Er så sliten nå, så har skulka jobb i to dager (har fri i dag). Skal på jobb i morgen, men kjenner at jeg gruer meg veldig. Har jo vært hjemme med barna mine og sambo har perm nå. Har sovet lenge og han har tatt alt med barna, men likevel er jeg sliten. Sitter og gråter, når jeg skriver nå. Jenta mi kom å spurte etter noe, men jeg har ikke tålmodighet til å høre på... Vet jeg burde vært sykemeldt, for det er jo ikke rikitg å skulke jobb eller å måtte sove to timer når man kommer hjem etter jobb. Men jeg synes det er så vanskelig å snakke med legen min, for det jeg sier går ikke inn. I første svangerskap prøvde jeg å si fra, men hun bare avfeide meg. I forrige svangerskap var jeg også sliten, men da kom det mest mot slutten. Likevel unngikk jeg å gå til legen, for jeg visste at jeg ikke ville komme noen vei. Resultatet var at jeg var så sliten de to første ukene i mammaperm, at jeg bare lå rett ut i senga. [&o] Jeg må nok snakke med henne likevel, men det er så jævlig kjipt når man føler man snakker til en lukket dør. [:(]