Kjenner jeg bare vil gråte...

[HeltPåTur]

Jeg har prøvd å tenke positivt med tanke på hvordan familie vil reagere på svangerskapet, selv om jeg «visste» at noen ville reagere negativt denne gangen også...

Og idag fikk jeg bekreftet det; min mor kommer IKKE til å bli glad for å høre om svangerskapet... Hun uttrykket det klart og tydelig idag.... Årh, jeg har SÅ vondt inni meg.. Skulle ønske den følelsen bare ville forsvinne! Jeg ønsker så veldig gjerne å BARE kunne glede meg, men akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke klarer å glede meg i det hele tatt..

Hvorfor klarer jeg ikke bare å gi F i hva hun synes?!! Kjenner jeg blir så sint på meg selv, samtidig som jeg er frustrert og VELDIG lei meg... Vi klarer det!! Og vi er egentlig glade for det! MEN jeg klarer det bare ikke når jeg vet hvilke reaksjon jeg vil få!

Det er en grunn til at vi venter med å fortelle familie og venner til vi er passert uke 12, som er abortgrensen... Men nå har jeg bare ikke lyst til å fortelle om graviditeten i det hele tatt... Jeg som hadde håpet å ikke få noen like jævlige uker/mnd i dette sv.skapet som sist. Men der tok jeg sannelig feil..

Det høres kanskje helt DUST ut, men jeg klarer ikke å la være å ta innover meg andres (og spesielt ikke min mors) reaksjoner på noe så stort (og egentlig fint) som å vente et barn...

 

[smama]

Huff så fælt hvorfor synes ho ikke noe om det da? stor klem fra meg

 

[<3 2015 baby <3]

min mamma utbrøt "å nei" til begge svangerskapene så ja kjenner følelsen av at man ikke får den reaksjonen man ønsker..

 

[*iseognummer2*]

*Stor klem*

 

[Myshelle]

Huff , vondt når det er sånn :/ sender deg en god klem!

 

[Aloria]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener og ossen du har det... Har opplevd det samma hver eneste gang jeg har vært gravid... Og har fått beskjed om at det bare var å ta abort.. men denne gangen sa jeg te hu at hu bare fikk se å skjerpe seg.. dette er mitt (ditt) valg... Hu har bare med å godta det og kanskje vise litt glede og støtte...
Og prøv å hent styrke og glede fra dem som støtter deg ...

Sent from my HTC One S using BV Forum mobile app

 

[Snoflak]

hvorfor er hun så negativ til det ?? Håper d er greit at jeg spør, for d gir ikke mening for meg

 

[HeltPåTur]

Det gir ikke mening for meg heller...
Men jeg kan tenke meg at hun mener vi fortsatt er unge, for liten plass, for dårlig økonomi osv...
Men vi SKAL klare det... trenger ikke å ha soverom nok til alle, barna kan dele rom! Og i starten vil jo h*n sove inne med oss også..! Om vi bare ikke bruker penger på masse unødvendigheter (som vi av og til kan gjøre hvis vi ser at vi kan det), så er økonomien helt grei til å dekke et barn til også... Nei jeg vet ikke, og jeg orker egentlig ikke å tenke mere... Men tankene bare løper løpsk med meg, og det er ikke positive tanker...
HVORFOR skal man oppleve slik en motgang?? Det er snakk om vårt BARN, og hennes BARNEBARN!!
Hva er galt med denne verden?? Eller med henne?? -og andre kommende besteforeldre som måtte reagere så negativt at man selv ikke klarer å føle lykke over noe så fint??

 

[overasket]

Uff synes, det er direkte ufint av mamman din, håper hun tar seg sammen og reagerer litt annerledes når hun får vite om det kommende barnebarnet.
Skjønner at det er vanskelig å få negative reaksjoner på noe som egentlig skal være en positiv nyhet.
Kanskje det hjelper å fortelle henne akkurat hvordan du føler det? Hvis ikke får du fortelle henne hvor skapet skal stå og si at du ikke trenger å høre det hvis hun ikke har noe positivt å si.

Og støtt deg til de som er glade på din vegne, klem

 

[joska81]

Dette var jo bare trist...sender over en stor klem!! Omgi deg med mennesker som støtter deg/dere!

Har en mor som er alkoholiker, pillemisbruker, psykisk syk osv... Hun sier mye sårende til meg, men aldri til barnebarna hverken før eller etter de ble født.

 

[Ane_Rikke]

Første gangen jeg gikk gravid, så gruet jeg meg litt til å fortelle også. Var i en litt kaotisk fase i livet. Det var litt huff og uff i starten.. Farmor (fineste damen...) sa det så veldig fint til alle og enhver: "Triste får vi være når et barn forlater dette livet, ikke når det er i ferd med å komme til"... Og den satt hos flere tror jeg...


Håper det ordner seg for deg... Det er ufattelig trist å ikke kunne dele noe så gledelig som et nytt liv med sine nærmeste... Jeg kunne sikkert kommet med hundre råd som jeg benyttet meg av, men det er uansett ikke sikkert det ville ha hjulpet i din situasjon..

 

[joska81]

Fantastisk farmor!

 

[Ane_Rikke]

Den beste.. <3

 

[Snoflak]

Men det er jo mye mulig hun reagerer annerledes denne gang da dere er 4 år eldre, allerede har bevist at dere tar godt vare på barnet deres ? Håper hun tar d fint.. Nå aner jeg ikke hvor unge dere er men det virker veldig rart at en mor ikke skal bli gla på vegne av sine barn når man har slike store nyheter.. God klem til deg

 

[Såpebobla]

Huff.. jeg hadde blitt kjempelei meg om moren min hadde reagert negativt på graviditeten. Hun skal jo glede seg på dine vegne!!.. Synes synd på deg.. Håper hun skjerper seg. Det er jo ditt liv og ditt valg, og det skal hun jo respektere.

 

[lillesøsterellerbror]

Huff, dette var ikke noe gøy.. Skal ikke være son. Har en svigermor som ikke var noe snill når hun fikk vite min manns søster var gravid... Fæl dame egentlig.. Så har jo hørt om tilfeller men synes slikt er kjempe trist. Når jeg fortalte min søster at jeg var gravid første gang fikk jeg beskjed om å ikke fortelle dette til våre foreldre før di kom fra ferie så jeg ikke ødela den for di. Jeg tårte jo ikke annet. Men når nyheten kom hadde jeg en strålende mor og far, men etter jeg fortalte va søster sa , sa pappa "vi gleder oss sammen over fine ting å støtter oss på hverandre i dumme ting å dette er helt supert" kommer jeg ikke til å glemme. Så jeg håper virkelig din mor får opp øynene å ser hvor fantastisk glede disse barnebarna hennes kan være..!! Masse klemmer på til deg... (sorry blei lang)

Sent from my ST18i using BV Forum

 

[Undervannsbåten]

Huff, så tøft det må være å få den reaksjonen.

 

[Bruker52cb]

Da jeg var gravid med min første, turde jeg ikke si det hjemme. Jeg var litt ung, student og sammen med en mann mine foreldre ikke likte. -Det verste som kunne skjedd nå, hadde vært at du var gravid, sa mamma. Hvorpå jeg ble så flau og brydd, og hun skjønte lunta. Da sa hun, og det har jeg alltid vært takknemlig for: - Da vil jeg bare si at barn ikke er en byrde, de er en gave.

Min far derimot, så på meg og sa -Dette er jeg IKKE glad for.

Men så ble det jo bra, alt sammen. Noen klarer ikke la være å utbryte SINE tanker og følelser i stedet for å gi støtte. Hev hodet, vis at du er stolt og glad. Si fra hvis de sårer deg, du skal ta vare på deg og dine barn <3

 

[Bruker33ma]

Jeg fikk en rasende svigermor dundranes inn døra og rund kjefta oss!
jeg vet ikke hva problemet hennes var ang vi skulle ha entil!
fikk streng beskjed om å ta abort å det var det rette osv.
men etter noen uker går det ann og snakke med henne igjen å ting er blitt mye bedre
gi det litt tid så kommer det seg <3 stor klem

 

[HeltPåTur]

Vil gjerne si tusen takk for mange fine og støttende ord!
-men å støtte meg på dem som vil vise støtte, forståelse og glede på mine veier er ikke så lett.
De som vil glede seg på mine vegne er (foruten meg og sambo) mennesker som ikke betyr like mye i livet og hverdagen min som det min mor gjør. Støtte fra min mor betyr omtrent alt for meg! Om jeg bare kunne fått støtte, et smil og en ekte glede som respons fra henne, kunne alle andre sagt og ment AKKURAT hva de måtte ønske... Min mor er nemlig slik en utrolig viktig støttespiller for meg. Det er hun som har stått der ved min side alltid (med unntak av starten av mitt forrige sv.skap). Hun er min beste venn, og det kjæreste jeg har sammen med samboeren min og barnet mitt. Om hun bare visste hvor mye det ville bety for meg om hun kunne vise sin støtte fult og helt ved dette svangerskapet...!