Kjenner jeg klarer ikke helt å glede meg....

Faith

Faith

Glad i forumet
Himmelbarn
Over den lille spira enda.. Flere som har det sånn?
Jeg gleder jo meg selvfølgelig til å kunne fortelle det til alle, til alle månedene jeg har framfor meg som gravid og til å få nurket i armene mine. - Men jeg er samtidig så redd! Redd for at noe er galt, redd for å få en SA eller MA. Blir ikke noe mindre engstelig når jeg leser om at så mane mister. Virker nesten som at DET er normalt? Går liksom å venter på å miste, fordi jeg tror at når andre gjør, gjør vell jeg og..?
Ingenting blir vell bedre av sånn tankegang heller.... :(

Har et barn fra før, men det er over 11 år siden jeg sist gikk gravid. Kan ikke huske jeg var så redd da... Og det gikk jo bra.. Men likevell...

Tar gjeeerne i mot noe positive ord for å få tankene i positiv retning. Håper ikke det fortsetter slik, da blir det et slitsomt svangerskap......


Aprilbaby❤️
 
Skjønner godt hvordan du har det. Jeg tenker mye mer over alle fallgruvene denne gangen enn sist. Det er jo ikke så rart når man leser om alt det triste, men jeg prøver å fortelle meg selv at sjansen for at det går bra er mye større enn det motsatte. Og vi vet jo at vi kan bære fram et barn, det har vi jo allerede gjort :-) Jeg prøver å styre unna alt det triste der ute, og bruker tiden på å tenke på alt det gode jeg kan gjøre for den lille spiren. Som sunn og god mat og hvordan jeg kan trene :-)


6. April 2013
7. April 2015
 
Jeg klarer ikke senke skuldrene i d heletatt. Har en så dårlig følelse at d er skummelt. Men tenker at det er jo ikke sååå vanlig når jeg har 2 barn som jeg ikke hadde noen problemer med under graviditeten, og nå hatt en sa/ma. Så burde jo sjansen være liten for at d skjer nå igjen siden jeg ikke mistet før eller mellom de barna jeg har??! Ikke vet jeg, prøøver finne positive tanker blant de negative, men får nok ikke ro over meg før ul er gjennomført. :-)

Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
 
Jeg har det på samme måte :/ Første gangen jeg så de to strekene tenkte jeg at jeg ikke skal glede meg eller skape forventninger. Jeg lurer hele tiden på om den dør nå eller om den er det allerede. Jeg føler meg litt patetisk når jeg bare har mistet én gang før, og så har du dem som har prøvd i to-tre år som har mistet et dusin ganger.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Har det på akkurat samme måte, drit nervøs for at det kan gå galt:(
 
Det er en veldig skummel tanke, jeg prøver å tenke at hvis det skjer, så er det en grunn til det. Da ville ikke barnet vært levedyktig utenfor livmoren...


<3 Gutt 04.02.12 <3
<3 nr.2 ventes 08.04.15 <3
 
Jeg sliter med de samme tankene denne gang.
Føler jeg har vært for heldig til nå og ikke hatt sa.
Gravid på 3pp med første. Gravid mnd før vi skulle starte for fullt med NR.2. Og gravid på 1pp nå.

Hadde tøff fødsel med nr1. Ellers har alt vært greit:)
 
Huff, sånn føler jeg det også! Tør liksom ikke glede meg over det, for jeg er så redd det skal gå galt. Håper det blir lettere når 12 uker er unnagjort, selv om det da vil være enda verre hvis det skulle gå galt! Huff, man blir jammen bekymra med alderen! Må heller prøve å fokusere på det som er, og ikke det som kan gå galt.. :rolleyes:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp