Kan hun ligge på eget rom fra starten av?

Vi tenker bedside crib er beste løsning for oss. Velger å følge rådene fra LUB, og ha babyen på vårt rom i 6mnd. Så ser vi hvordan det går etterhvert:) Vurderte sprinkelseng i en annen del av rommet vårt, men jeg våkner av alt, og sliter med å sovne igjen etterpå. Det å måtte reise seg for å gi smokk eller lignende hadde drept all søvnen min. Derfor tenker vi det er greiest å ha ham inntil oss, men ikke i sengen vår.
 
Det er meningen at man skal våkne av alle disse små lydene fra babyen på natten. Nettopp for å forbygge krybbedød.
Men du trenger ikke ha babyen i deres seng, men en egen seng ved siden av.

Selv var jeg mye «tøffere» før jeg fikk barn og hadde flere forestillinger om hvordan type mor jeg skulle bli.
Det endret seg da babyen kom og nye uventede følelser strømmet på.
 
Jeg sov i samme rom som baby første måneden og samsov og i en periode. Uansett må man føle litt på det selv hva man selv ønsker når man står i det :)
 
Hadde henne i vugge på rommet vårt de 3 første mnd. Flyttet henne inn på eget rom ved 3 mnd. Gikk bra det [emoji4]
 
Hadde gutten vår på rommet vårt til han var 10 mnd. Det var litt for lenge, for han ville ha så mye mat på natta, men det sluttet han med når han fikk eget rom. Så han sov mye bedre, og det gjorde jeg også [emoji4] tror vi følger rådene om 6 mnd denne gangen. Men kan være det blir lengre hvis jeg ikke klarer å flytte henne på eget rom. [emoji4][emoji85] veeldig hønemor [emoji4]
 
Sniker fra desember.
Det er riktig at vi skal våkne av lyder fra babyen, men samtidig lager vi lyder i søvne som gjør at baby ikke går i den dypeste søvnen (det er en god ting, i forhold til krybbedød) :)

Vi hadde frøkna på soverommet et år, men skulle absolutt hatt henne inn på eget rom en stund før pga mye oppvåkninger da vi la oss. Så skal lillegutt sove på vårt rom, men i egen vugge :) det hendte at jeg sovnet med frøkna under amming, og fikk alltid noia da jeg våknet :hilarious: livredd for å legge meg på henne, selv om de sa på sykehuset at man av instinkt ikke gjorde det :)

Du får prøve deg frem, så finner du det som passer dere voksne og den lille best :)
 
Med førstemann var planen at han skulle sove i egen seng på vårt rom hvertfall i et halvt år. Men det endte med at han lå sammen med meg og mannen i vår seng i flere uker. Han roet seg rett og slett ikke i egen seng, og trengte bare nærheten fra oss. Det var noe jeg sa jeg ikke skulle gjøre, men da jeg kom til det punktet hvor han faktisk var født og alt han trengte var meg og brystet, var jeg ikke vond og be. Jeg synes det var veldig koselig.
Etterhvert startet vi med å legge han i egen seng når vi la han for kvelden, og tok han opp til meg når han ville ha melk. Noen ganger ble han liggende sammen med oss, andre ganger la jeg han i senga si, og han sov videre. Da han var rundt 3 mnd sov han fint i sin egen seng, men han våknet av den minste lyd, og vi hadde det gående hele natta. Da la vi han på eget rom. Han sov godt der, og jeg gikk inn til han hver gang han våknet. Av og til var jeg så trøtt at jeg tok han med tilbake til vårt soverom, og ammet liggende.
Denne gangen derimot! Da har vi ikke flere ledige soverom. Så hun skal etterhvert dele soverom med storebror. Men det kan ikke skje før hun sover natten gjennom. Så planen er å ha en vugge inne hos oss. Men jeg sover gjerne med henne oppi senga dersom hun har behov for det. [emoji173]
 
Back
Topp