Kjærlighetsbarn vs. barn...?

stjerneskuddet

Forelsket i forumet
Nå lurer jeg veldig her. Hva mener man med kjærlighetsbarn? Er ikke ALLE barn kjærlighetsbarn? Har ei der jeg er i praksis nå som fortalte at ho endelig skulle få sitt kjærlighetbarn med samboeren. Ho hadde en gutt på 8 år fra et tidligere ekteskap.

For meg høres kjærlighetsbarn mer verdt ut enn det barnet som ikke blir kallet det. Og det høres helt feil ut. 

 
Tja, nei si det. 

For min del handler det mer om hvordan foreldrene føler det for hverandre, enn hvordan de føler det for barnet. 

Ikke alle som får barn sammen er forelsket eller i det hele tatt glad i hverandre. 
 
For meg er ett kjærlighets barn ett barn som er laga av 2 foreldre som elsker hverandre... med andre ord lagd av kjærlighet..
Om en blir gravid av ett one night stand f.eks så blir jo ikke det ett barn laget av kjærlighet :p
Så er ikke selve barnet som ikke får like mye kjærlighet, for selvsagt vil jo barna bety like mye uansett ;)
 


Drømmeren skrev:
For meg er ett kjærlighets barn ett barn som er laga av 2 foreldre som elsker hverandre... med andre ord lagd av kjærlighet..
Om en blir gravid av ett one night stand f.eks så blir jo ikke det ett barn laget av kjærlighet :p
Så er ikke selve barnet som ikke får like mye kjærlighet, for selvsagt vil jo barna bety like mye uansett ;)

aah, okey. Har satt det i sammenheng med barnet, jeg.. Og nr 2 som for henne ikke var kjærlighetbarn (slik ho snakka) var jo laga i ekteskap. Jaja. Hver sin måte ;)
 


toneany skrev:
Tja, nei si det. 

For min del handler det mer om hvordan foreldrene føler det for hverandre, enn hvordan de føler det for barnet. 

Ikke alle som får barn sammen er forelsket eller i det hele tatt glad i hverandre. 


Sett sånn gav det mer mening ja, men alikevell ikke. Kjærlighetsbarn høres bare så feil ut om det ene barnet, men ikke det andre.
 


stjerneskuddet skrev:


toneany skrev:
Tja, nei si det. 

For min del handler det mer om hvordan foreldrene føler det for hverandre, enn hvordan de føler det for barnet. 

Ikke alle som får barn sammen er forelsket eller i det hele tatt glad i hverandre. 


Sett sånn gav det mer mening ja, men alikevell ikke. Kjærlighetsbarn høres bare så feil ut om det ene barnet, men ikke det andre.


Nei jeg er enig med deg, når man har et barn fra før og omtaler bare det ene barnet som et kjærlighetsbarn, da burde man tenke seg om. Ikke noe kult for det andre barnet liksom. 
 


toneany skrev:


stjerneskuddet skrev:


toneany skrev:
Tja, nei si det. 

For min del handler det mer om hvordan foreldrene føler det for hverandre, enn hvordan de føler det for barnet. 

Ikke alle som får barn sammen er forelsket eller i det hele tatt glad i hverandre. 


Sett sånn gav det mer mening ja, men alikevell ikke. Kjærlighetsbarn høres bare så feil ut om det ene barnet, men ikke det andre.


Nei jeg er enig med deg, når man har et barn fra før og omtaler bare det ene barnet som et kjærlighetsbarn, da burde man tenke seg om. Ikke noe kult for det andre barnet liksom. 

Nei !! Nettopp det jeg mener, og som gjør at jeg måper litt og stiller spm til dere her inne. 
 
Sånn egentlig så er vel et kjærlighetsbarn et barn født utenfor ekteskapet. Men i mine øyne er alle barn kjærlighetsbarn=)
 


Fru.Maja skrev:
Sånn egentlig så er vel et kjærlighetsbarn et barn født utenfor ekteskapet. Men i mine øyne er alle barn kjærlighetsbarn=)


Er det jeg har "lært" også.
Mormor og morfar fikk et "kjærlighetsbarn" før de ble gift. Og fire til etterpå :P
Men jeg tror nok de var like glade i alle sammen, det virket hvertfall sånn...
 
Alle mine 3 er kjærleiksbarn, sjølv om eg ikkje er sammen med BF'ane.
Men har vore i forhold med dei, og elska dei jo da..
 
er ett teit ord syntes jeg..
 
Jeg var/er forelsket i begge disse mennene jeg har lagt barn med, på det tidspunktet de ble laget, men liker ikke å tenke på ungene som kjærlighetsbarn for det, for det var ikke akkurat sånn at jeg/vi tenkte særlig mye på kjærlighet og elsking i det dem ble laga liksom de var ikke planlagte noen av dem.. Og han minste her tror jeg faktisk er et resultat av at sambo bare måtte "tømme seg", var ikke akkurat en akt av kjærlighet nei..

Når man nevner ordet kjærlighetsbarn ser jeg for meg to mennesker som skikkelig "elsker" for å lage barn, vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. synes generelt at det er et teit ord!!
 
Jeg har lært at kjærlighets barn er barn uten for ekteskap. Gjerne i gamledager. Hvor kona kanskje ikke elsket mannen sin å ble gravid med stallgutten. Syns uansett ikke at man burde bruke den frasen.
 
"Kjærlighetsbarn var et uttrykk som ble brukt for å betegne barn av en ugift mor. Dette var en eufemisme for uttrykket «uektefødt barn» eller bare uekte barn. I utenlandsk rettspleie og språkbruk var uttrykkene bastard (USAs sydstaters benevnelse for mulatter der faren var kjent) og illegitimt avkom kjente begreper, som nå er blitt avskaffet."
 
Kjærlighetsbarn refererer ganske riktig til et barn født utenfor ekteskapet, ja, men i moderne tid har det også kommet til å bety barn av foreldre godt opp i årene.
Vet ikke helt hva koblingen er, men tenker at det kanskje kan bety "ufornuftsbarn" - altså at det ikke er helt optimalt å få barn på denne måten, enten fordi det er helt uplanlagt og mor står alene om alt ansvaret, eller at foreldrene er såpass godt voksne at de kanskje burde droppet ideen om et felles barn helt.
Har hørt uttrykket om godt voksne foreldre med barn fra før, om deres første felles barn - sånn "egentlig er vi for gamle, og vi har jo flere store barn fra før begge to, men vi elsker hverandre så høyt at vi følte vi måtte ha et felles barn for å "forsegle" vår kjærlighet" eller no'.
 
Jeg har lært at kjærlighetsbarnet er det som kommer utenfor ekteskap, altså et forsøk på å få det kallenavnet til å henge ved istedet for lausunge eller bastard som de ble kalt før.
 


Minerva skrev:
Kjærlighetsbarn refererer ganske riktig til et barn født utenfor ekteskapet, ja, men i moderne tid har det også kommet til å bety barn av foreldre godt opp i årene.
Vet ikke helt hva koblingen er, men tenker at det kanskje kan bety "ufornuftsbarn" - altså at det ikke er helt optimalt å få barn på denne måten, enten fordi det er helt uplanlagt og mor står alene om alt ansvaret, eller at foreldrene er såpass godt voksne at de kanskje burde droppet ideen om et felles barn helt.
Har hørt uttrykket om godt voksne foreldre med barn fra før, om deres første felles barn - sånn "egentlig er vi for gamle, og vi har jo flere store barn fra før begge to, men vi elsker hverandre så høyt at vi følte vi måtte ha et felles barn for å "forsegle" vår kjærlighet" eller no'.



Tenker det samme. Men jeg syns det er et teit ord uansett og bruker det ikke selv.
 
Back
Topp