Kampen om søvnen

[M+A=baby]

Det har nå blitt litt mer problemer med legging på kvelden, noe som egentlig har gått ganske knirkefritt siden hun var 3-4 måneder.
Men så de siste dagene har hun lært seg å reise seg, så nå snurrer hun rundt og skal opp og stå i det øyeblikket jeg legger henne ned.
Eller egentlig snur hun seg i armene mine før jeg i det hele tatt får lagt henne ned.
I går tok det to timer før hun sovna.
Var hos helsesøster idag og fikk råd om å bare få fra henne og titte innom av og til for å legge henne ned og si at det er natta.
Det klarte jeg i ti min før jeg gav opp hele greia.
Jeg føler jo at hvis jeg går inn og går ut igjen med en gang gråter hun jo bare enda mer fordi hun tror jeg skal ta henne opp.
Det kan jo hende hun "lærer" etterhvert, men jeg klarer virkelig ikke la henne ligge alene og gråte.
Løsningen ble å ta henne opp og bære henne rundt i sjalet.
Det fungerte i kveld hvertfall.

Hva gjør dere når de små ikke vil sove på natta?

 

[Elektrikerfrue]

Her er regelen motsatt.

Han skal ikke opp av senga.
Vi ( vi =jeg) kan gå inn og ut av rommet i timesvis, kan sitte ved senga og stryke eller holde i hånda.

Er det ordentlig magevondtskriking tar vi opp og ser om det enten kommer en rap eller fis, men holder oss ved senga.

 

[M+A=baby]

Her er regelen motsatt.

Han skal ikke opp av senga.
Vi ( vi =jeg) kan gå inn og ut av rommet i timesvis, kan sitte ved senga og stryke eller holde i hånda.

Er det ordentlig magevondtskriking tar vi opp og ser om det enten kommer en rap eller fis, men holder oss ved senga.

Hvordan orker du det i mange timer? Jeg klarer hverken å høre på at hun gråter eller har ork til å bruke mye tid på det. Jeg vil bare at hun skal sove, og jo lenger tid vi bruker på det, jo mer mister hun av nattesøvnen tenker jeg.
De to siste nettene har hun sovna mye senere enn vanlig, men hun våkner like tidlig på morgenen. Så da mister hun jo flere timer med søvn.

 

[Ninajinta]

Her er regelen motsatt.

Han skal ikke opp av senga.
Vi ( vi =jeg) kan gå inn og ut av rommet i timesvis, kan sitte ved senga og stryke eller holde i hånda.

Er det ordentlig magevondtskriking tar vi opp og ser om det enten kommer en rap eller fis, men holder oss ved senga.

Samme her. Men sjelden det er uroligheter her og om det er varer det sjelden lenger enn 20-30 min.

 

[Elektrikerfrue]

Hvordan orker du det i mange timer? Jeg klarer hverken å høre på at hun gråter eller har ork til å bruke mye tid på det. Jeg vil bare at hun skal sove, og jo lenger tid vi bruker på det, jo mer mister hun av nattesøvnen tenker jeg.
De to siste nettene har hun sovna mye senere enn vanlig, men hun våkner like tidlig på morgenen. Så da mister hun jo flere timer med søvn.

Av erfaring vet jeg at det lønner seg å holde på gode vaner.
Verre å venne av dårlige.

Når det er tull skriking har jeg ingen problemer med å høre det, får ligge og skrike max 5 min, å sefølgelig blir jeg sliten men slik er det å ha barn dessverre kan ikke forvente å få sove hele natten hver natt.

Når du har vært gjennom det en gang før å ser hvor mye en har igjen for litt våkennetter i starten så er det så verdt det. Det tar tid men så lærer barna at det er natta og dem skal sove.
En ting er sikkert at jeg orker ikke bysse barna mine i søvn. Dem får lære seg å sovne selv.

 

[M+A=baby]

Av erfaring vet jeg at det lønner seg å holde på gode vaner.
Verre å venne av dårlige.

Når det er tull skriking har jeg ingen problemer med å høre det, får ligge og skrike max 5 min, å sefølgelig blir jeg sliten men slik er det å ha barn dessverre kan ikke forvente å få sove hele natten hver natt.

Når du har vært gjennom det en gang før å ser hvor mye en har igjen for litt våkennetter i starten så er det så verdt det. Det tar tid men så lærer barna at det er natta og dem skal sove.
En ting er sikkert at jeg orker ikke bysse barna mine i søvn. Dem får lære seg å sovne selv.

Her har vi jo hatt kjempegode rutiner og de har fungert i flere måneder. Men så plutselig har alt blitt snudd på hodet.
Det kan jo bare være fordi hun får tenner.
Hun har sovnet helt fint på egenhånd tidligere. Gråte har hun aldri gjort før nå, det har vært mer surving.
Så da får hun "hjelp" til å sove av meg.
Helsesøster mente jeg må betale for det senere, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg tror på det.

 

[Elektrikerfrue]

Her har vi jo hatt kjempegode rutiner og de har fungert i flere måneder. Men så plutselig har alt blitt snudd på hodet.
Det kan jo bare være fordi hun får tenner.
Hun har sovnet helt fint på egenhånd tidligere. Gråte har hun aldri gjort før nå, det har vært mer surving.
Så da får hun "hjelp" til å sove av meg.
Helsesøster mente jeg må betale for det senere, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg tror på det.

Mener du må gjøre det som funker for deg, misforstå meg rett.

Men barna forandrer seg er ikke like hele tiden og det er da det er viktig å bare stå i det å ta kampen. Men det er min mening og min erfaring at det er lurt.
Har også noen venninner som sliter med å høre barna gråte litt og som skulle ønske dem kunne være litt hardere i de dårlige periodene for den nedperioden blir lengre når en gir etter.

Men uansett det er du som er mamma'n du gjør det som passer dere.

Jeg forteller deg bare min erfaring.

 

[M+A=baby]

Mener du må gjøre det som funker for deg, misforstå meg rett.

Men barna forandrer seg er ikke like hele tiden og det er da det er viktig å bare stå i det å ta kampen. Men det er min mening og min erfaring at det er lurt.
Har også noen venninner som sliter med å høre barna gråte litt og som skulle ønske dem kunne være litt hardere i de dårlige periodene for den nedperioden blir lengre når en gir etter.

Men uansett det er du som er mamma'n du gjør det som passer dere.

Jeg forteller deg bare min erfaring.

ja, akkurat nå vet jeg ikke hva som er rett. Da jeg var hos helsesøster idag tenkte jeg at det hun sa var lurt, og jeg hadde tenkt å følge hennes råd. Men da det kom til leggetid føltes det bare helt feil.
Jeg får se ann litt til, hun har hatt kanten på den ene tanna såvidt opp fra tannkjøttet i flere dager nå, så det kan jo være plagsomt for henne. I tillegg har hun blitt en kløpper på å stå sånn helt plutselig, så det er mye endringer på gang...

 

[Junibarn84]

Vi kjører også på den at hun ikke skal opp av senga. Det er sjeldent det er noe problem å legge henne (i og med at hun ikke sover noe særlig på dagtid er hun stuptrøtt når hun legges).

Men når det skjer er det sambo som tar seg av henne for jeg er verdens mest utålmodig og vil bare ta henne med opp og ut i stua. Han setter seg ved siden av senga, styrker henne på hodet og synger en sang. Da roer hun seg og sovner hun.
Vi har også en babycall som spiller nattmelodi, føler den hjelper henne til å forstå at nå er det natt.

I senga vår er det langt opp til sprinklene, så jeg håper bare det er lenge til hun klarer å stå i den. Synes det med at hun begynte å snu seg var slitsomt..

Jeg ville forsøkt pose igjen!

 

[Buebe0708]

Vi tar henne ikke ut av soverommet med mindre det er en bæsjebleie som må byttes. Tar henne opp og holder henne uten å prate annet enn å si at nå er det natt. sov godt. Legger henne ned når hun har roet seg og går ut igjen. Noen ganger er det nok, andre ganger må vi innom for å gi sutten flere ganger eller så er hun rett og slett mere sulten og trenger mere mme.

Har også erfart at å være litt "streng" i ei uke gir lønning i flere uker etterpå.

Her sliter vi med å få hun til å sove videre på natta hvis hun våkner for mye. Da er det noen ganger bare å legge seg med henne på hennes rom som funker. Eller litt byssing til hun halvsover, så legger vi henne ned for at hun kan prøve å sovne selv.

 

[*englefjes*]

Her tar vi henne heller ikke ut av soverommet, men sitter sammen med henne til hun sovner. Ingen av mine barn har grått seg i søvn og får vondt i hjertet når jeg hører om andre som gjør det.

Gråt er babyens måte å fortelle at h*n ikke har det bra på. Da må både fysiske OG emosjonelle plager utelukkes. Mange babyer trenger bare litt nærhet.

Det kan ta litt tid, men de sover etterhvert

 

[*englefjes*]

http://mammalivet.blogg.no/1385560393_babyen_br_f_bestemme.html

Bør leses

 

[M+A=baby]

Jeg tror jeg fører en "plukk og mix-strategi" når det gjelder råd om søvn.
Amming og bæring er viktig for meg, hun får pupp så ofte og mye hun vil (mye mindre nå enn før) og jeg bærer når hun trenger nærhet. Jeg har også tro på at bæring er viktig for tilknytningen.
Men jeg samsover ikke da det ikke fungerte for oss.
Jeg kan la henne sutre litt når hun skal sove, men er det ordentlig gråt så tar jeg henne opp.

Jeg er ikke opptatt av hun skal lære å sovne av seg selv, de "vanene" man øver på føler jeg er for foreldrene sin del og ikke barnet.
Det viktigste for meg er at hun føler nærhet og trygghet, og at hun får sove når hun er trøtt. Med eller uten hjelp.

Men så klart, når man får andre råd så kan man jo bli usikker.

 

[Buebe0708]

Jeg tror jeg fører en "plukk og mix-strategi" når det gjelder råd om søvn.
Amming og bæring er viktig for meg, hun får pupp så ofte og mye hun vil (mye mindre nå enn før) og jeg bærer når hun trenger nærhet. Jeg har også tro på at bæring er viktig for tilknytningen.
Men jeg samsover ikke da det ikke fungerte for oss.
Jeg kan la henne sutre litt når hun skal sove, men er det ordentlig gråt så tar jeg henne opp.

Jeg er ikke opptatt av hun skal lære å sovne av seg selv, de "vanene" man øver på føler jeg er for foreldrene sin del og ikke barnet.
Det viktigste for meg er at hun føler nærhet og trygghet, og at hun får sove når hun er trøtt. Med eller uten hjelp.

Men så klart, når man får andre råd så kan man jo bli usikker.

Det høres ut som du har en trygg baby Stol videre på dine instinkter

 

[Elektrikerfrue]

Jeg tror jeg fører en "plukk og mix-strategi" når det gjelder råd om søvn.
Amming og bæring er viktig for meg, hun får pupp så ofte og mye hun vil (mye mindre nå enn før) og jeg bærer når hun trenger nærhet. Jeg har også tro på at bæring er viktig for tilknytningen.
Men jeg samsover ikke da det ikke fungerte for oss.
Jeg kan la henne sutre litt når hun skal sove, men er det ordentlig gråt så tar jeg henne opp.

Jeg er ikke opptatt av hun skal lære å sovne av seg selv, de "vanene" man øver på føler jeg er for foreldrene sin del og ikke barnet.
Det viktigste for meg er at hun føler nærhet og trygghet, og at hun får sove når hun er trøtt. Med eller uten hjelp.

Men så klart, når man får andre råd så kan man jo bli usikker.

Bare liten kommentar til at de sovner av seg selv er for foreldrene , her er det feil.

Vi har to begge legger seg kl 19, ganske ofte er jeg alene med barna..
Hvis storesøster på 2 ikke har klart å sovne selv da har legginga blitt håpløs for alle sammen ettersom lillebror krever litt mer.
Så det er for barna mine sitt beste at dem lærer det for mamma har dessverre ikke alltid mulighet til å være på rommet til dem sovner. Som regel er jeg inne noen turer til minstemann og hadde storesøster vært avhengi av at jeg har vært der hadde ikke hun fått ro til å sovne før sent.

Funker når man har et barn funker dårlig når en har flere.

 

[K84]

Jeg tror jeg fører en "plukk og mix-strategi" når det gjelder råd om søvn.
Amming og bæring er viktig for meg, hun får pupp så ofte og mye hun vil (mye mindre nå enn før) og jeg bærer når hun trenger nærhet. Jeg har også tro på at bæring er viktig for tilknytningen.
Men jeg samsover ikke da det ikke fungerte for oss.
Jeg kan la henne sutre litt når hun skal sove, men er det ordentlig gråt så tar jeg henne opp.

Jeg er ikke opptatt av hun skal lære å sovne av seg selv, de "vanene" man øver på føler jeg er for foreldrene sin del og ikke barnet.
Det viktigste for meg er at hun føler nærhet og trygghet, og at hun får sove når hun er trøtt. Med eller uten hjelp.

Men så klart, når man får andre råd så kan man jo bli usikker.

Høres ut som vi gjør det ganske likt

 

[amliv88]

Her er også leggingen blitt litt mer utfordrende den siste tiden enn hva det var tidligere. Her lar jeg han ligge om han kun sutrer og er litt urolig, da sitter jeg bare på gangen og venter på om han roer seg av seg selv. Om det blir mye gråting så går jeg inn til han og tar han opp, holder han godt inntil meg og snakker litt med hviskestemme og synger kanskje rolig en sang, så legger jeg han ned igjen og som oftest sovner han da. Tar han ikke ut av soverommet. Jeg har prøvd å sitte å høre på hylskriking i håp om at han skulle gi seg, men det er ikke en metode som passer for meg. Da har jeg heller tro på å trygge dem og gi dem nærhet, det er iallefall tydelig at det er det mini her trenger. Stol på magefølelsen din

 

[M+A=baby]

I natt ga jeg opp! Leggingen er virkelig håpløs. Hun har jo nesten ikke grått siden hun ble født, så når hun gråter må jeg jo reagere.
Brukte en halvtime på å få henne til å sove, så våkna hun allerede i 22-tiden for mat.
Klarte å sovne igjen da, men rundt midnatt hylgråt hun.
Sambo satt lenge med henne og prøvde å roe henne, og han klarte det til slutt. Men da han gikk ut av rommet var det på igjen.
Hun roa seg ved puppen, men med en gang hun var ferdig var det hyling.
Da var jeg trøtt og kjente at dette hadde jeg verken hjerte til å høre på eller tålmodighet til å prøve å gjøre noe med.
Så da fikk hun sove i dobbeltsenga med oss, prinsessa i midten

 

[amliv88]

I natt ga jeg opp! Leggingen er virkelig håpløs. Hun har jo nesten ikke grått siden hun ble født, så når hun gråter må jeg jo reagere.
Brukte en halvtime på å få henne til å sove, så våkna hun allerede i 22-tiden for mat.
Klarte å sovne igjen da, men rundt midnatt hylgråt hun.
Sambo satt lenge med henne og prøvde å roe henne, og han klarte det til slutt. Men da han gikk ut av rommet var det på igjen.
Hun roa seg ved puppen, men med en gang hun var ferdig var det hyling.
Da var jeg trøtt og kjente at dette hadde jeg verken hjerte til å høre på eller tålmodighet til å prøve å gjøre noe med.
Så da fikk hun sove i dobbeltsenga med oss, prinsessa i midten

Hørtes ut som en tro kopi av vår natt!

 

[M+A=baby]

Hørtes ut som en tro kopi av vår natt!

Jeg må innrømme at det var koselig å ha henne i senga vår da. Hun har jo sovet i egen seng siden hun var 4 uker gammel.
Det har jo ikke vært noe problem siden hun ikke har grått, men nå er det virkelig blitt lyd i henne!