Kjeft

Spørs kanskje hvordan man definerer kjeft?
Jeg må gi han korrigerende snakk hver dag for at han skal lære hva han ikke skal gjøre. Men jeg roper og skriker ikke. Hever skjeldent stemmen med mindre det er typ "nei der kommer det biiiiil!" osv ;)
Jeg har småkjeftet et par ganger kanskje. Da var jeg sliten.
Men jeg vil ikke overbruke det å heve stemmen, siden da vil han ikke høre når det virkelig gjelder.
Men å korrigere han og opplære han må jeg altså hele tiden.
 
Majalille skrev:
Vil ikke si jeg kjefter, men de får tilsnakk. Det kommer så klart helt an på situasjonen, for noen ganger kan vi prate om det, og forklare hvilken oppførsel vi ønsker og hva som er greit og ikke.
De får tilsnakk når de f.eks har gjort en ting de ikke har lov til gjentatte ganger og ikke hører etter.
Jeg kjeftet en gang på eldste, da kjeftet jeg vel mest fordi jeg ble redd og fortvilt. Vi snakket forøvrig om det i etterkant, så han er ikke traumatisert :)

Jeg tror ikke barn tar skade av at man kjefter en eller to ganger, men blir de kjeftet på daglig, kan det nok skje..
Klikk for å utvide …

Som jeg skulle skrevet det selv :) Så jeg signerer :)
 
Jeg kan kjefte på barna mine, ja. Det er ikke ofte, maser nok mer (nå for tiden går ting i sirup når vi skal noe. Ørene virker heller ikke helt alltid...)

Jeg tror ikke at rein kjeft nødvendigvis er skadelig akkurat, bare unødvendig og kan gi liten virkning over tid.

Jeg stusser generelt litt over bruken av ordet "pedagogisk". Det blir ofte brukt som et slags negativt ord om ettergivende foreldre som aldri hever stemmen, aldri setter grenser og curler barna rundt så de aldri skal oppleve noe vondt. For meg er ikke dette pedagogisk.
(Jeg skjønner absolutt hva du mener, altså. Måtte bare få poengtert det. Jeg er utdannet pedagog og pedagogisk leder)
 
  • Liker
Reactions: Io
rosahårdått skrev:
Jeg syntes det. Men noen mener det ikke er det :)
Enkelte situasjoner mener jeg krever det å at det ikke bare holder å snakke rolig. Mens andre mener det kun er slik man skal gjøre :)
Klikk for å utvide …
Det er jo greit nok, men du kan jo ikke kalle dine personlige meninger som det pedagogiske riktige uten noe mer grunn enn det.

Hva som menes med kjeft bør jo også defineres.
 
Kjefter sikkert ja. Jeg kan frese mye og si "kutt ut!" Og diverse. Hun svarer tilbake som en tenåring av og til føler jeg og da er det vanskelig å være pedagogisk. :P
Av og til strekker ikke tålmodigheten så langt...
 
jadda..både titt og ofte ;)


Må nevne jeg selv jobber med utagerende barn på skole med ymse diagnoser,
å heve stemmen avogtil er helt nødvenig for å nå inn.
 
Mrs Lutz skrev:
Det er jo greit nok, men du kan jo ikke kalle dine personlige meninger som det pedagogiske riktige uten noe mer grunn enn det.

Hva som menes med kjeft bør jo også defineres.
Klikk for å utvide …
Nei nå misforsto du meg :) jeg mener at de har godt av litt kjeft jeg :) ( alt etter situasjonen selvsagt)

Men at det er noen som mener at det ikke er pedagogisk riktig :)

Jeg har aldri kaldt min mening pedagogisk rett :)
 
Ja, det gjør jeg. Jeg prøver å irettesette på en ordentlig måte, konkrete korte beskjeder. Men nå for tiden snakker jeg for døve ører, og ferien har virkelig slitt på oss alle. Det eneste som når inn nå er å bli ordentlig sint. Det blir altfor mye kjefting, lite trivelig. Jeg klarer ikke å la være heller. Skal bli godt å komme i rutiner igjen her, det trenger vi alle mann!
 
|Frosken| skrev:
Ja, det gjør jeg. Jeg prøver å irettesette på en ordentlig måte, konkrete korte beskjeder. Men nå for tiden snakker jeg for døve ører, og ferien har virkelig slitt på oss alle. Det eneste som når inn nå er å bli ordentlig sint. Det blir altfor mye kjefting, lite trivelig. Jeg klarer ikke å la være heller. Skal bli godt å komme i rutiner igjen her, det trenger vi alle mann!
Klikk for å utvide …
Som jeg skulle sagt det selv:o
 
rosahårdått skrev:
Nei nå misforsto du meg :) jeg mener at de har godt av litt kjeft jeg :) ( alt etter situasjonen selvsagt)

Men at det er noen som mener at det ikke er pedagogisk riktig :)

Jeg har aldri kaldt min mening pedagogisk rett :)
Klikk for å utvide …
Ok da skjønner jeg :) Er utdannet pedagog og aldri lært at man ikke skal kjefte på barna;) Noen foreldre derimot har ofte misforstått dette. Det er for tiden "utydelige retningslinjer" for hvordan man skal oppdra barn. Alle er veldig bevisst at vi ikke skal oppdra de på gammeldags måte med fysisk avstraffelse og autoritet uten å være lydhør. Men hva skal man gjøre istedenfor? Det er vanskelig å få et grep om hva den "nye pedagogiske riktige metoden" egentlig innebærer.

Selv synes jeg tvert i mot at barna har godt av å se at foreldre er mennesker med behov som skal taes hensyn til og at de uttrykker ekte følelser. Jeg synes det blir veldig feil å holde tilbake på følelser og ungene merker det er falskt. Det er lov å gi utrykk for både, sinne, frustrasjon, tristhet osv. Og man bør absolutt si i fra når barnet gjør noe galt - de trenger voksne til å veilede de. Og det å snakke kan ofte bare bli "bla bla bla" hvis man ikke tillegger de følelser, men dersom barna opplever at andre mennesker blir berørt av deres handlinger forstår de mer gjennom erfaring og ikke bare ord. Det å se at et menneske blir følelsesmessig berørt teller mer enn tusen ord. Det er naturlig at stemmen forandrer seg med følelser. Kommunikasjon er kun 10% ord - man bør ikke dempe alle det nonverbale. Ergo stemmen heves, tonefallet forandres, ansiktsutrykk og kroppspråk endres når jeg irettesetter barna - det kaller jeg kjeft :)

Man skal selvfølgelig ikke skremme, true eller nedverdige. Og så må alt tilpasses barnets utvikling.[/url]
 
Last edited:
For meg handler det ikke om at det skal være pedagogisk riktig, jeg bare synes ikke kjeft er noen god måte å løse ting på.
Vi snakker om ting og det fungerer så da ser jeg ikke hvorfor jeg skal kjefte..

(Som sagt så glipper det innimellom)
 
Mrs Lutz skrev:
Ok da skjønner jeg :) Er utdannet pedagog og aldri lært at man ikke skal kjefte på barna;) Noen foreldre derimot har ofte misforstått dette. Det er for tiden "utydelige retningslinjer" for hvordan man skal oppdra barn. Alle er veldig bevisst at vi ikke skal oppdra de på gammeldags måte med fysisk avstraffelse og autoritet uten å være lydhør. Men hva skal man gjøre istedenfor? Det er vanskelig å få et grep om hva den "nye pedagogiske riktige metoden" egentlig innebærer.

Selv synes jeg tvert i mot at barna har godt av å se at foreldre er mennesker med behov som skal taes hensyn til og at de uttrykker ekte følelser. Jeg synes det blir veldig feil å holde tilbake på følelser og ungene merker det er falskt. Det er lov å gi utrykk for både, sinne, frustrasjon, tristhet osv. Og man bør absolutt si i fra når barnet gjør noe galt - de trenger voksne til å veilede de. Og det å snakke kan ofte bare bli "bla bla bla" hvis man ikke tillegger de følelser, men dersom barna opplever at andre mennesker blir berørt av deres handlinger forstår de mer gjennom erfaring og ikke bare ord. Det å se at et menneske blir følelsesmessig berørt teller mer enn tusen ord. Det er naturlig at stemmen forandrer seg med følelser. Kommunikasjon er kun 10% ord - man bør ikke dempe alle det nonverbale. Ergo stemmen heves, tonefallet forandres, ansiktsutrykk og kroppspråk endres når jeg irettesetter barna - det kaller jeg kjeft :)

Man skal selvfølgelig ikke skremme, true eller nedverdige. Og så må alt tilpasses barnets utvikling.[/url]
Klikk for å utvide …
Helt enig :D veldig bra skrevet :)
 
Kjefter ikke, tror jeg. Men snakker med henne i en strengere tone når hun gjør noe jeg ikke vil hun skal gjøre. Hvorvidt hun forstår det vet jeg ikke. Men vil tro hun forstår forskjellen på vanlig stemme og streng stemme. Hun er halvannet år gammel.
 
Ja det hender jeg kjefter på femåringen, men når jeg/hun blir rolig igjen, så setter vi oss ned og prater om hvorfor jeg ble sint, og hva som ble gjort.
 
Gidder ikke unnskylde meg eller ikke innrømme eller noe som helst her altså- jeg kjefter på barna mine ja! Noen ganger gjør hvertfall han største så utrolig unødvendige ting og da blir jeg faktisk irritert!
Noen ganger kjefter jeg fordi de søler og, ikke fordi det er en unødvendig ting p gjøre men fordi jeg er så lei av p tørke opp hele dagen!! Haha

Jeg er ikke på jobb når jeg er hjemme, jeg er bare en mamma <3
 
Syns det flott at de fleste tør å si i fra med litt streng tone til barna sine. Det viser jo at vi vil deres beste, og så lenge man ikke skriker og er slem mot de så tror jeg de har godt av å bli sagt i fra til når det trengs. Hva slags verden hadde vi levd i om vi ikke engang kan kjefte på våre egne barn når de går over grensen? Hvordan kan barn som aldri blir irettesatt klare seg blant andre i livet utenfor hjemmet?
 
Yummy_mummy skrev:
Syns det flott at de fleste tør å si i fra med litt streng tone til barna sine. Det viser jo at vi vil deres beste, og så lenge man ikke skriker og er slem mot de så tror jeg de har godt av å bli sagt i fra til når det trengs. Hva slags verden hadde vi levd i om vi ikke engang kan kjefte på våre egne barn når de går over grensen? Hvordan kan barn som aldri blir irettesatt klare seg blant andre i livet utenfor hjemmet?
Klikk for å utvide …
man må altså ikke kjefte for å irettesette barnasine , heldigvis for det
 
Kengu skrev:
man må altså ikke kjefte for å irettesette barnasine , heldigvis for det
Klikk for å utvide …
Vet ikke hva du legger i ordet kjefte, men jeg snakker som sagt ikke om å skrike, skremme, true osv.

Snakker du aldri til dine barn med en streng stemme? Jeg vil definere det som å kjefte.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp