Et-nytt-gull
Glad i forumet
Og elektrisk ell manuell? Hvorfor?
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Jeg kunne tenkt meg og kjøpe på forhånd,men da tror jeg det blir manuell .elektrisk koster litt mere,og om bruken av den ille blir stor,så holder det masse med manuell tenker jeg,
Ville bare si at det er håp allikevel. Med første så kom ikke melka skikkelig i gang før jeg hadde kommet hjem fra sykehuset. Jeg var full av blødende sår og skorper fra svært, svært såre brystvorter. Fikk brystbetennelse og det var grusomt! Slet sånn med sårhet lenge, gråt hver gang jeg skulle amme og strevde fælt. Tror det tok 2-3 mnd før det ble stabilisert og melka kunne strømme fritt uten skorper og andre ting som bremset. Fikk til og med den nesesprayen for å få melka til å renne (syntocinon?). Allikevel var alle tårene og strevet verdt det, fikk masse melk tilslutt (desto mer og oftere man ammer - mer melk vil kroppen produsere.. Selv om det ofte tar noen dager for å justere seg). Jeg kunne hele ammehjelpen.no på rams, slet med mye tette melkeganger men fikk jobbet meg gjennom det. Jeg ammet til gutt min var nesten 16 mnd og sluttet da det ble naturlig for oss begge. Ingen gråt eller noenting. Helt topp! Det er jo det beste for barnet og heg er utrolig stolt over den prestasjonen jeg gjorde i løpet av ammeperioden, men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle få det til. amming er ingen dans på roser for alle - det er tungt arbeid både fysisk og psykisk.Jeg vurderte å kjøpe før jeg fikk nr 1, men kom aldri så langt men har heller ikke savnet det.. men etter min egen amme erfaring (av mange grunner) så kommer jeg nok ikke til å amme denne gangen
Men vanskelig å vite om man trenger eller ikke før man har fått sitt første barn! Noen har masse melk med engang og må pumpe for det sprenger sånn.. mens andre er som meg, hvor det tar evigheter før melka kommer igang..
★sender fra pipe-gjøken★
Om du ikke bor altfor langt fra en butikk som selger det, tar det ikke lange tiden å sende pappan avgårde for å kjøpe om det skulle vise seg at du trenger det Jeg har elektrisk, og håper virkelig jeg ikke får bruk for den denne gang
Ville bare si at det er håp allikevel. Med første så kom ikke melka skikkelig i gang før jeg hadde kommet hjem fra sykehuset. Jeg var full av blødende sår og skorper fra svært, svært såre brystvorter. Fikk brystbetennelse og det var grusomt! Slet sånn med sårhet lenge, gråt hver gang jeg skulle amme og strevde fælt. Tror det tok 2-3 mnd før det ble stabilisert og melka kunne strømme fritt uten skorper og andre ting som bremset. Fikk til og med den nesesprayen for å få melka til å renne (syntocinon?). Allikevel var alle tårene og strevet verdt det, fikk masse melk tilslutt (desto mer og oftere man ammer - mer melk vil kroppen produsere.. Selv om det ofte tar noen dager for å justere seg). Jeg kunne hele ammehjelpen.no på rams, slet med mye tette melkeganger men fikk jobbet meg gjennom det. Jeg ammet til gutt min var nesten 16 mnd og sluttet da det ble naturlig for oss begge. Ingen gråt eller noenting. Helt topp! Det er jo det beste for barnet og heg er utrolig stolt over den prestasjonen jeg gjorde i løpet av ammeperioden, men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle få det til. amming er ingen dans på roser for alle - det er tungt arbeid både fysisk og psykisk.
Kjenner meg godt igjen i det du skriver! Med mitt første barn så slet jeg veeeeeldig med sårhet den første måneden og var rein tortur å amme hun, men det gikk seg til etterhvert..frem til hun sov lenger om natten, da måtte jeg gi hun 50/50 med mm og mme.. sluttet å amme når hun var 5 mnd..
Men med nr 2, så hadde jeg aldri nok melk, hun raste ned i vekt og hadde gått ned 20% av fødelsvekta iløpet av 3 dager (de må holde seg innenfor 10, og som mor så blir man både fortvilet og bekymret).. så måtte begynne å gi hun litt mme fra hun var 3 dager og ammet for harde livet ellers men hun sov i 5-6 timer i strekk fra første natt så var nok derfor jeg ikke fikk nok melk til hun.. men hadde det bare vært DET, så hadde det vært greit.. var sykt sår og blødde, og når det ENDELIG hadde gitt seg, så begynte puppene å verke noe helt forferdelig etter amming, og holdt på til de var fylt opp igjen (og da måtte jeg jo amme igjen) så var helt helt helt grusomt
Å slutte å amme var både et hardt valg å ta, men samtidig det beste..
Jeg orker bare ikke å gå igjennom et helvette igjen! Hvertfall ikke når jeg har to små barn fra før som krever sitt.. jeg skal gi babyen råmelken, men stopper nok desverre der..
★sender fra pipe-gjøken★