Med førstemann var planen at han skulle sove i egen seng på vårt rom hvertfall i et halvt år. Men det endte med at han lå sammen med meg og mannen i vår seng i flere uker. Han roet seg rett og slett ikke i egen seng, og trengte bare nærheten fra oss. Det var noe jeg sa jeg ikke skulle gjøre, men da jeg kom til det punktet hvor han faktisk var født og alt han trengte var meg og brystet, var jeg ikke vond og be. Jeg synes det var veldig koselig.
Etterhvert startet vi med å legge han i egen seng når vi la han for kvelden, og tok han opp til meg når han ville ha melk. Noen ganger ble han liggende sammen med oss, andre ganger la jeg han i senga si, og han sov videre. Da han var rundt 3 mnd sov han fint i sin egen seng, men han våknet av den minste lyd, og vi hadde det gående hele natta. Da la vi han på eget rom. Han sov godt der, og jeg gikk inn til han hver gang han våknet. Av og til var jeg så trøtt at jeg tok han med tilbake til vårt soverom, og ammet liggende.
Denne gangen derimot! Da har vi ikke flere ledige soverom. Så hun skal etterhvert dele soverom med storebror. Men det kan ikke skje før hun sover natten gjennom. Så planen er å ha en vugge inne hos oss. Men jeg sover gjerne med henne oppi senga dersom hun har behov for det. [emoji173]