Keisersnitt erfaringer

Fjelljenta123

Betatt av forumet
Fastelavnsbollene 2026
Noen som vil fortelle om sin erfaring rundt keisersnitt ? :) hadde selv med nr 1, og håper veldig på vaginal med nr 2.
Litt om hvordan fødselen gikk og hvorfor det endte med keisersnitt.
Synes det er interessant med andres tanker rundt dette :) :dance008
 
Jeg hadde katastrofesnitt i narkose siden hjertet til baby falt ned til 60 BPM uten å komme opp igjen. Alt gikk bra, kom meg ganske kjapt og arret mitt syns nesten ikke :D
Usikker på hva jeg ønsker denne gangen. Pga. traumer kan pks virke som et trygt valg, men samtidig er det skummelt og føler også jeg ikke fikk en fødselsopplevelse. Hadde jo vært kult å få oppleve vaginal!
 
Oi så ekkelt, men så bra at alt gikk bra:Heartpink
Arret mitt syns ikke særlig heller.
Ja det hadde virkelig vært episk å oppleve vaginal fødsel !:laughing002
 
Har ikkje opplevd nokon av delane endå, men det er ein stor sjanse for at det blir pks på meg, så eg er også veldig interessert i å høyre andres erfaringar!
 
Har ikkje opplevd nokon av delane endå, men det er ein stor sjanse for at det blir pks på meg, så eg er også veldig interessert i å høyre andres erfaringar!
Er det av medisinske årsaker?
 
Jeg har både hastesnitt og pks, og dette blir også pks. Fødselen ble veldig lang og hun kom ikke ned i bekkenet/satt fast. De prøvde alt for lenge til ingen nytte, så jeg var totalt utslitt. Verken fødselen (/forsøket på det) eller hastesnittet var noe hyggelig, bare kaotisk og tok veldig lang tid å komme seg i etterkant. En dårlig start!
Fikk valget med nr 2, det var en drøm med pks i forhold. De så forløpet fra 1. og jeg trengte ikke begrunne eller forklare noe som helst. Det var veldig lettende, var noe med følelsen jeg satt med fra start til slutt at «her er noe feil, dette går ikke», men som førstegangs stoler man jo på de rundt og prøver som man får beskjed om? Da de kastet inn håndkle og sa det ble hastesnitt var jeg så bortreist at jeg hang ikke med på hva som skjedde, følte meg som en tilskuer.
Ved pks var jeg på beina å kunne ta vare på baby alene samme kveld. Det var magisk for meg.
Denne gangen blir det pks pga tynn livmor som ikke vil tåle rier, det er litt mer skummelt hvis fødselen skulle begynne selv, men føler ikke jeg blir snytt for en opplevelse eller har et savn om å føde vaginalt. Alt prøvd:facepalm:
 
Så utrolig bra at du fikk en god opplevelse med nr 2!
Snittet med nr 1 minner mye om min egen opplevelse, bare kaos og tok utrolig lang tid å komme seg i ettertid. Såååå magisk at du var oppe på beina allerede samme kveld! :laughing002 :love2 det er jo noe helt annet !
 
Leste i en bok nå om graviditet/fødselskomplikasjoner, i kapitelet om ks, ift å velge hva man vil i neste fødsel. En mulighet var å prøve vaginalt, men bare hvis man går spontant i fødsel innen en viss tid. Jeg syns det høres ut som en god plan for meg. Jeg gikk sannsynligvis i aktiv fødsel 38+0, før det ble katastrofesnitt. Men jeg hadde så store smerter over hele magen (som legen sa kunne være fordi min lille kropp var med max kapasitet), og når jeg ikke ble tatt seriøst av føden og ble nektet å komme inn, så er det akkurat den usikkerheten som gjør meg redd, ikke akkurat det å føde vaginalt. Føler jeg kommer til å trenge en viss kontroll eller garanti fra sykehuset på at de faktisk kommer til å ta vare på oss når det gjelder. Har ikke samtale på føden før i november, så skriver dette ned så jeg forhåpentligvis husker dette til da og kan høre om det er en mulighet.
 
Back
Topp