Kanskje kommer nr3?

[Anonyym]

Vanvittig gøy faktisk Pass på at han ikke kjøper seg en selv.

Det går bra. Første runde med letrozol! Begynner i mogen. Så jeg har litt håp nå! Og det er deilig ikke minst. Selvom skuffelsen blir nokså større så er det absolutt bedre med håp! Skjønner det kan ta tid. Så prøver på med det frem til februar/mars. Så setter vi oss på ivf liste.

Haha, han er ihuga Google-fan så det bekymrer meg ikke så mye

Oj, spennende!! Er du i dpo da? Siden letrozol tas etter el? Eller misforstår jeg? ikke helt inne på det, men veldig bra at du har fått startet du skal se det går veien for dere og

 

[Sola19911]

Haha, han er ihuga Google-fan så det bekymrer meg ikke så mye

Oj, spennende!! Er du i dpo da? Siden letrozol tas etter el? Eller misforstår jeg? ikke helt inne på det, men veldig bra at du har fått startet du skal se det går veien for dere og

Aha. Ja. Da løser det seg fint. Han tenker sikkert «iPhone. For et opplegg»

Nei. Letrozol skal tas fra cd 4-9. eller litt forskjellig. Noen skal ta fra cd 3-8. men jeg er på cd 4 i morgen.
Letrozol skal liksom bare booste eggløsningen min.

 

[Anonyym]

Aha. Ja. Da løser det seg fint. Han tenker sikkert «iPhone. For et opplegg»

Nei. Letrozol skal tas fra cd 4-9. eller litt forskjellig. Noen skal ta fra cd 3-8. men jeg er på cd 4 i morgen.
Letrozol skal liksom bare booste eggløsningen min.

Det er AKKURAT det han tenker!

Åh, ja ikke sant. Håper det booster frem gullegget

 

[Sola19911]

Det er AKKURAT det han tenker!

Åh, ja ikke sant. Håper det booster frem gullegget

Hahaha Han skal alle kjøpe Apple

Ja. Satser på det. Det er hvertfall litt håp, og det er det jeg trenger nå

 

[Anonyym]

Hahaha Han skal alle kjøpe Apple

Ja. Satser på det. Det er hvertfall litt håp, og det er det jeg trenger nå

Skal krysse fingre og tær for deg! Blir spennende å følge med

 

[Anonyym]

4 dpo:
Tempen stiger og det er vel bra?
Har ganske mye romstering i mage, smerter i rygg, mage og lår (?) puppene er helt normale, som er mitt tidlig gravid-tegn
Ellers har både testetrang og utålmodigheten tatt meg

 

[Anonyym]

5dpo 3 dpo:
FF flyttet meg 2 dager frem etter dagens temp. Litt kjipent, men da er vi iallefall enige da jeg har trodd 3-4dpo idag. Men disse dagene går så sakte!! Å nå vil det si at jeg er 7-10dpo når mannen er borte! Tror ikke jeg blir å klare å vente på han ifht testing

 

[Anonyym]

Det går noen tanker gjennom hodet mitt og håper jeg ikke er alene om dette.
Når det er sagt så vil jeg bare presisere at jeg ikke ønsker å tråkke på noen tær og har full forståelse for de som "vil, men får ikke til".
Men jeg kjenner på om det faktisk passer å få en liten en. eldste er 10 og minste 5. Blir et voldsomt sprik. Samt at jeg er nettopp ferdig utdannet med en bachelor (juni) og begynte i ny jobb nå i januar. Det er allerede mye pes på jobb og veldig sårbart å mangle noen. Jeg vet også at jeg muligens får tilbudet om stilling som daglig leder om et par år (når sjefen går av med pensjon)
Men, når det er sagt så ØNSKER vi virkelig en til (Meg mest da, men mannen kommer mer og mer på gli)
Så, mine tanker er:
-Det er bedre å få et barn før en evt endring i stilling
-Det kan jo være fordeler med litt avstand aldersvis?
-Jeg har krav på permisjon og ammefri etter det, men den sitter nok lengst inne ifht jobb
Nå er jeg i DPO så det kan jo allerede ha skjedd noe, men tenker jeg kanskje må ta en spansk en til sjefen og si det kom som en (gledelig) overaskelse? Når man er sånn typ 6-7 uker Men det er jo ikke sikkert jeg kommer i den problemstillingen heller da..
Huff, dette ble fryktelig langt og rotete, men godt å lufte hode litt
Hvordan har deres arbeidsgiver tatt nyheten??

 

[MaJea1992]

Det går noen tanker gjennom hodet mitt og håper jeg ikke er alene om dette.
Når det er sagt så vil jeg bare presisere at jeg ikke ønsker å tråkke på noen tær og har full forståelse for de som "vil, men får ikke til".
Men jeg kjenner på om det faktisk passer å få en liten en. eldste er 10 og minste 5. Blir et voldsomt sprik. Samt at jeg er nettopp ferdig utdannet med en bachelor (juni) og begynte i ny jobb nå i januar. Det er allerede mye pes på jobb og veldig sårbart å mangle noen. Jeg vet også at jeg muligens får tilbudet om stilling som daglig leder om et par år (når sjefen går av med pensjon)
Men, når det er sagt så ØNSKER vi virkelig en til (Meg mest da, men mannen kommer mer og mer på gli)
Så, mine tanker er:
-Det er bedre å få et barn før en evt endring i stilling
-Det kan jo være fordeler med litt avstand aldersvis?
-Jeg har krav på permisjon og ammefri etter det, men den sitter nok lengst inne ifht jobb
Nå er jeg i DPO så det kan jo allerede ha skjedd noe, men tenker jeg kanskje må ta en spansk en til sjefen og si det kom som en (gledelig) overaskelse? Når man er sånn typ 6-7 uker Men det er jo ikke sikkert jeg kommer i den problemstillingen heller da..
Huff, dette ble fryktelig langt og rotete, men godt å lufte hode litt
Hvordan har deres arbeidsgiver tatt nyheten??

Kan svare litt for VÅR del her. Vi prøvde i 15PP samt vi hadde noen måneder med pause. Vi prøvde på nr 1. Jeg var litt frem og tilbake med jobber (vet ikke helt hva jeg skal bli når jeg blir stor, hehe)
Vi bestemte oss egentlig for at juni/juli i år ble siste gangen vi prøvde,så vi kjøpte valp og bestemte oss for å satse på hund.
Jeg jobbet da som vikar i firmaet, men fikk tilbud om en 100% jobb med oppstart 1 august. Fikk stillingen 1 juli. 18 juli testet jeg positivt og er nå i uke 21. Jeg kviet meg i det lengste med å si noe, så jeg ventet til jeg var i uke 12.. Flaks for meg, så er sjefen ufrivillig barnløs og etter å ha hørt min historie så ble hun altså så glad på mine vegne at det egentlig ikke var noe problem. Avdelingsleder derimot, ikke like happy.. Skjønner skepsisen din, både jeg og mannen var fullstendig forbedret på et liv uten barn også BOM så satt lillegutt
Jeg synes fortsatt det er både "kjipt og ubehagelig" at jeg tok den jobben sånn for jobben sin del (de har vært veldig greie med meg hele veien, også før graviditet) men er selvfølgelig ennå mer happy for å være gravid ♡
Kanskje litt annerledes når man prøver på nr 3 osv, men dog. Ble like rotete dette her, så jeg haha

 

[Ullgenseren]

Det går noen tanker gjennom hodet mitt og håper jeg ikke er alene om dette.
Når det er sagt så vil jeg bare presisere at jeg ikke ønsker å tråkke på noen tær og har full forståelse for de som "vil, men får ikke til".
Men jeg kjenner på om det faktisk passer å få en liten en. eldste er 10 og minste 5. Blir et voldsomt sprik. Samt at jeg er nettopp ferdig utdannet med en bachelor (juni) og begynte i ny jobb nå i januar. Det er allerede mye pes på jobb og veldig sårbart å mangle noen. Jeg vet også at jeg muligens får tilbudet om stilling som daglig leder om et par år (når sjefen går av med pensjon)
Men, når det er sagt så ØNSKER vi virkelig en til (Meg mest da, men mannen kommer mer og mer på gli)
Så, mine tanker er:
-Det er bedre å få et barn før en evt endring i stilling
-Det kan jo være fordeler med litt avstand aldersvis?
-Jeg har krav på permisjon og ammefri etter det, men den sitter nok lengst inne ifht jobb
Nå er jeg i DPO så det kan jo allerede ha skjedd noe, men tenker jeg kanskje må ta en spansk en til sjefen og si det kom som en (gledelig) overaskelse? Når man er sånn typ 6-7 uker Men det er jo ikke sikkert jeg kommer i den problemstillingen heller da..
Huff, dette ble fryktelig langt og rotete, men godt å lufte hode litt
Hvordan har deres arbeidsgiver tatt nyheten??

Skjønner veldig godt alle tankene dine.
Her fikk jeg første mens jeg var vikar, men vi hadde uansett tenkt å flytte under permisjonen, så det var ikke aktuelt å fortsette der uansett. Det ble likevel godt tatt imot, og fikk likevel tilbud om forlenget vikariat, som jeg så takket nei til
Nå står jeg derimot med en master, har jobbet i en bedrift først som studiejobb og fortsatt i vikariat etterfølgende (totalt 1 år snart), og kjemper med nebb og klør for en fast stilling. Samtidig som vi nettopp har begynt prøvingen på nr 2… Synes også jeg veksler mellom virkelig å ønske flere barn (første er tre år om ikke så lenge), samtidig som det er kjempe spennende å endelig ha litt suksess i arbeidslivet. Er en privat bedrift, og veldig spennende muligheter og mulig for høyere stilling frem i tid, samtidig som det er en snever nisje jeg har peilet meg inn på og derfor ikke særlig mange andre mulige arbeidsplasser!! Virkelig redd for at jeg skyter meg selv i leggen med barneopplegget, men jeg er jo heller ikke villig til å la vær drømmen om flere barn «bare» pga jobb.. satt senest idag og tenkte på hvor vanskelig det er å være like motivert/engasjert i prosjekt baby samtidig som prosjekt jobb. Man blir litt splittet, liksom. Vanskelig å skulle prioritere også. Så ja, skjønner tankene dine. Har ikke noen fornuftig råd å komme med!

 

[Gressløken]

Det går noen tanker gjennom hodet mitt og håper jeg ikke er alene om dette.
Når det er sagt så vil jeg bare presisere at jeg ikke ønsker å tråkke på noen tær og har full forståelse for de som "vil, men får ikke til".
Men jeg kjenner på om det faktisk passer å få en liten en. eldste er 10 og minste 5. Blir et voldsomt sprik. Samt at jeg er nettopp ferdig utdannet med en bachelor (juni) og begynte i ny jobb nå i januar. Det er allerede mye pes på jobb og veldig sårbart å mangle noen. Jeg vet også at jeg muligens får tilbudet om stilling som daglig leder om et par år (når sjefen går av med pensjon)
Men, når det er sagt så ØNSKER vi virkelig en til (Meg mest da, men mannen kommer mer og mer på gli)
Så, mine tanker er:
-Det er bedre å få et barn før en evt endring i stilling
-Det kan jo være fordeler med litt avstand aldersvis?
-Jeg har krav på permisjon og ammefri etter det, men den sitter nok lengst inne ifht jobb
Nå er jeg i DPO så det kan jo allerede ha skjedd noe, men tenker jeg kanskje må ta en spansk en til sjefen og si det kom som en (gledelig) overaskelse? Når man er sånn typ 6-7 uker Men det er jo ikke sikkert jeg kommer i den problemstillingen heller da..
Huff, dette ble fryktelig langt og rotete, men godt å lufte hode litt
Hvordan har deres arbeidsgiver tatt nyheten??

Kjenner også litt på noen lignende tanker, her er det utelukkende jobb som gjør at vi ikke enda har begynt aktivt på prøving på nr 2. Jeg jobber i en type jobb der jeg er nødt å ha noe form for tilrettelegging og er nødt å fortelle til sjefen tidlig, pga sikkerhetsmessige årsaker på jobb (jobber blant med røntgenstråling). Jeg er også veldig glad i jobben min og gruer meg til å være dårlig og ikke kunne yte det jeg ønsker. Vet det er bare for en periode, og det gikk jo på et vis sist, men det var en utrolig tøff periode. Har ikke jobbet der jeg jobber nå så lenge heller. Samtidig vet vi at vi ønsker en til, og vil ikke ha så mange år mellom dem. Blir mye tankekjør! Har sluttet på pillen og nettopp hatt første EL, men blir ikke prøving før neste år.

 

[Anonyym]

Kan svare litt for VÅR del her. Vi prøvde i 15PP samt vi hadde noen måneder med pause. Vi prøvde på nr 1. Jeg var litt frem og tilbake med jobber (vet ikke helt hva jeg skal bli når jeg blir stor, hehe)
Vi bestemte oss egentlig for at juni/juli i år ble siste gangen vi prøvde,så vi kjøpte valp og bestemte oss for å satse på hund.
Jeg jobbet da som vikar i firmaet, men fikk tilbud om en 100% jobb med oppstart 1 august. Fikk stillingen 1 juli. 18 juli testet jeg positivt og er nå i uke 21. Jeg kviet meg i det lengste med å si noe, så jeg ventet til jeg var i uke 12.. Flaks for meg, så er sjefen ufrivillig barnløs og etter å ha hørt min historie så ble hun altså så glad på mine vegne at det egentlig ikke var noe problem. Avdelingsleder derimot, ikke like happy.. Skjønner skepsisen din, både jeg og mannen var fullstendig forbedret på et liv uten barn også BOM så satt lillegutt
Jeg synes fortsatt det er både "kjipt og ubehagelig" at jeg tok den jobben sånn for jobben sin del (de har vært veldig greie med meg hele veien, også før graviditet) men er selvfølgelig ennå mer happy for å være gravid ♡
Kanskje litt annerledes når man prøver på nr 3 osv, men dog. Ble like rotete dette her, så jeg haha

Så koselig å høre at det klaffet for dere <3 Men ja, enig med den skeptisen, det skal jo egentlig ikke være noen grunn for at noen skal reagere på at man får barn, hvertfall ikke negativt. Men kjenner det legger en demper over å prøve å tenke positivt om man får en pos test. Siden jeg har kontorjobb kan jeg vente leeeeenge med å si noe! haha..

 

[Anonyym]

Skjønner veldig godt alle tankene dine.
Her fikk jeg første mens jeg var vikar, men vi hadde uansett tenkt å flytte under permisjonen, så det var ikke aktuelt å fortsette der uansett. Det ble likevel godt tatt imot, og fikk likevel tilbud om forlenget vikariat, som jeg så takket nei til
Nå står jeg derimot med en master, har jobbet i en bedrift først som studiejobb og fortsatt i vikariat etterfølgende (totalt 1 år snart), og kjemper med nebb og klør for en fast stilling. Samtidig som vi nettopp har begynt prøvingen på nr 2… Synes også jeg veksler mellom virkelig å ønske flere barn (første er tre år om ikke så lenge), samtidig som det er kjempe spennende å endelig ha litt suksess i arbeidslivet. Er en privat bedrift, og veldig spennende muligheter og mulig for høyere stilling frem i tid, samtidig som det er en snever nisje jeg har peilet meg inn på og derfor ikke særlig mange andre mulige arbeidsplasser!! Virkelig redd for at jeg skyter meg selv i leggen med barneopplegget, men jeg er jo heller ikke villig til å la vær drømmen om flere barn «bare» pga jobb.. satt senest idag og tenkte på hvor vanskelig det er å være like motivert/engasjert i prosjekt baby samtidig som prosjekt jobb. Man blir litt splittet, liksom. Vanskelig å skulle prioritere også. Så ja, skjønner tankene dine. Har ikke noen fornuftig råd å komme med!

Det må være skikkelig nervepirrende!! Håper det ordner seg med fast stilling <3 Her har jeg fast stilling og alt er egentlig sånn sett på stell. Vi bygde hus som var ferdig i fjor, begge har jobb osv. Men kjenner at jobb kan jo ikke komme foran selve livet!? ALtså, man må ha jobb for å overleve, men den skal ikke styre hva man vil i livet håper det finnes en løsning for oss begge <3

 

[Anonyym]

Kjenner også litt på noen lignende tanker, her er det utelukkende jobb som gjør at vi ikke enda har begynt aktivt på prøving på nr 2. Jeg jobber i en type jobb der jeg er nødt å ha noe form for tilrettelegging og er nødt å fortelle til sjefen tidlig, pga sikkerhetsmessige årsaker på jobb (jobber blant med røntgenstråling). Jeg er også veldig glad i jobben min og gruer meg til å være dårlig og ikke kunne yte det jeg ønsker. Vet det er bare for en periode, og det gikk jo på et vis sist, men det var en utrolig tøff periode. Har ikke jobbet der jeg jobber nå så lenge heller. Samtidig vet vi at vi ønsker en til, og vil ikke ha så mange år mellom dem. Blir mye tankekjør! Har sluttet på pillen og nettopp hatt første EL, men blir ikke prøving før neste år.

det må være ekstra tøft <3 hadde en "ikke tilretteleggningsjobb" med de to første og da var det svangerskapspenger fra første dag. Det var ganske kjipt, for man ble jo borte så mye lenger enn planlagt. Håper det ordner seg for derer- Familie først <3

 

[Ullgenseren]

Det må være skikkelig nervepirrende!! Håper det ordner seg med fast stilling <3 Her har jeg fast stilling og alt er egentlig sånn sett på stell. Vi bygde hus som var ferdig i fjor, begge har jobb osv. Men kjenner at jobb kan jo ikke komme foran selve livet!? ALtså, man må ha jobb for å overleve, men den skal ikke styre hva man vil i livet håper det finnes en løsning for oss begge <3

Det har vært noen lange måneder i uvisshet, som forhåpentlig snart får en avklaring Det meste annet her er på stell, men synes det er kjipt at man må stå og "velge" hva som er viktigst av jobb og familieliv. Selvsagt kun i en periode, men i den perioden hvor det kanskje skjer mest på begge fronter Men helt enig - synes ikke alt skal handle om jobb. Tror også jeg er god på å lage scenarioer i hodet før jeg overhodet vet hvordan ting vil ende. Tar sorgene litt på forskudd Kan godt være både karriere skyter fart og det blir baby i hus - uten problemer det KAN jo være ting går greit

 

[Anonyym]

Testkjører er igang! Heeeelt blenda!
Men pulsen og tempen øker på, men FF flyttet meg igjen! Er så mye tull! Blir ei treg helg!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Testkjører er igang! Heeeelt blenda!
Men pulsen og tempen øker på, men FF flyttet meg igjen! Er så mye tull! Blir ei treg helg!

Blir spennende dager framover NOK litt for tidlig til å slå ut på test ennå, men har fått tydelig positiv test da jeg var 6 dpo med ene gutten min, så det går ann Håper for deg

 

[Anonyym]

Blir spennende dager framover NOK litt for tidlig til å slå ut på test ennå, men har fått tydelig positiv test da jeg var 6 dpo med ene gutten min, så det går ann Håper for deg

Takk fikk svaaak pos selv forrige gang ved 6dpo, så man tenker jo at det skal skje nå og Helga kommer til å gå sakte iallefall! Noe positivt

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Takk fikk svaaak pos selv forrige gang ved 6dpo, så man tenker jo at det skal skje nå og Helga kommer til å gå sakte iallefall! Noe positivt

Det kan jo variere fra graviditet til graviditeten, når man tester positivt Gleder meg til morgendagens test

 

[Anonyym]

Dagens: