstespise pudding. Håper du ikke får brannsår da!

 

[MammaMaya]

Ååå neeeeii! Det hørtes super vondt ut! Heldigvis var det formen med vann og ikke karamellpuddingen du glapp nå kan du i hvert fall trøstespise pudding. Håper du ikke får brannsår da!

Jeg liker ikke karamellpudding engang Men jeg reddet den og ofret foten Tror det blir noen blemmer oppå foten... menmen. Da har jeg iallfall en god unnskyldning for å ikke være med i alpinbakken i morgen Viktig å se det positive i ting...

 

[Mammmak]

Tidenes kløne! Har laget karamellpudding til i morgen. Og når jeg skulle ta den ut av ovnen så glapp jeg formen med kokende vann i... så jeg fikk kokende vann over hele foten. Så da sitter jeg her da, med frosne erter på foten

Auuuu

 

[Månen]

Jeg liker ikke karamellpudding engang Men jeg reddet den og ofret foten Tror det blir noen blemmer oppå foten... menmen. Da har jeg iallfall en god unnskyldning for å ikke være med i alpinbakken i morgen Viktig å se det positive i ting...

Bra du ser det positive i ting du får ta deg en rolig og koselig dag mens de andre sliter i bakken. Haha

 

[Mammmak]

Klager over at jeg er så sykt skuffet over reaksjonen til samboer over nyheten ved graviditeten. Han sier han er glad men han virker ikke det. Greit det bare er noen få dager siden positiv test og jeg har jobbet mye og han ikke har vert i form. Men etter et svangerskap tidligere der jeg var alene helt fra start og så ensom i alt var det bare ikke sånn jeg så for meg at dette skulle bli… mulig jeg legger mye forventninger i det på grunn av den erfaringen, men jeg blir bare så skuffet

 

[MammaMaya]

Klager over at jeg er så sykt skuffet over reaksjonen til samboer over nyheten ved graviditeten. Han sier han er glad men han virker ikke det. Greit det bare er noen få dager siden positiv test og jeg har jobbet mye og han ikke har vert i form. Men etter et svangerskap tidligere der jeg var alene helt fra start og så ensom i alt var det bare ikke sånn jeg så for meg at dette skulle bli… mulig jeg legger mye forventninger i det på grunn av den erfaringen, men jeg blir bare så skuffet

Jeg forstår deg Jeg tror disse mennene reagerer på en litt annen måte enn oss. Min sier han gleder seg, dette var sterkt planlagt og ønsket fra oss begge. Men ser ikke de følelsene i ansiktet hans som jeg kjenner inni meg. Og som jeg lever ut med bittesmå babyplagg, nye tester, nedtelling osv. Er nok litt uvirkelig for dem enda. De kjenner ikke ting på kroppen slik vi gjør. Og min sier selv han avventer til vi er litt lengre på vei. Han har vært igjennom å miste med tidligere kjærester, og en kjæreste som tok abort mot hans vilje. Så jeg forstår jo hvorfor han reagerer som han gjør. Jeg er jo så full I sommerfugler og han er helt vanlig samtidig er han den som ikke klarer å holde kjeft... jeg har sagt det til en venninne liksom... han har fortalt det til 7-8 kompiser pluss foreldrene som avslørte det litt selv... så jeg får tolke det som at han gleder seg mer enn han gir uttrykk for.

 

[Sprettball1]

Tenkte d va lurt å ignorere kvalmen, og rydde maaasse!
Kunne jo være at det var noe jeg innbilte meg...
Well, d va en dårli idé Nå er jeg stuck til sofaen en times tid.

 

[Sprettball1]

Klager over at jeg er så sykt skuffet over reaksjonen til samboer over nyheten ved graviditeten. Han sier han er glad men han virker ikke det. Greit det bare er noen få dager siden positiv test og jeg har jobbet mye og han ikke har vert i form. Men etter et svangerskap tidligere der jeg var alene helt fra start og så ensom i alt var det bare ikke sånn jeg så for meg at dette skulle bli… mulig jeg legger mye forventninger i det på grunn av den erfaringen, men jeg blir bare så skuffet

min mann er heller ikke så gira som meg, men prater litt om fremtid med baby osv. Tror og at det blir mer virkelighetsfjernt for dem enn oss.

 

[Kiwikiwi]

Spotting og ein del mensverk i dag på 4+2, same dag som kjemisk starta sist. Så klager vel litt over at eg ikkje trur dette går vegen likevel

 

[1984håp]

Jeg liker ikke karamellpudding engang Men jeg reddet den og ofret foten Tror det blir noen blemmer oppå foten... menmen. Da har jeg iallfall en god unnskyldning for å ikke være med i alpinbakken i morgen Viktig å se det positive i ting...

God bedring!!!

 

[1984håp]

Supertett i det ene neseboret hele natta, og skikkelig tørr i halsen (sikkert fordi jeg må ha pusta mye med munnen). Sover vanligvis tungt og uforstyrra, men våkna flere ganger pga nesen og tørrhoste, og var oppe i firetida for å tisse.

 

[MammaMaya]

God bedring!!!

Takk Det går heldigvis bedre enn ventet. Men jeg skal bruke det som unnskyldning for alt det er verdt. Er redd for å stå på slalåm selv om jeg sikkert kan det så lenge jeg tar det rolig. Men vil ikke risikere noe, og det er ikke ungdommene mine vandt til. Så greit med noen blemmer på fotbladet

 

[Månen]

Klager over at jeg er så sykt skuffet over reaksjonen til samboer over nyheten ved graviditeten. Han sier han er glad men han virker ikke det. Greit det bare er noen få dager siden positiv test og jeg har jobbet mye og han ikke har vert i form. Men etter et svangerskap tidligere der jeg var alene helt fra start og så ensom i alt var det bare ikke sånn jeg så for meg at dette skulle bli… mulig jeg legger mye forventninger i det på grunn av den erfaringen, men jeg blir bare så skuffet

Skjønner det er vanskelig når reaksjonen er annerledes enn du hadde håpet på og hadde ønsket. Nå har jeg ingen mann men ei dame men vi begge to kjenner at vi ikke tør å glede oss enda. Vi snakker om graviditeten og sånn men vi er veldig redde for at det går feil og syns det er for tidlig å snakke om graviditeten som et faktum om du skjønner. Det føles heller ikke helt reelt ut. Så ja, kanskje er det slik for mannen din også?

 

[Månen]

Spotting og ein del mensverk i dag på 4+2, same dag som kjemisk starta sist. Så klager vel litt over at eg ikkje trur dette går vegen likevel

Åå nei la oss håpe det ikke fortsetter og at du bare har litt såre slimhinner eller noe sånt

 

[En-liten-til]

Spotting og ein del mensverk i dag på 4+2, same dag som kjemisk starta sist. Så klager vel litt over at eg ikkje trur dette går vegen likevel

Ånei, krysser fingrene for at det går bra!

En solskinnshistorie:
Jeg spotter aldri til vanlig. Da jeg var rundt 4+0 sist gang jeg var gravid begynte jeg å spotte. Heldigvis ga det seg, og resultate ble 4,5 år nå i jula
Jordmor sa til meg at det var like vanlig å spotte som å ikke spotte.

 

[MammaMaya]

Spotting og ein del mensverk i dag på 4+2, same dag som kjemisk starta sist. Så klager vel litt over at eg ikkje trur dette går vegen likevel

Ånei Krysser fingre for at det kommer til å gå bra

 

[Mammmak]

Jeg forstår deg Jeg tror disse mennene reagerer på en litt annen måte enn oss. Min sier han gleder seg, dette var sterkt planlagt og ønsket fra oss begge. Men ser ikke de følelsene i ansiktet hans som jeg kjenner inni meg. Og som jeg lever ut med bittesmå babyplagg, nye tester, nedtelling osv. Er nok litt uvirkelig for dem enda. De kjenner ikke ting på kroppen slik vi gjør. Og min sier selv han avventer til vi er litt lengre på vei. Han har vært igjennom å miste med tidligere kjærester, og en kjæreste som tok abort mot hans vilje. Så jeg forstår jo hvorfor han reagerer som han gjør. Jeg er jo så full I sommerfugler og han er helt vanlig samtidig er han den som ikke klarer å holde kjeft... jeg har sagt det til en venninne liksom... han har fortalt det til 7-8 kompiser pluss foreldrene som avslørte det litt selv... så jeg får tolke det som at han gleder seg mer enn han gir uttrykk for.

Det er litt godt å høre det er flere som føler det slik. Da er det kanskje ikkje så unormalt! Men bare disse mannfolka som er litt annerledes. Jeg har vert overbevist om at han har angret på at vi har prøvd..

 

[Mammmak]

min mann er heller ikke så gira som meg, men prater litt om fremtid med baby osv. Tror og at det blir mer virkelighetsfjernt for dem enn oss.

Ja det kan jo og vere. De blir jo litt mer på utsiden. På mangen måter skjer det mer med oss enn med dem!

 

[Mammmak]

Skjønner det er vanskelig når reaksjonen er annerledes enn du hadde håpet på og hadde ønsket. Nå har jeg ingen mann men ei dame men vi begge to kjenner at vi ikke tør å glede oss enda. Vi snakker om graviditeten og sånn men vi er veldig redde for at det går feil og syns det er for tidlig å snakke om graviditeten som et faktum om du skjønner. Det føles heller ikke helt reelt ut. Så ja, kanskje er det slik for mannen din også?

Ja det kan godt vere. Jeg sa jeg fortalte det til en venninne, og han svart med «er det ikke litt tidlig enda? Tenk om noe går galt?»