BegynteIVF2021
Blir kjent med forumet
Kjære dagbok, nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal tro. Eller gjøre. Eller håpe på for fremtiden...
Etter at testen i dag var negativ, 11dpo, føler jeg at jeg må skrive ned tankene mine fremover for å klare å fortsette.
Oppsummering:
6 uttak (3 offentlig og 3 privat).
7 avbrutte forsøk.
10 innsett.
4 SA/MA/kjemisk, inkl 1 MA som krevde at jeg tok abort.
Vår historie:
Vi startet å prøve i 2020. Ingenting skjedde på nesten et år. Vi søkte hjelp av det offentlige høsten 2020 og fikk forsamtale med Riksen i januar 2021. Jeg trodde så naivt på at dette skulle gi oss et barn ganske kjapt. Jeg er egentlig en ganske positiv og optimistisk person, men jeg var selvfølgelig også spent. Og nervøs. Og usikker. Vi har valgt å ikke være åpne om vår IVF til de fleste. Våre familier vet ikke.
Uttak 1:
Tidlig i mai samme år startet jeg på hormoner. Merket ingenting til humørsvingninger eller slikt og syntes det vanskeligste var å være satt på lang protokoll med nesespray. Det føltes som jeg sprayet i en evighet. Litt søtt å se tilbake på nå, at én måned skulle føles slik. Naivt. I begynnelsen av juni hadde jeg uttak. Jeg hadde ved en feil bare fått 1g Paracet før uttaket og legen som utførte behandlingen var under opplæring og kunne ikke bruke nåla presist, så det ble mye rot og prøving og feiling. Stikk stikk stikk. Au au au. Jeg trenger ikke å skrive hvor vondt uttaket var. Men 12 egg ut! 8 modne. 6 befruktet. 2 klarte seg til dag 2. Én ble satt inn dag 2 og den andre fryst. Jeg ble ikke gravid. Så skulle vi ha fryseforsøk da. Og her begynte vår reise for alvor. Nå skulle jeg forstå hvor vanskelig det å lage barn kan være for enkelte.
Pga dårlig kommunikasjon mellom legene på Riksen og uenigheter mellom dem skulle jeg nå få 7 avbrutte forsøk på rad det kommende året. Den ene sa én ting og en annen lege sa noe annet. Ulike leger kunne gi ulik informasjon midt i syklusen og gjøre om på behandlingen uten å sjekke journalen, noe som resulterte i at det selvfølgelig ble avbrutt... Jeg husker også den gangen jeg utviklet en folikkel og de avbrøt forsøket, så kommer en annen lege neste syklus og sa at de kunne jo bare punktert folikkelen forrige syklus... Jeg skjønte at nå må jeg begynne å skrive ned hva de sier og følge med og ikke være redd for å rette på dem.
Det ble innsett til slutt da, et år etter uttaket. Negativ test.
Uttak 2:
Ny stimulering. Lang protokoll igjen. 10 egg ut. 3 utviklet seg som normalt til dag 2. 1 satt inn fersk og 2 fryst. Negativ test. Negativ test. Kjemisk.
Uttak 3:
Ny stimulering. Legefeil gjorde at jeg ble satt til å ta eggløsningssprøyte flere dager for tidlig. Ett egg ut. Ble i det minste dyrket til blastocyst denne gangen, 4AA. Dessverre ingen graviditet. Alle offentlige forsøk var nå brukt opp. Vi måtte gå privat.
Kjøp av 3-pakk, i vår situasjon med vår historie føltes det selvfølgelig ut å kjøpe så mye vi kunne. Vi var ganske sikker på at vi skulle trenge hele pakken, men håpet selvfølgelig at vi ikke skulle trenge det.
Uttak 4:
Kort protokoll og 7 egg ut. 3 blastocyster, inkl 1 dag 6 blasto. Totalfrys. Innsett i styrt syklus, GRAVID!!! Herregud for en følelse! Jeg skalv og kunne nesten ikke tro det! Pengene for full pakke var glemt samme sekund og jeg følte meg bare så lykkelig. Én time etter at jeg fant ut av egen graviditet fant jeg ut at en god venninne også var gravid! Men så kom sjokket. Blodprøven viste litt svak hcg-stigning... innenfor referansene, men med dobling hver 2,5 dag. Jeg leste masse på nettet om at bare hcg stiger så er det et godt tegn. Og den gjorde jo det. Jeg lastet ned en app for å se utviklingen av barnet og sjekket prosent for hvor sannsynlig det var at det skulle gå bra ut ifra hvor langt man var på vei. Uten blødning og med så mange symptomer som jeg tross alt hadde så tenkte jeg at jeg var sikker. Men på ultralyd ble det konstatert at det ikke var liv likevel. Måtte ta abort. Ble sendt hjem med Cytotec. Den kommende uken var helt jævelig. Jeg var i sjokk!!! Og det ble ikke bedre av at tablettene ikke fungerte. Det tok en uke før utstøtingen skjedde og sammentrekningene i livmoren var helt grusomme! Alt kom ut samtidig og rett etter at alt var falt ut var smertene borte. Den natten ble det ikke mye søvn, men på formiddagen påfølgende dag fikk jeg melding av min venninne som var på legevakten pga blødninger. Det endte i abort for henne også den dagen. Men hun visste ikke at jeg var gravid, jeg vil ikke si noe før jeg er i uke 12. Men jeg passet på barna hennes mens hun var på legevakten. Det er jo ikke slik at kvinner i krise blir prioritert på legevakten akkurat, så hun kom ikke hjem før barna var lagt den kvelden. Jeg lurte på om jeg skulle si noe om min egen graviditet og abort da, men vurderte det til at det ikke passet seg.
Jeg fikk ikke mensen før langt uti november. og det betydde av jeg ikke rakk nytt innsett av en eskimo i desember fordi klinikken er julestengt. Så det måtte bli i januar. God jul liksom... jeg var fortsatt helt tom innvendig og pyntet juletreet alene... Innsettet ble på bursdagen til en venninnes barn. For ja, som du skjønner så har "alle" rundt meg barn. Det er selvfølgelig koselig det, men også en ekstrem tilleggsbelastning. Men jeg tenkte at det var positivt å ha innsett og så omgås barn etterpå. HCG på testdagen var sterkere enn sist jeg ble gravid! Men det endte i kjemisk.
Jeg begynte å bli desperat og jeg spurte klinikken om jeg kunne ha nytt innsett syklusen etter, i februar. Jeg burde kanskje ventet, men jeg hadde innsett. Endte i kjemisk igjen.
Uttak 5:
Pga min syklus og påskeferie fikk vi ikke satt i gang nytt forsøk før mai. Kort protokoll. 5 eggposer! 4 ble konstatert tomme på uttaksdagen. 1 egg der altså. Utviklet seg ikke normalt og det ble ingen innsett.
Uttak 6:
Etter at testen i dag var negativ, 11dpo, føler jeg at jeg må skrive ned tankene mine fremover for å klare å fortsette.
Oppsummering:
6 uttak (3 offentlig og 3 privat).
7 avbrutte forsøk.
10 innsett.
4 SA/MA/kjemisk, inkl 1 MA som krevde at jeg tok abort.
Vår historie:
Vi startet å prøve i 2020. Ingenting skjedde på nesten et år. Vi søkte hjelp av det offentlige høsten 2020 og fikk forsamtale med Riksen i januar 2021. Jeg trodde så naivt på at dette skulle gi oss et barn ganske kjapt. Jeg er egentlig en ganske positiv og optimistisk person, men jeg var selvfølgelig også spent. Og nervøs. Og usikker. Vi har valgt å ikke være åpne om vår IVF til de fleste. Våre familier vet ikke.
Uttak 1:
Tidlig i mai samme år startet jeg på hormoner. Merket ingenting til humørsvingninger eller slikt og syntes det vanskeligste var å være satt på lang protokoll med nesespray. Det føltes som jeg sprayet i en evighet. Litt søtt å se tilbake på nå, at én måned skulle føles slik. Naivt. I begynnelsen av juni hadde jeg uttak. Jeg hadde ved en feil bare fått 1g Paracet før uttaket og legen som utførte behandlingen var under opplæring og kunne ikke bruke nåla presist, så det ble mye rot og prøving og feiling. Stikk stikk stikk. Au au au. Jeg trenger ikke å skrive hvor vondt uttaket var. Men 12 egg ut! 8 modne. 6 befruktet. 2 klarte seg til dag 2. Én ble satt inn dag 2 og den andre fryst. Jeg ble ikke gravid. Så skulle vi ha fryseforsøk da. Og her begynte vår reise for alvor. Nå skulle jeg forstå hvor vanskelig det å lage barn kan være for enkelte.
Pga dårlig kommunikasjon mellom legene på Riksen og uenigheter mellom dem skulle jeg nå få 7 avbrutte forsøk på rad det kommende året. Den ene sa én ting og en annen lege sa noe annet. Ulike leger kunne gi ulik informasjon midt i syklusen og gjøre om på behandlingen uten å sjekke journalen, noe som resulterte i at det selvfølgelig ble avbrutt... Jeg husker også den gangen jeg utviklet en folikkel og de avbrøt forsøket, så kommer en annen lege neste syklus og sa at de kunne jo bare punktert folikkelen forrige syklus... Jeg skjønte at nå må jeg begynne å skrive ned hva de sier og følge med og ikke være redd for å rette på dem.
Det ble innsett til slutt da, et år etter uttaket. Negativ test.
Uttak 2:
Ny stimulering. Lang protokoll igjen. 10 egg ut. 3 utviklet seg som normalt til dag 2. 1 satt inn fersk og 2 fryst. Negativ test. Negativ test. Kjemisk.
Uttak 3:
Ny stimulering. Legefeil gjorde at jeg ble satt til å ta eggløsningssprøyte flere dager for tidlig. Ett egg ut. Ble i det minste dyrket til blastocyst denne gangen, 4AA. Dessverre ingen graviditet. Alle offentlige forsøk var nå brukt opp. Vi måtte gå privat.
Kjøp av 3-pakk, i vår situasjon med vår historie føltes det selvfølgelig ut å kjøpe så mye vi kunne. Vi var ganske sikker på at vi skulle trenge hele pakken, men håpet selvfølgelig at vi ikke skulle trenge det.
Uttak 4:
Kort protokoll og 7 egg ut. 3 blastocyster, inkl 1 dag 6 blasto. Totalfrys. Innsett i styrt syklus, GRAVID!!! Herregud for en følelse! Jeg skalv og kunne nesten ikke tro det! Pengene for full pakke var glemt samme sekund og jeg følte meg bare så lykkelig. Én time etter at jeg fant ut av egen graviditet fant jeg ut at en god venninne også var gravid! Men så kom sjokket. Blodprøven viste litt svak hcg-stigning... innenfor referansene, men med dobling hver 2,5 dag. Jeg leste masse på nettet om at bare hcg stiger så er det et godt tegn. Og den gjorde jo det. Jeg lastet ned en app for å se utviklingen av barnet og sjekket prosent for hvor sannsynlig det var at det skulle gå bra ut ifra hvor langt man var på vei. Uten blødning og med så mange symptomer som jeg tross alt hadde så tenkte jeg at jeg var sikker. Men på ultralyd ble det konstatert at det ikke var liv likevel. Måtte ta abort. Ble sendt hjem med Cytotec. Den kommende uken var helt jævelig. Jeg var i sjokk!!! Og det ble ikke bedre av at tablettene ikke fungerte. Det tok en uke før utstøtingen skjedde og sammentrekningene i livmoren var helt grusomme! Alt kom ut samtidig og rett etter at alt var falt ut var smertene borte. Den natten ble det ikke mye søvn, men på formiddagen påfølgende dag fikk jeg melding av min venninne som var på legevakten pga blødninger. Det endte i abort for henne også den dagen. Men hun visste ikke at jeg var gravid, jeg vil ikke si noe før jeg er i uke 12. Men jeg passet på barna hennes mens hun var på legevakten. Det er jo ikke slik at kvinner i krise blir prioritert på legevakten akkurat, så hun kom ikke hjem før barna var lagt den kvelden. Jeg lurte på om jeg skulle si noe om min egen graviditet og abort da, men vurderte det til at det ikke passet seg.
Jeg fikk ikke mensen før langt uti november. og det betydde av jeg ikke rakk nytt innsett av en eskimo i desember fordi klinikken er julestengt. Så det måtte bli i januar. God jul liksom... jeg var fortsatt helt tom innvendig og pyntet juletreet alene... Innsettet ble på bursdagen til en venninnes barn. For ja, som du skjønner så har "alle" rundt meg barn. Det er selvfølgelig koselig det, men også en ekstrem tilleggsbelastning. Men jeg tenkte at det var positivt å ha innsett og så omgås barn etterpå. HCG på testdagen var sterkere enn sist jeg ble gravid! Men det endte i kjemisk.
Jeg begynte å bli desperat og jeg spurte klinikken om jeg kunne ha nytt innsett syklusen etter, i februar. Jeg burde kanskje ventet, men jeg hadde innsett. Endte i kjemisk igjen.
Uttak 5:
Pga min syklus og påskeferie fikk vi ikke satt i gang nytt forsøk før mai. Kort protokoll. 5 eggposer! 4 ble konstatert tomme på uttaksdagen. 1 egg der altså. Utviklet seg ikke normalt og det ble ingen innsett.
Uttak 6:
Last edited: