Klage klage (litt lang)...

Tove_84

Tove_84

Gift med forumet
Jeg er så irritert på han som liksom skal bli faren til babyen jeg bærer på! Han er så vanvittig barnslig for tiden at jeg seriøst ikke fatter hva jeg så i han altså.
Det å snakke med han er en ting, går fint an å snakke med han. Men IKKE om de tingene jeg har behov for å snakke med han om.
Jeg sendte melding til han for et par dager siden og spurte han om noe ting som foreldrene hans skal komme med til babyen. Prøvde å fortelle han at de vil jeg helst ha før babyen kommer, og det er jo nå snart det. Fikk bare til svar om at han skulle ringe meg i går.
Så ringte han i går da, og begynte å mase om alt mellom himmel og jord. Men absolutt ikke om de tingene han skulle snakke om. Måtte spørre og grave helt til jeg fikk ut av han at han hadde ikke fått snakket med foreldrene ennå. Kunne han ikke bare sagt det? var jo derfor han skulle ringe.
Han maste i et helt kvarter, om alt mulig. Om søsteren, og seg selv og bilen sin. osv. Alt annet enn babyen han snart skal bli far til. Det sårer meg så vanvittig. Driter i om han ikke bryr seg om meg, men han kan da vise litt interesse for barnet vel?!! er det så vanskelig!?
Det er vel rundt 6 uker siden jeg flyttet, og på den tiden har han ikke spurt om barnet EN gang. Ikke en gang!! Han vet at jeg er mye bekymret og sånn, koster det virkelig så mye å spørre hvordan det går med barnet?
Føler at han absolutt ikke bryr seg! hva for en far blir dette her liksom?
Alle sier at han sikkert ikke spør for han sikkert har vanskelig for å snakke med meg. Men det kan ikke være grunnen. For da hadde han vel ikke klart å ringe og snakke om alt annet vel??

vet ikke hva jeg skal gjøre altså. Blir så fortvilet! Håper virkelig det ordner seg. Vil jo at han skal være med ungen sin. Han er jo trossalt faren..

Huff ble litt langt dette, måtte bare få det ut..
 
Eg forstår din frustrasjon. Men det blir helt sikkert mer virkelig for han etter at barnet er født skal du se! Kanskje han ikke helt vet hvordan han skal håndtere alt det nye? Når han ser vidunderet, og han har et konkret menneske å prate om, så vil det nok bli noe helt annet [:)] la tvilen komme han til gode en liten stund til? Håper på det beste for deg og den lille! Lykke til!!! Krysser fingrer og tær for deg!
 
ORIGINAL: MsMarte

Håper og x fingrene for han får opp øynenen sine snart! Om ikke at det går opp for han mer når bebisen er født!
*trøsteklemme*

 
signerer denne
 
Helt enig i det maiblomst sier her! Mannfolk er rare til tider. Tror det er litt uvirkelig for dem at det faktisk er en levendes baby vi har i magen.. De har jo langt ifra det forholdet og opplevelsen som vi har som bærer dette barnet! Jeg snakker utifra egne erfaringer her. Min mann må liksom ha barnet i armene sine før det virkelig går opp for ham liksom. Det kan virke sånn iallefall.. Det kommer seg nok skal du se. Masse lykke til! Ikke lenge igjen nå [:)][:)] Klemmer fra meg [:D]
ORIGINAL: maiblomst

Eg forstår din frustrasjon. Men det blir helt sikkert mer virkelig for han etter at barnet er født skal du se! Kanskje han ikke helt vet hvordan han skal håndtere alt det nye? Når han ser vidunderet, og han har et konkret menneske å prate om, så vil det nok bli noe helt annet [:)] la tvilen komme han til gode en liten stund til? Håper på det beste for deg og den lille! Lykke til!!! Krysser fingrer og tær for deg!
 
Det virker som han ikke har noe problem med å snakke med deg om alt mulig, men det virker som han kanskje unngår å snakke om babisen og situasjonen. Det er jo fullt mulig at han trenger å få ting litt på avstand nå før babyen er her, og at han da endrer holdning!! Jeg ville avventet litt til og sett hvordan det blir. Samtidig skjønner jeg godt at du vil ha tingene fra foreldrene hans i hus før babyen kommer. Er ikke slik at du kan ringe de selv og spørre forsiktig om det?? Sender deg en stor trøsteklem!!
 
ORIGINAL: Bøllefrøet 16.05.07

Det virker som han ikke har noe problem med å snakke med deg om alt mulig, men det virker som han kanskje unngår å snakke om babisen og situasjonen. Det er jo fullt mulig at han trenger å få ting litt på avstand nå før babyen er her, og at han da endrer holdning!! Jeg ville avventet litt til og sett hvordan det blir. Samtidig skjønner jeg godt at du vil ha tingene fra foreldrene hans i hus før babyen kommer. Er ikke slik at du kan ringe de selv og spørre forsiktig om det?? Sender deg en stor trøsteklem!!

 
 
Ja det er akkurat det jeg tror han gjør. Unngår å snakke om babyen og alt i forbindelse med den..
Får la det gå litt tid til tenker jeg. Å se om det skjer noe mer med de tingene. Er jo ennå noen uker igjen, men tiden går fort..
Takk!
 
ORIGINAL: maiblomst

Eg forstår din frustrasjon. Men det blir helt sikkert mer virkelig for han etter at barnet er født skal du se! Kanskje han ikke helt vet hvordan han skal håndtere alt det nye? Når han ser vidunderet, og han har et konkret menneske å prate om, så vil det nok bli noe helt annet [:)] la tvilen komme han til gode en liten stund til? Håper på det beste for deg og den lille! Lykke til!!! Krysser fingrer og tær for deg!

 
 
Ja jeg håper han vil bedre seg da.. Kan jo egentlig forstå at det ikke er så lett for han, men allikevel er det veldig vanskelig for meg.. Vil jo så gjerne at han skal bry seg... Men han gjør gjerne det innerst inne..
Tror jeg får vente å se jeg..
Iallefall til etter babyen er kommet[:)]
Takk!
 
Han bryr seg nok[:)] Men det virker somom han sirkler litt rundt grøten i og med at han maser om ALT mulig annet mellom himmel og jord!
Tvangs-informer han litt om hvordan du har det og hva som skjer i kroppen din. Det gjør eg når det må til, og det viser seg at de vil vite [:)] Eg får ingen spørsmål av mannen min eg heller, men eg maser om det til stadighet allikevel [;)] Da kommer det noen spørsmål av og til...
 
Han brydde seg mer når jeg bodde samme med han da.. ikke mye, men mer enn nå.. tror jeg da.. visst ikke det bare var meg som maste om det hele tiden:P
Etter at jeg flyttet har han kun snakket om seg og sin familie. Som om de er så mye bedre og viktigere enn alt annet.. flere enn meg som merket det..
kanskje han skal straffe meg for at jeg flyttet fra han?? ikke vet jeg!
huff..
masse styr dette her.. håper det ordner seg til slutt..
Orker ikke å ringe til han hele tiden å mase om meg heller.. huff.. jaja
 
ORIGINAL: jonesie

Det var ikke morsomt å finne deg her inne pga et slikt innlegg tove (sweetgirlie her), men disse gutta er virkelig vakselig å forstå seg på. Kanskje han vil inkludere deg i livet sitt fortsatt, kanskje han tenker du er lei babysnakk, noen menn er rett og slett rare på steder der det gjelder å være rett på sak. Høres ut som om han er en som hopper litt rundt grøten istedenfor å snakke om smøret...

Men du... BRA at du flyttet vekk fra han!

 
 
hei hei=)
Ja skjønner meg ikke mye på han her altså! Og det sårer meg så vanvittig at han er sånn!
Kan vel ikke gjøre så mye annet enn å håpe på at han bedrer seg etter at babyen kommer!
 
Ja tror nok jeg gjorde det rette ved å flytte. Hadde ikke klart å ha det sånn jeg hadde det. det hadde ikke gjort ting bedre altså
 
ORIGINAL: MsMarte

Håper og x fingrene for han får opp øynenen sine snart! Om ikke at det går opp for han mer når bebisen er født!
*trøsteklemme*

 
signerer denne! Blir så provosert av å høre sånt, håper inderlig det retter på seg![:'(]
 
Takk!
jeg håper det gjør det!!
 
Kan jeg spørre hva som har gjort at dere har valgt å ikke være sammen lenger? Litt spesielt å finne ut av det akkurat i denne tiden liksom...eller? Unnskyld hvis det var et frekt spørsmål [:D]
 
ORIGINAL: jealie24

Kan jeg spørre hva som har gjort at dere har valgt å ikke være sammen lenger? Litt spesielt å finne ut av det akkurat i denne tiden liksom...eller? Unnskyld hvis det var et frekt spørsmål [:D]

 
 
Hihi, bare til å spørre det vet du[:D]
 
Jeg klarte det rett og slett ikke mer. Orket han ikke. Han var ikke noe snill. Alt jeg gjorde var gale, bare klaget uansett. Kunne gå dagesvis å nekte å snakke til meg, og når han ville noe så skrev han lapper istede.
Han  ble sur og skrek for alt, sto to cm fra fjeset mitt og brølte.
Orket han ikke mer. Gråt hver eneste dag, hadde det absolutt ikke godt..
Alt toppet seg til slutt. Klarte ikke mer. Sa til han at han måtte gi seg ellers  så kom jeg til å flytte, da bare lo han og sa det tør du ikke..
Jeg turde.
Måtte bare gjøre det. Vil ikke at en unge skal vokse opp i det huset der! Ikke når han holdt på sånn!
 
ORIGINAL: MsMarte

ORIGINAL: Tove_84

ORIGINAL: jealie24

Kan jeg spørre hva som har gjort at dere har valgt å ikke være sammen lenger? Litt spesielt å finne ut av det akkurat i denne tiden liksom...eller? Unnskyld hvis det var et frekt spørsmål [:D]



Hihi, bare til å spørre det vet du[:D]

Jeg klarte det rett og slett ikke mer. Orket han ikke. Han var ikke noe snill. Alt jeg gjorde var gale, bare klaget uansett. Kunne gå dagesvis å nekte å snakke til meg, og når han ville noe så skrev han lapper istede.
Han  ble sur og skrek for alt, sto to cm fra fjeset mitt og brølte.
Orket han ikke mer. Gråt hver eneste dag, hadde det absolutt ikke godt..
Alt toppet seg til slutt. Klarte ikke mer. Sa til han at han måtte gi seg ellers  så kom jeg til å flytte, da bare lo han og sa det tør du ikke..
Jeg turde.
Måtte bare gjøre det. Vil ikke at en unge skal vokse opp i det huset der! Ikke når han holdt på sånn!


Du gjorde det rette Tove!
Du er ei sterk jente, så dette kommer du nok gjennom! Selv om det sikkert er tøfft til tider!!

sende masse ståpå-støv[:)]

 
 
Takk for  det[:)]
 
Huff, så kjedelig å høre at du har det vondt, Tove![&:][:(] Høres ut som du gjorde det rette med å flytte bort fra han hvertfall!! Et barn har ikke godt av å vokse opp i slike hjem, det er jeg overbevist om!!
Håper han skjerper seg og at han viser at han kan ta ansvar og gi kjærlighet til barnet sitt!! Stå på videre, Tove!! [8D] KLEM fra meg!!
 
ORIGINAL: Bennie

Huff, så kjedelig å høre at du har det vondt, Tove![&:][:(] Høres ut som du gjorde det rette med å flytte bort fra han hvertfall!! Et barn har ikke godt av å vokse opp i slike hjem, det er jeg overbevist om!!
Håper han skjerper seg og at han viser at han kan ta ansvar og gi kjærlighet til barnet sitt!! Stå på videre, Tove!! [8D] KLEM fra meg!!

 
 
Nei et barn har ikke godt av å vokse opp der det er slik. Det vil jeg ikke utsette barnet mitt for altså!
Kan vel ikke gjøre så mye annet enn å håpe på at han vil skjerpe seg. Får vente å se..
Takk for det[:)]
 
Jeg er sikker på at du og den lille får det kjempefint sammen, dere to!! [:)]
 
ORIGINAL: Tove_84

ORIGINAL: jealie24

Kan jeg spørre hva som har gjort at dere har valgt å ikke være sammen lenger? Litt spesielt å finne ut av det akkurat i denne tiden liksom...eller? Unnskyld hvis det var et frekt spørsmål [:D]



Hihi, bare til å spørre det vet du[:D]

Jeg klarte det rett og slett ikke mer. Orket han ikke. Han var ikke noe snill. Alt jeg gjorde var gale, bare klaget uansett. Kunne gå dagesvis å nekte å snakke til meg, og når han ville noe så skrev han lapper istede.
Han  ble sur og skrek for alt, sto to cm fra fjeset mitt og brølte.
Orket han ikke mer. Gråt hver eneste dag, hadde det absolutt ikke godt..
Alt toppet seg til slutt. Klarte ikke mer. Sa til han at han måtte gi seg ellers  så kom jeg til å flytte, da bare lo han og sa det tør du ikke..
Jeg turde.
Måtte bare gjøre det. Vil ikke at en unge skal vokse opp i det huset der! Ikke når han holdt på sånn!

 
 
Det skjønner jeg godt, sterkt gjort å faktisk gjennomføre det [:D]
Kanskje dette resulterer i at han etterhvert skjønner hva han har mistet, og blir en ny bedre type, så ender dere opp sammen igjen [;)] hvem vet...
 
ORIGINAL: jealie24

ORIGINAL: Tove_84

ORIGINAL: jealie24

Kan jeg spørre hva som har gjort at dere har valgt å ikke være sammen lenger? Litt spesielt å finne ut av det akkurat i denne tiden liksom...eller? Unnskyld hvis det var et frekt spørsmål [:D]



Hihi, bare til å spørre det vet du[:D]

Jeg klarte det rett og slett ikke mer. Orket han ikke. Han var ikke noe snill. Alt jeg gjorde var gale, bare klaget uansett. Kunne gå dagesvis å nekte å snakke til meg, og når han ville noe så skrev han lapper istede.
Han  ble sur og skrek for alt, sto to cm fra fjeset mitt og brølte.
Orket han ikke mer. Gråt hver eneste dag, hadde det absolutt ikke godt..
Alt toppet seg til slutt. Klarte ikke mer. Sa til han at han måtte gi seg ellers  så kom jeg til å flytte, da bare lo han og sa det tør du ikke..
Jeg turde.
Måtte bare gjøre det. Vil ikke at en unge skal vokse opp i det huset der! Ikke når han holdt på sånn!



Det skjønner jeg godt, sterkt gjort å faktisk gjennomføre det [:D]
Kanskje dette resulterer i at han etterhvert skjønner hva han har mistet, og blir en ny bedre type, så ender dere opp sammen igjen [;)] hvem vet...

 
 
Tviler veldig sterkt på at jeg blir sammen med han igjen. skal aldri si aldri, men tviler..
Men håper han vokser på det da.. så han ikke blir sånn mot andre jenter eventuelt..
[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp