HemmeligG
Forumet er livet
ORIGINAL: audrey og VO
Jeg ble ikke skuffa over at det er en gutt til denne gangen. Men jeg skal innrømme at jeg ble litt paff. Mannen var så veldig sikker på at det ble jente denne gangen, og jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke la meg påvirke av ham, men ble nok det likevel, så når vi fikk vite at det blir gutt nå også ble jeg litt sånn; Men, skulle det ikke være jente da [:D] Det eneste "kjipe" (det er jo ikke kjipt egentlig da, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) med at det er gutt nå også, er at jeg synes ikke det blir samme redebyggingen denne gangen, fordi vi har så og si alt vi trenger. Hadde det blitt en jente, måtte vi hatt masse nye klær, savner å kjøpe mye fint til lillebabyen [:)] Bortsett fra det er det bare positive ting med å få en liten lillebror synes jeg, spesielt siden de blir tette i alder.
Mannen ble ikke skuffa han heller da, for å legge til det [:)]
Akkurat sånn var det her også, bare at jeg ble skuffa. Jeg ble overrasket over følelsene som kom over meg etter at vi var ferdig på ul og jeg kjente at jeg faktisk var litt skuffet over at det ikke var ei jente inni magen. I og med at mannen bare vil ha to barn så vet jeg at dette blir den siste, og at jeg aldri blir å få noen jente, og det er faktisk sårt å tenke på ennå. Det er vel kanskje mest det det går på. Jeg er ikke skuffa over å få enda en gutt, bare veldig lei meg ved tanken på at jeg aldri blir å få noen jente..
