Keisersnitt - tips og råd

[Håpefull_mars]

Hei.
Her endte fødselen i akutt keisersnitt, og tiden etter fødsel ble helt annerledes enn jeg så for meg. Det er generelt lite info og oppfølging når man får keisersnitt, noe jeg syns er helt tragisk mtp et så stort inngrep midt i den mest sårbare tiden som foreldre. Ikke kan man sykemeldes heller, slik at far kan overta permisjon og være hjemme litt lengre i starten. Jeg er litt i sjokk faktisk
Må samtidig berømme jordmødre og fødselsleger på Ahus som har vært helt fantastiske til å ivareta oss, dette handler mer om alt utenom

Jeg lurte derfor på om noen av dere her inne som har vært igjennom dette før, har gode råd eller tips om alt fra hvilestilling, smerte, avlastning, hvordan faktisk følge restriksjoner mtp bæring, hva gjør man når far skal tilbake i jobb, håndtere følelsene og tanker rundt en dramatisk fødsel ect.

Tid leger alle sår såklart, men del gjerne hvis du fant noe som hjalp deg på veien

 

[Lillafrosk]

Så synd du ikke fikk fødselen du så for deg

Såvidt jeg leser skal det være mulig å få sykemelding når du ikke er i stand til å ta vare på barnet ordentlig, hvis det f.eks oppstår komplikasjoner eller større smerter etter ks. Så hvis det er vanskelig for deg å ta vare på baby pga smerter etter snittet, når far sine to uker er over, så ville jeg pushet på legen.

Ellers null erfaring, ønsker deg god bedring!

 

[PrøverLK90]

Her endte det også i haste keisersnitt, jeg fikk beskjed om å ta kontakt hvis jeg trengte sykemelding når pappaen skulle tilbake til jobb.. heldigvis så var formen min såpass at vi ikke trengte det!
Min eneste anbefaling er å ta det med ro - ikke overdriv. Vår jobb er å ta vare på barnet, pappaens jobb er å ta vare på oss, barn og hus i en periode! Pust med magen og ikke stress med noe - det eneste viktige i denne perioden er babyen

 

[Håpefull_mars]

Heldigvis er pappaen her helt fantastisk og ordner alt som trengs - kunne ikke valgt en bedre far til mitt barn

Ja, sykemelding kan man få ved komplikasjon og smerter utover fars 2 uker. Det som kan bli vanskelig er jo at jeg ikke får lov å bære mer enn babyens vekt i 6 uker. Det gjelder også f.eks. å gå trilleture i opp/nedbakke (vi bor i en bratt oppoverbakke, så dvs. ingen trilleture før pappa kommer hjem evt.).
Kan heller ikke bære bilstolen eller stelleveska, så vi er på en måte stuck hjemme.
Med et hus over tre etasjer blir det en del logistikk, ift. hvor ting er plassert i etasjene, siden jeg ikke kan bære baby + whatever trengs på andre armen.

Ikke meningen å klage - vi skal greie å kose oss masse i babybobla og nyte tiden hjemme, det er jeg på ingen måte i tvil om - men dette er jo en utfordring som ikke kunne forutses og som krever litt logistikk

 

[PrøverLK90]

Ja, nei vi sliter litt med det samme, bor i 5:e etasje uten heis og skal helst ikke gå i trapper når jeg bærer baby Astrid er 3 uker og vi koser oss hjemme og er avhengige av pappa for å komme oss ut på trilleturer.. heldigvis har vi balkongen å lufte oss på og få noen lurer i friskluften på dagtid.
Jeg er også utrolig glad at jeg skaffet barn med den mannen jeg gjorde - han jobber nå fulltid, vasker hus, handler og tar seg av alt rundt hjem og hus og lufter kone og barn med et smil, det tenker jeg at ikke alle menn hade gjort like frivillig

Men sånn må det nok bare være noen uker - heldigvis er det jo ikke veldig lang tid.

 

[VilleVilma]

Jeg har tatt KS med begge barna,
Min lifesaver var ferdigknyttet bæresjal. Da fikk jeg med meg baby utav huset og fikk luftet hodet litt.
Var veldig påpasselig i de første seks ukene etter nummer to pga av en del problemer med arret og sammenvoksninger etter nummer en.
Min erfaring har også vært at å komme seg «igang» har vært positivt for meg. Komme seg opp å gå litt, uten å overdrive, fremfor å ligge helt i ro. Her har det gått veldig greit når far har begynt i jobb etter to uker. Selv med en del komplikasjoner og stress med førstemann.
Lykke til

 

[ninam]

Jeg har hatt 3 akutt ks, der jeg har vært alene alle gangene. 1. Ks var vi så lenge på sykehuset at det ikke var særlig snertefult når vi kom hjem, så kan ikke huske at jeg trengte noe ekstra hjelp med noe. 2. Ks var det noe komplikasjoner siden jeg hadde hatt livmorruptur. Likevel opplevde jeg at smertene avtok raskt. Etter to uker klarte jeg det meste selv.
Nå med nr 3 har det tatt litt lengre tid, og smertene har vært mer intense. Min opplevelse er at det er fint å ha noe å kunne dra seg opp med når man sitter eller ligger. Bruker du overkroppen, river det ikke like mye i såret.
Ellers er det som andre her sier, kom deg opp og rør deg med måte, så tidlig som kroppen din lar deg.
Har du familie som kan hjelpe deg når mannen er på jobb? Jeg var heldig å hadde faren min her denne gangen, det hjalp på de første to ukene.

 

[PrøverLK90]

Jeg nærmer meg nå 6 uker siden snitt, jeg har noe som stikker ut på ene siden - vil tippe at det er tråd som ikke løst seg opp - noen med erfaring? Fikk 6 ukers kontroll 22 ma, altså når det er 11 uker siden snitt

 

[Den som intet våger....]

Hei.
Her endte fødselen i akutt keisersnitt, og tiden etter fødsel ble helt annerledes enn jeg så for meg. Det er generelt lite info og oppfølging når man får keisersnitt, noe jeg syns er helt tragisk mtp et så stort inngrep midt i den mest sårbare tiden som foreldre. Ikke kan man sykemeldes heller, slik at far kan overta permisjon og være hjemme litt lengre i starten. Jeg er litt i sjokk faktisk
Må samtidig berømme jordmødre og fødselsleger på Ahus som har vært helt fantastiske til å ivareta oss, dette handler mer om alt utenom

Jeg lurte derfor på om noen av dere her inne som har vært igjennom dette før, har gode råd eller tips om alt fra hvilestilling, smerte, avlastning, hvordan faktisk følge restriksjoner mtp bæring, hva gjør man når far skal tilbake i jobb, håndtere følelsene og tanker rundt en dramatisk fødsel ect.

Tid leger alle sår såklart, men del gjerne hvis du fant noe som hjalp deg på veien

Hei
Vil bare dele informasjonen jeg fikk etter mitt keisersnitt (3 uker siden i dag). Flere jordmødre sa til meg rett etter operasjonen at jeg bare kunne løfte baby, og ikke noe mer, og måtte være veldig forsiktig.
Men så kom gynokologen som hadde operert meg innom på rommet mens jeg var på sykehuset, i tilfelle jeg hadde spørsmål.
Så da spurte jeg han om "do and don'ts" i tiden fremover. Han sa helt rolig at "det er ingen "do and don'ts". Du kan gjøre hva du vil så lenge det ikke gir deg smerter".
Litt eplekjekk så sier jeg da til han at "okay, så da kan jeg hoppe på trampoline og ta situps?" Hvorpå han svarer "det kan du, men du vil ikke få det til fordi det vil gjøre for vondt. Når du klarer å gjøre det og det ikke gjør vondt, så er det greit å gkøre det. Så bare kjenn etter, gjør noe vondt, så ikke gjør det, kjennes det greit, så kan du trygt gjøre det".
Jeg ble så glad, for det der er en mye lettere instruks for meg å forholde meg til, enn å drive og lure på hvor mye en ting veier og om jeg kan gjøre noe eller ikke. Jeg prøver å være flink til å huske å ikke "ta sats og rykke til" i ting jeg tenker at kanskje er litt tunge, men heller løfte forsiktig så vekten øker gradvis, så jeg har tid til å kjenne på om det er greit eller ikke.
Resultatet av dette er at jeg faktisk kan gjøre ganske mye. Etter 1 uke bar jeg baby i bilstol ut i bilen. Jeg kjente at det belastet, men gjorde ikke vondt, så da passet jeg bare på å sette henne fra meg i heisen og utenfor bilen, i steden for å stå å holde henne, slik at jeg fikk små pauser.
Etter 2 uker turte jeg å løfte vong-understellet inn og ut av bilen. Jeg har naturligvis ikke prøvd meg på virkelig tunge ting, som bildekk og jeg løftet heller ikke føde-kofferten inn og ut av bilen, det er ting jeg har bedt om hjelp til. Men der jeg tenker at "det tror jeg skal gå", så har jeg prøvd å løfte litt forsiktig.

Det skal sies at jeg har vært heldig og har ingen smerter eller komplikasjoner etter keisersnittet. Litt ubehag der snittet er gjort, men har ikke hatt smerter etter at jeg sluttet med smertestillende som sykehuset gav meg i 1 uke.

Har dessverre ingen råd rundt mann som skal tilbake på jobb, for jeg er aleine. Men jeg tenker at hvis du har smerter eller komplikasjoner etter inngrepet, så er det klart du må få en sykemelding så han kan overta permisjonen din og være hjemme med dere.
Ønsker deg masse lykke til!!