Juli-mammenes fødselstråd

[Aprilbaby2015]

Nick: Blondie00
Fødselsdato: 17.07. 2013
Termin: 17.07. 2013
Kjønn: Gutt
Barnets navn: Kevin Emilian <3
Klokkeslett: 16:20
Vekt: 4025 gr
Lengde: 51 cm
Hodeomkrets: 37
Fødselshistorie: Startet med at jeg bråvåknet kl 06:50 på termindatoen (!) med vannavgang. Rakk å hoppe ut av sengen. Mannen våknet fort, jeg fikk kommet meg ned på do. Fikk ringt føden, var selv ganske stresset da vannet var litt misfarget. Jeg fikk beskjed om jeg skulle ta meg en dusj, litt mat og så komme inn. Dette gjorde jeg da i full fart. På vei til sykehuset, fikk jeg ca 3 rier. (da på en halvtime). Kom inn på sykehuset, ble etterhvert sjekket og hadde da 3 cm åpning og veldig regelmessige rier. Ble fort lagt inn på føden for å sette på overvåkning av babyen pga misfarget fostervann. Fikk lystgass og tilbud om epidural(noe som jeg ba om nesten med engang jeg kom). Var helt borte av lystgassen så merket ikke så mye til at de satt epiduralen. Legen bommet visst en gang og sleit med å sette inn slangen. Men fikk heldigvis ikke helt med meg alt det her Startet epiduralen på lavt, men ble økt gradvis for å få en god smertelindring. Ble undersøkt igjen kl 11:45, da hadde jeg ca 7-8 cm åpning. En time senere hadde jeg full åpning, men babyen var ikke kommet helt ned til bekkenbunnen. Vi ventet derfor en time, undersøkte om han hadde kommet ned til bekkenbunnen. Det hadde han( trodde de) Prøvde derfor å presse litt gjennom flere rier, ble undersøkt igjen og da viste det seg at han ikke var helt nede allikevel og pressinga hadde ingen effekt. Fikk drypp og de skrudde ned epiduralen, for at jeg skulle kjenne mer pressetrang. 30 min senere undersøkte de igjen, og han hadde fortsatt ikke kommet ned til bekkenbunnen. Da ble det gjort klart til vaktskifte, de tok tempen på meg og sånn. Dryppet ble satt opp mer og epiduralen ble satt ned enda ett hakk. Den nye jordmoren kom inn og da måtte jeg presse med engang, for barnet må komme ut maks 3 timer etter full åpning. etter 20 min med ingen fremgang og ingen pressetrang og ingen følelse av hvor jeg skulle presse hen, ble epiduralen satt ned til det laveste og dryppet satt enda høyere. Høyre beinet mitt var helt vissen, klarte ikke holde det oppe. Det ble tilkalt en annen lege, hu overvåket en rie med press, så skrudde hun av hele epiduralen, dryppet ble økt mye og sugekopp ble gjort klart. Babyen ble mer og mer stresset(var litt stresset fra jeg hadde full åpning), noe som jeg ikke visste om. Ble veldig dårlig når de skrudde av epiduralen, spydde og klarte fortsatt ikke presse riktig sted. Det ble satt på sugekopp og forsøkte å få han ut gjennom flere rier. Ble da bestemt at jeg måtte klippes litt. Da kom hodet ut på neste rie og neste rie var han ute. Da ble han lagt på brystet mitt, mens de ordnet navlestrengen, morkake og alt det der. Da gikk legen og jordmor tok over for å sy og stelle meg og barnet. Han hadde mye lyd med engang han ble lagt på brystet mitt og det var helt fantastisk å endelig få han ut. Tårene bare rant. Pappaen klippet navlestrengen. Etter syingen ble babyen vår veid og tørket litt Alt i alt syns jeg fødselen var kjempe fin, kjente minimalt med smerter og alt gikk veldig fort, frem til pressinga. Det tok litt knekken på meg og ble sliten/demotivert når jeg ikke fikk til å presse, men sitter igjen med en god følelse allikevel.
Bilde:

 

[blåøyd]

Juli-mammenes fødselstråd Vis vedlegget 11934

Hvis alle kopierer disse punktene og lager et eget innlegg som dere fyller ut så blir dette oversiktlig.
Det skal kun være ren informasjon i denne tråden, ingen kommentarer og gratulasjoner.
Gratulasjoner lager vi egen tråd for etterhvert som fødslene er i gang.
Om noen ikke kan legge ut informasjonen her selv så send meg en mld så gjør jeg det for dere.
(Lånt inspirasjon fra juni-forumet sin tråd opprettet av Tumle)


Nick:Blåøyd
Fødselsdato:15.7
Termin:22.7
Kjønn:Gutt
Barnets navn:Mattheus
Klokkeslett:0922
Vekt:4235
Lengde:52
Hodeomkrets:37
Fødselshistorie:kommer senere.

Bilde:

 

[Lykkelig1985]

Nick: lykkeli85
Fødselsdato: 21.07.2013
Termin: 30.07.2013
Kjønn: gutt
Barnets navn: Timon
Klokkeslett: 12:12
Vekt: 3410 g
Lengde: 52 cm
Hodeomkrets: 36 cm
Fødselshistorie: mamma og pappaen sitter ute og soler seg i solveggen den 20.07 kjenner kynnerene tar seg litt opp utover formiddagen, men dette har jeg kjent på så lenge så la ikke så mye i de. Kl 16 begynte de å endre seg og de kom hvert 4 min. Jeg dro til føden i 20 tiden. Da begynte det å gjøre veldig vondt. Kom til føden med 1 cm åpning og ble sendt hjem, var hjemme til kl 2130 ca da klarte jeg ikke mer og dro tilbake. Bare 2 cm åpning. Men de så jeg hadde veldig vondt så de fikset et føderom til oss, vannet gikk med en gang vi kom inn i fødestuen. smertene var fra en annen verden klarte ikke gjøre noen ting annet enn å bite tennene sammen og knyte hver en muskel. Tryglet om epidural, men var ikke 4 cm enda, jordmoren syns synd på meg og sa jeg skulle få det da jeg trengte det men vi måtte nå 4 cm først. Prøvde akupunktur, men det funket ikke det grann, dessverre. Fikk så epidural, smertene var der enda, men overkommelige. Var i aktiv fødsel i 12 timer ca. Så mye for at kynnere og masrier gir en lettere fødsel... Presserende var overraskende ikke vonde i det hele tatt, det som var tungt med de var å holde pusten og presse lenge nok til å få han ut. Han satt litt fast så jordmoren klippet og 1 pressrie etterpå var han ute. En fantastisk følelse, rørende for både mor og far. Han var selvfølgelig verd all smerte. Vi skulle egentlig hjem i dag, men lillegutt trenger å sole seg litt, håper verdiene hans er normale i morgen og at vi kan dra hjem da. Så sårt å ikke kan holde han når jeg vil.




Termin 30 juli

 

[Tiol]

Nick: Niapus
Fødselsdato: 21.07.13
Termin: 11.07.13
Kjønn: Gutt
Barnets navn: Tidemann
Klokkeslett: 10:18
Vekt: 4250
Lengde: 54
Hodeomkrets: 35
Fødselshistorie:

20.07.13, 9 dager over termin: Klokka 09.00 møtte vi til igangsetting. Det ble bestemt at jeg skulle settes i gang med ballongkatet siden jeg ikke var særlig moden. 4 av 6 på bishop score.
Ballongen ble satt klokken 10.00 og jeg hadde sterke maserier i en time etterpå. Frem til den ramlet ut klokken 15.00 merket jeg ikke noe særlig til den.
15.30 ble jeg sjekket, 2 cm åpning men ikke moden nok til å ta vannet. Modningspille ble satt, men ingen fremgang til kl. 21.30. Fikk ny pille og gikk å la meg.

21.07.13, 10 dager over termin: Klokken 05.00 våknet jeg av vonde tak i magen. Tenkte at det bare var pillene som begynte å virke, men da de kom med 3 min mellomrom ringte jeg på jordmor. Hun sa det var maserier, men at vi skulle sjekke om de hadde effekt når det hadde vært vaktskifte.
10 min før vaktskiftet, 07.20, kjente jeg at det gjorde veldig vondt og fikk henne til å sjekke. 3 cm åpning men fortsatt ikke modent nok til å ta vannet, men siden de hadde effekt skulle jeg over til fødestua. Rett før klokka 08.00 ble jeg trillet inn.
Fikk klystér etter kort tid og fikk sitte i badekar en halvtime før riene begynte å ta seg enda mer opp. Ble sjekket igjen av jordmor klokken 09.30, da var det fortsatt 3 cm åpning men endelig modent nok til å ta vannet! Kjente med en gang at riene ble 10 hakk verre enn tidligere og de haglet på med få minutters mellomrom. Jordmor begynte å gjøre klar fødesenga og tok inn varmepose og sakkosekk til meg. Jeg ble hengende over sakkosekken oppå fødesenga med VONDE rier og ba om å få lystgassen. Da det hadde gått en halvtime ba jeg henne sjekke åpningen igjen, siden jeg smått begynte å kjenne pressetrang på slutten av hver rie. Hun ble ganske overrasket da det var 5 cm og begynte å stresse litt. Hun spurte om jeg ikke ville prøve å føde stående og siden det tydeligvis hadde god effekt å stå, sa jeg ja.

Da jeg 10 min etter kjente ORDENTLIG pressetrang spurte jeg om jeg kunne presse selv om det ikke var full åpning og det fikk jeg klarsignal til. Begynte å presse og riene haglet på med sekunders mellomrom. Sa tilslutt at jeg ikke orket å føde stående allikevel og ville ha epidural, men etter to pressrier til var han plutselig ute! Klokka var da 10.18, ikke en time etter vannet ble tatt engang... Fikk helt sjokk, var jo forberedt på timeslang fødsel som sist...
Lillebror var en stor gutt på 4250 gram og 54 cm, men helt perfekt! Så liten i forhold til storebror <3

Bilde:

 

[Apekatt]

Nick: Apekatt
Fødselsdato: 21.07.2013
Termin:23.07.2013
Kjønn: Gutt
Barnets navn: Magnus
Klokkeslett: Ca kl 16
Vekt: 2945g
Lengde: 49
Hodeomkrets: 35
Fødselshistorie:Skriver inn her senere- hylende baby som må ammes!

 

[Lightning85]

Nick: Lightning85
Fødselsdato: 01.07.13
Termin: 19.06.13
Kjønn:Gutt
Barnets navn: Markus
Klokkeslett: 23:54
Vekt: 3866gram
Lengde: 55cm
Hodeomkrets: 37,5cm

Fødselshistorie: 11. dagen på overtid ble jeg lagt inn på sykehuset. Fikk 1 cytotec modningstablett søndags kveld, som gav noen rier, men som dessverre ikke tok seg opp iløpet av natten(som legen hadde håpet på). 12 dagen på overtid, kl. 09.05 ble vannet tatt. På ettermiddagen var riene fortsatt for korte og for svake, så jeg ble satt på drypp. Da kom riene KONSTANT!:/ Etter litt over 1 time med ingen pause(det var grusomt!), og bare 5 cm åpning, endte det med epidural.. Ca. 5 timer etterpå epiduralen, og etter ca. 20 minutter trykking, kom lille gutten vår til verden <3

 

[Allea]

Nick: Allea
Fødselsdato: 26.06.2013 (fire uker før termin)
Termin: 26.07.2013
Kjønn: To gutter
Barnets navn: Sindre og Sølve
Klokkeslett: 11.13 og 11.31
Vekt: 2590 g og 2640 g
Lengde: 48 cm og 47 cm
Hodeomkrets: 32 cm og 32 cm
Fødselshistorie: Hadde sv.kontroll hos fastlegen tidlig mandag morgen, jeg hadde vært ganske dårlig en ukes tid, og var redd for SF.. Ble sendt rett opp på KK med høyt blodtrykk og 3+ på urin..lagt inn på OBS-posten med en gang med SF. Alt skjedde veldig fort! Målte blodtrykk og fikk tatt CTG og UL og testet urin jevnt over, babyene hadde det bra Legene diskuterte igangsetting, og bestemte seg for det tirsdag morgen da urin fremdeles viste 3+ og BT var høyt. Fikk ikke tid å ringe mannen en gang før ballongen var satt inn! Dette var tirsdag morgen i 11-tiden. Fikk beskjed om at det kunne ta 24 t før det skjedde noe, og det var ment for å hjelpe modning. Ja- jeg fikk vel rier etter 20 min! Fikk besøk av min mor som holdt meg med selskap til mannen min kom fra jobb. Mamma såg at jeg hadde rier, jeg trodde det bare skulle være sånn- hadde jo fått beskjed om at jeg kunne få noen sammentrekninger.. Mannen kom, og det var tid for ny ctg. Det hadde gått to timer, og jeg hadde så vondt nå at jeg spydde under hele ctg, så jordmor sa at det bare var å komme seg på føden! Med tvillinger må de være forberedt og ha nok folk, og de venter ikke lenge før de sender bort på føden. Inn på føden- det har nå gått tre-fire timer siden ballongen var satt inn og falt ut. Ble kjempegodt tatt imot på føden av verdens snilleste og godeste jordmor Smertene fortsatte, og jeg kunne ikke få epidural fort nok! Epiduralen ble satt og det lindret en halv times tid, så jeg fikk sove da, da var det blitt kveld/natt. Fikk også rieforsterkende pga epiduralen. Riene tok seg enda mer opp, og jeg spydde og spydde mellom takene. Epiduralen virket for langt nede, og tok ikke riene mine. Fikk da ekstra bedøvelse, som "lammet" bena mine, og jeg kunne ikke bevege meg i sengen- fremdeles smertehelvete og spying. De fant ut at de skulle sette ny epidural-litt lenger opp denne gangen, og jeg fikk håp om at nå skulle det bli bedre! Men nei. Fram til kl 10 onsdag morgen var det bare 5 cm, og epiduralen virket fra nedre del av hoftene og nedover- tok fremdeles ikke riene som bare ble verre og verre.. Jeg var så utrolig sliten, og hadde lite krefter. Så på en time gikk jeg fra 5 til 10 cm, og plutselig ble det action på fødestuen! Jeg var klar til å presse, og forsterkninger ble kalt på. Tre jordmødre, barnepleiere, to leger (husker nesten ikke hvem som var der..., det var mange). Det var lettende å skulle få presse og bruke riene til noe, men jeg kjente ikke om jeg presset eller hvordan pga at jeg var så bedøvd nedover. Så hjertelyden til Sindre sank, og de måtte hjelpe han ut med tang- det gikk rimelig kjapt og det var litt dramatisk- han måtte fort ut! Sølve låg også i hodeleie, og to jordmødre holdt han på plass inni magen når Sindre kom ut. Klarte fortsatt ikke å presse godt nok, så fikk ikke Sølve ned i bekkenet- også hans hjertelyd sank, og det hastet med å få han ut også. Tre mennesker oppå magen min og en lege inni for å snu han rundt til hofteleie, og fikk tak i hoften hans og dro til. Hodet satt fast, og måtte taes med tang han også! Veldig dramatisk og traumatisk- ikke minst for far som satt på sidelinjen......... MEN guttene var så friske og fine og scoret max på apgar-testene Jeg var sliten og utmattet etter 24 timer med intense rier, men glad for at jeg slapp KS! Har måttet bearbeide fødselen litt, for det var en påkjenning både psykisk og fysisk, men nå går det bra. Og til tross for alt, kom jeg fra det med et par pyntesting Ble veldig godt ivaretatt av jordmødrene og legene der, følte meg trygg og rolig hele tiden

Bilde:

 

[Elewyn]

Nick: Elewyn
Fødselsdato: 08.07.13
Termin: 04.07.13
Kjønn: Jente
Barnets navn: Hermine
Klokkeslett: 05.40
Vekt: 3900g
Lengde: 47cm
Hodeomkrets: 35cm
Fødselshistorie:
07.07, 3 dager på overtid (eller ca. 3 måneder på overtid føltes det som) våknet jeg til blod på papiret etter dobesøk. Denne dagen hadde vi avtalt at vi skulle besøke foreldrene mine, og jeg hadde lite lyst til å traske rundt på gulvet der med alles øyne på meg, så jeg sa ikke noe og satt musestille hele tiden mens vi var der, så ikke ting skulle starte. Så fort vi kom hjem og fikk storesøstrene i seng, begynte jeg å traske frem og tilbake på gulvet. Riene kom nesten med en gang, men jeg trodde ikke helt på at det var i gang fordi jeg hadde gått i nesten en måned med falske rier. Regnet med at det kom til å gi seg denne gangen også. Klokka 22 begynte jeg likevel å ta tiden på riene for å se om de var regelmessige. De var ikke spesielt vonde, og ikke veldig regelmessige heller, men jeg kjente likevel at dette var litt annerledes enn de falske riene jeg hadde kjent på i ukesvis.

Jeg var nødt til å holde kroppen i gang for at ikke riene skulle dabbe av, og hadde lite lyst til å dra på føden og bli sendt hjem igjen, med tanke på at storesøstrene måtte vekkes og kjøres til barnevakten, som også måtte vekkes osv, men jeg var også redd for å vente for lenge fordi siste fasen med storesøstrene har gått veldig fort. Derfor ringte jeg føden og sa at vi kom inn klokka 02.30. Søstrene ble vekt, og barnevakten ble varslet om at vi var på vei.

Klokka 03.00 var vi på sykehuset. Jeg satt med rieregistrering til 03.45, fortsatt overbevist om at det kom til å stoppe opp og at jeg ville bli sendt hjem. 04.00 sjekket jordmor åpning, og til min store overraskelse hadde jeg 5 cm åpning og ble sendt rett inn på fødestua.

Jeg er en av de veldig heldig som har hatt urettferdig enkle fødsler, så vel inne på fødestua fortsatt jeg og traske rundt, prate med mannen og svare på spørsmål fra jordmor mens jeg ventet på at det skulle bli for vondt å bevege seg.

Klokka 05.00 ville jordmor sjekke åpningen igjen, jeg la meg ned og hun kunne konstatere at det var full åpning, gjensto bare en liten kant. Jeg orket ikke å reise meg opp igjen (nå begynte det nemlig å gjøre litt vondt), så jeg ble liggende. Jordmor forsvant ut en liten tur, men mannen måtte ringe på henne kort tid etterpå når jeg kjente pressetrang. Jordmor og barnepleier rakk akkurat å rigge til utstyret, så måtte jeg presse. 2 pressrier og 5 minutter senere, kl. 05.40 var "lille" Hermine født

Jeg trengte ingen smertelindring denne gangen heller, hadde ikke mer vondt enn at jeg synes det var helt greit, og var helt klar i tankene hele veien.

Jeg vet jeg er utrolig heldig som har så enkle fødsler, men skulle nesten ønske jeg hadde opplevd en litt tøff fødsel en gang også, så jeg virkelig kunne føle på lettelsen over å være ferdig. Det blir nesten et lite antiklimaks når noe man går og venter på så lenge blir så enkelt MEN, jeg er veldig takknemlig for å ha sluppet unna en dramatisk og traumatisk fødselsopplevelse nok en gang, og resultatet er 3 fantastiske jenter
Bilde:

 

[Smurfine88]

Nick: smurfine88
Fødselsdato: 27.07.13
Termin: 21.07.13

Kjønn: jente
Barnets navn: Kine Victoria
Klokkeslett: 08.35
Vekt:3920
Lengde:50
Fødselshistorie: begynte med rier natt til torsdag 25 juli, fra kl 11 ca varte de mellom 40 sek og 1 minutt med 5 minutters mellomrom, reiste på føden men ble sendt hjem med bare 1.5 cm åpning.. på kvelden dabba det litt av men ikkje nok til at eg fikk sove.. fredag 26 juli gikk eg rundt hele dagen med rier med 3 min mellomrom som varte mellom 1-2 minutter.. reiste på føden igjen på kvelden og der var det blitt hele 3,5 cm åpning så ble lagt inn og fikk epidural, himmelsk!!
Låg med epidural hele natten og d skjedde ingenting, de tok vannet 02.30 skjedde ingenting kl 06.20 sjekket de åpningen igjen.. 4 cm bare!!
Kl 06.45 fikk eg riedrypp og då fikk ting fart på seg gitt!!
Eg følte eg måtte presse men fikk ikkje lov for eg hadde ikkje nok åpning meinte de, men til slutt så ga de seg og eg fikk lov! Dette va vel rundt kl 07.45 og kl 08.35 var prinsessen der endelig!!! ♡

vente ei tulle 20 Juli ♡

 

[PuseBebi]

Nick: PuseBebi
Fødselsdato: 20.07.13
Termin: 17.07.13

Kjønn: Gutt
Barnets navn: Even
Klokkeslett: 15:20
Vekt: 3485
Lengde: 50
Fødselshistorie: Jeg våknet natt til lørdag kl 04:30 med første ri. Skjønte med en gang at det var alvor etter ukevis med kynnere. Dette var noe helt annet. De var ikke veldig vonde, men de varte et minutt og kom forholdsvis regelmessig. Jeg tenkte jeg måtte sove litt til, men det klarte jeg ikke. Til slutt stod jeg opp og ringte føden. De sa jeg måtte huske på jeg hadde 30 min reisevei og sa jeg kunne komme inn for en sjekk. Jeg vekte samboeren og sa jeg hadde rier, men at jeg ville dusje og spise litt først så han kunne sove litt til. Tok laaang tid å dusje og spise for riene ble etter hvert ganske vonde, og nå måtte jeg puste meg gjennom de. Ringte så føden og sa at vi kom, så kl halv ni dukket vi opp på sykehuset. Da jordmor sjekket meg hadde jeg 6,5 cm, så det bar rett inn på en fødestue. Der gikk jeg rundt, satt på ball etc, før jm spurte om jeg ville prøve badekar. Hvorfor ikke, tenkte jeg og opp i karet bar det. Ganske deilig, men guuud så varmt! Det var jo også 30 grader denne dagen. Stakkars samboeren holdt på å krepere og måtte ut og lufte seg innimellom. Riene ble dritvonde, men jeg "stoppet opp" på 9 cm i tre timer! Da ba jeg om smertestillende. Fikk morfin - hjalp ikke, fikk akupunktur, hjalp ikke. Så måtte jeg opp av karet og gå. Det satt fart på sakene, og hengende over prekestol kom pressriene. Det er det sykeste jeg har opplevd! Kroppen tok fullstendig over, og jeg ulte som en huleboer! Jeg presset bare få minutter før jeg kjente hodet i åpningen. "Nå skal han ut på tre pressrier", sa jm, men jeg klarte ikke holde igjen kroppen min. Han kom med et brak, og jm ble nok tatt litt på senga. Hun var alene og måtte ringe på pleier etc. Jeg kjente at jeg revnet, men orket ikke bry meg. De fikk kavet meg over i sengen, og jeg fikk gutten på brystet. Han tok brystet med en gang. Schlopp, så kom morkaken og en lege skulle sy meg. De pirket og pirket og det var fælt. Klarte ikke fokusere på gutten min, så til slutt sa de at de ville sy meg under narkose for jeg fikk grad 3b. "Ja, takk", sa jeg.

To timer senere våkner jeg at samboer og gutten kommer på oppvåkningen. Han tar brystet igjen og koser seg. Jeg blir trillet inn på rom med en annen dame og samboeren måtte reise hjem. Dagen etter fikk vi familierom og vi reiste hjem tredje dagen.

Jeg hadde en del smerter pga riften etter fødsel, og fikk en virusinfeksjon i tillegg. Rimelig knekjørt, men jeg hadde nok gjort det igjen merkelig nok


----------------------------
Fødte en gutt 20. juli ❤

 

[maryann]

Nick: maryann
Fødselsdato: 31.07
Termin: 01.08
Kjønn: gutt
Barnets navn: Jacob
Klokkeslett: 03.50
Vekt: 3778 g
Lengde: 51 cm
Hodeomkrets: 35 1/2
Fødselshistorie:

vannet gikk kl 00.30, mandag natt. Trodde jeg tisset på meg, men det bare fortsatte å renne. Ringte føden og hvis ikke riene startet av seg selv skulle jeg komme på kontroll mandag kveld kl 19.30. Ble ikke så mye søvn denne natta nei, men ingen rier. Kontroll på kvelden på mandag og hvis ikke riene startet i løp av kvelden, natta så skulle jeg komme tilbake for igangsettelse tirsdag morgen. Natta gikk og ingen rier kom. Møtte opp på sykehuset 7.15 tirsdag morgen for igangsettelse, fikk en modningspille kl 8.00. Skjedde ingenting, ny pille kl 14.00, fortsatt ingen effekt. Ny pille kl 20.00. Da begynte riene såvidt. Fikk epidural pga hadde høyt blodtrykk, men den ble ikke aktivert med det samme. Kl 23 var riene regelmessige og kom ofte, så ble flytter til fødestua. Epiduralen ble aktivert ved midnatt, men dessverre hadde jeg dårlig effekt av den. Rundt kl 3 hadde jeg full åpning, men når jeg presset gikk hjertelyden ned, så måtte ha lege inn, og da fant de ut at babyen lå som stjernekikker var vanskeligere å få han ut da. men presset som en helt og svupp der kom han etter to minutt på brystet lette han etter brystet.

 

[lovelee]

Nick: lovelee
Fødselsdato: 23.07
Termin: 11.07
Kjønn: gutt
Barnets navn: Johann
Klokkeslett: 00.13
Vekt: 4590 g
Lengde: 55 cm
Hodeomkrets: 37.5 cm
Fødselshistorie:

Hadde overtidskontroll en uke over termin, alt var fint og jeg skulle komme tilbake fire dager senere for igangsetting om ingenting hadde skjedd. Det gjorde det ikke og mandag 22. møtte jeg opp og fikk første modningstablett kl 1030. Ingen effekt og jeg fikk en ny tablett kl 18. Lå i en time, gikk så på do og når jeg reiste meg fra doen smalt den første ria inn. Ett minutt lang, helt ok vond, kunne puste meg gjennom den. Hadde 1.5 min pause og så kom neste rie. Som perler på en snor. Etter fire-fem stykker sendte jeg melding til mannen om at noe skjedde, ba han plukke opp en pizza og komme etterhvert. Når han kom sa jeg også ifra til JM som tok en CTG, alt fint.
Jeg ba om en yogaball, satt og rullet på denne mens jeg pustet og tenkte positivt
Kl 22 ba jeg om en sjekk, trengte å vite hvor i løypa jeg var. Var pessimistisk etter første fødsel, og JMene virka frem til det ikke spesielt ivrige på at det gikk fremover. Det tok 8 timer å få 4cm sist, og 8 timer til for å nå 9 cm så gleden og overraskelsen var stor når vi nå hadde kommet oss til 6-7 cm. :-D
Fødestue ble preppa, jeg fikk klyx og en liten dusj og så bar det inn til lystgassrommet. Min gamle venn. Riene ble vondere nå og det var greit å få litt gass. Vaktskift og ny JM kom inn og pusla rundt og forberedte litt av hvert. Jeg fikk en ekstra veneflon og noe drypp pga høyt blodrap sist. Orket ikke stå med prekestolen, men la meg ned og jobbet videre. Kl 2345 hadde jeg 9 cm og fikk lov til å småtrykke litt om jeg fikk pressetrang. Sa til mannen at jeg trodde jeg tissa på meg, han kom nærmere og så med skrekk på den voksende bulen i trusa mi. Voosh! Plæsj! Fostervann overalt. Mest på beina til mannen som hadde sandaler for anledningen :-D JM syns det var kjempemorsomt. 0005 hadde jeg full åpning og fikk ordentlige pressrier. Pressa ut hodet, men hadde ikke kontroll over kroppen min, følte det gikk for fort i svingene og at jeg bare hang etter. Brølte på denne tiden så grundig at mannen senere beskyldte meg for å være blandet de som skremte folk i korridorene. Var sliten og stod over neste rie, men så fikk jeg beskjed om at nå fikk jeg ta i for babyen var straks ute, så jeg gjorde som fortalt og 0013 -nøyaktig 5 timer etter første rie- var Johann ute. God apgarscore, fikk ham rett på brystet og der lå vi i over to timer. Så ruslet jeg inn i dusjen og så blei vi flytta over på barsel. En kjempefin fødsel! Både mannen og jeg var sjokka over at det kunne gå så greit og fort. Så gjenstår det bare å se om han etterhvert kunne tenke seg en til allikevel... ;-)

 

[Jentemamma3]

Nick: enslig92
Fødselsdato: 08.mai
Termin: 18.juli
Kjønn: jente
Barnets navn: Lea Eliina
Klokkeslett: 23.43
Vekt: 1125 g
Lengde: 36cm
Hodeomkrets: 26.3
Fødselshistorie: fødte 10 uker for tidlig pga akutt hellp, med hastekeisersnitt og narkose. Jenta ble sendt rett til riksen, jeg kom 2 dager etter, vi var der 2 uker og 2 mnd på Skien sykehus.





Fikk en prinsesse 8. Mai <3 10 uker for tidlig

 

[Frøken Fryd]

Nick: Frøken Fryd
Fødselsdato: 29.07.2013
Termin: 21.07.2013
Kjønn: Gutt
Barnets navn: Sondre
Klokkeslett: 14:56
Vekt: 3636 gr
Lengde: 50 cm
Hodeomkrets: 35 cm
Fødselshistorie: Startet natt til 28.07 med veldig svake murringer i symfyseområdet. Ikke noe vondt, bare "mens-ubehag". Slik var det hele dagen etter (28.07), men begynte å bli sterkere. La meg kl 16.30 og sov et par timer.
Når jeg våknet, var det litt vondere, men ikke uutholdelig. Syntes de kom noenlunde regelmessig, så begynte å ta tiden med rie-appen etter at vi hadde spist middag.
Kl. 20.30 var de regelmessige; 4-5 min mellom hver gang, og varte i ca 1 min. Gjorde ikke kjempevondt, men spente meg litt i kroppen hver gang.
La meg rundt midnatt etter inntak av paracet, men klarte ikke å sove for smertene var betydelig vondere...
Tok gym ballen og gynget på den (sett på for mye "Fødeavdelingen" ) mens jeg hang på BV.
Dette var i grunn håpløst, for det gjorde for vondt.
Riene endret ikke mønster, men var fremdeles litt usikker på om dette var rier eller om det var sånne "maserier".
Kl. 03:30 bestemte jeg meg for å ringe føden.
De sa at jeg skulle vente til det var ca 3 min mellom hver. SELVFØLGELIG, etter denne samtalen, begynte riene å tulle. Var både 6 min og 2-3 min mellom hvert tak.
Kl 06:30 gjorde det så sinnsykt vondt at jeg slet med å holde maska. Ringte føden igjen... Jordmora traff meg på et av mine "6 min mellomrom", så hun mente at det ikke var noe poeng å komme for jeg ville garantert bli sendt hjem. Dessuten var det så "travelt" der som igjen var en grunn til å sende meg hjem...
Hadde en time hos jordmor kl 12:00 den dagen, så føden mente på at jeg bare skulle vente og heller dra på den timen.
Så jeg var hjemme. Hang over stolen for jeg klarte ikke å sitte. Når riene kom så kjørte jeg tærne i gulvet og løftet meg på tå. Fysj, så vondt det gjorde...
Typen stod opp kl 08:00. Han så hvor vondt jeg hadde, så vi prøvde å ringe jordmora jeg skulle tilfor å få råd og tips om hva vi skulle gjøre. Ingen svarte - hverken jordmor eller legekontor som hun hørte til.
Kl 10:00 sa typen at nok var nok. Han ringte til føden og sa at nå kom vi bare.
Pakka de siste tingene, og var på sykehuset kl 10:30.
Ble kontrollert - var så redd for å bli sendt hjem, og riene; var de vonde nok til å være start på noe?
Sjekken kom - og svaret jeg fikk var; "skjønner det er litt vondt, for her er det 8 cm åpning gitt".
WHAT?!? Hva filleren hadde skjedd?
Hadde gleda meg til epidural og greier, men det kunne jeg bare glemme.
Fikk fødestue (og skal sies; ALLE fødestuene var tomme, så den travelheten var oppskrytt! De skulle vel bare preike skit før vaktskiftet )
Jordmora vi ble tildelt var en dansk dame. eneste positive jeg kan si om henne var at hun hadde kalde hender...
Hun ble informert om ønskebrevet mitt av hun jordmora som sjekka meg når jeg kom (sen avnavling, god støtte for å unngå revning, etc).
Fikk lystgass - funka dårlig, men var godt å ha noe å fokusere på. Stod og hang over prekestolen, og etterhvert følte jeg at jeg måtte presse i slutten av hver rie.
Jordmora ba meg legge meg ned i senga sånn at hun fikk sjekka meg.
Vet ikke hvor mange cm jeg var, men jeg ble nå liggende der. Fikk elektrode på hodet til barnet.
Typen stod og var klar med en fuktig klut, mens jordmora pøste på med druesukker + rie stimulerende middel for riene hade stoppa opp. Livmora mi gadda ikke mer for den hadde stressa i flere timer allerede.
Jeg hata det middelet! Iallefall når de skrude det opp og opp. Ville ikke ha flere rier, likte pausene mine jeg!
J sa at hvis jeg følte for å presse, så kunne jeg presse litt.
Hun stod med ryggen til og fikla med noe utstyr hun ikke helt fikk til. Så når jeg måtte presse - og sa tydelig ifra om dette, så var det allikevel ingen hjelp å få. Hun bare fikla med utstyret hun. Siden jeg var så redd for å revne, så brukte jeg all energi til å holde igjen pressriene. For ikke filleren om jeg skulle presse når ingen fulgte med!
Etterhvert kom en lege inn også. Var noe tull med fosterlyd + jeg har epilepsi, så skulle overvåkes litt mer.
Denne dama var sååååå hyggelig! Fulgte med når jeg følte for å presse. Desverre så var guten vår litt for høyt oppi bekkenet mitt fremdeles. Prøvde å presse ham ned, men ikke store effekten der.
Etter 45 min med pressing ble det bestemt at han skulle bli tatt ut med tang (igjen, epilepsien gjorde at jeg ikke skulle presse mer enn 1 time, så de ville få han ut snarest).
Ble bedøvd nedentil og tanga ble plassert. Pressriene mine var kanongode, og tanga var kun nødvendig en liten stund for å få gutten vår over siste kneika i bekkenet. Resten klarte jeg selv.
De klippa meg litt, jeg pressa litt mer og plutselig ble noe fuktig, sprellende og ikke minst skrikende slengt på magen min. Sondre var født!
Navlesnora var kort, så han kom ikke lenger enn magen. Navlesnora fikk pulsere ferdig, og så fikk pappaen klippe den.
Baby kom opp til meg - og alt var "glemt" inntil de skulle sy meg igjen...
Tror legen satt der i nesten 1 time og broderte meg nedentil...Hadde visst revna litt + klippet, så nok å gjøre
Men det gjorde ingenting for verdens beste skatt var født!
Hadde en horribel start, men legen + vaktskifte gjorde underverker og sitter den dag i dag med en god fødselsopplevelse - selv uten smertelindring.
Bilde:

 

[Annie]

Nick: Annie
Fødselsdato: 26.07.13
Termin: 21.07.13
Kjønn: Jente
Barnets navn: Lilly Sofie
Klokkeslett: 09.38
Vekt: 3530 g.
Lengde: 47 cm.
Hodeomkrets: 35 cm.
Fødselshistorie: Vannet gikk mens jeg lå og sov klokka 1 om natta. Ringte da til fødeavdelinga og fikk beskjed om å vente og se om riene startet hvis ikke skulle jeg komme innom når det var blitt dag. Riene startet da en kort stund etterpå, og ble bare mer og mer intense. Fikk ikke sovet noe mer den natten. Riene var helt grusomme, og klokken 6 om morgenen dro vi til sykehuset. Da var det 3-5 minutter mellom hver rie og de varte ca 1 minutt. Jeg hadde 3 cm åpning når jeg kom på fødestua. Prøvde varme risposer mot korsryggen som smertelindring først, men de bare irriterte meg fordi jeg følte de var alt for varm så de hev jeg raskt bort. Å sitte på en stol og innhalere lystgass til den store gullmedaljen hjalp noe på de verste smertene. Jeg etterspurte epidural, men når jordmoren sjekket åpning var den blitt 8 cm og hun sa at hvis jeg følte for å presse så skulle jeg bare gjøre det. Jeg presset og presset alt jeg hadde. Babyen fikk litt lav hjerterytme så jordmoren ville ha den ut fort og måtte derfor gi meg et klipp. Babyen kom ut klokka 09.38 og vi ble sååå overrasket over at det var en jente. Vi visste ikke kjønnet på forhånd, men hadde begge på følelsen at det kom til å bli en gutt.
Bilde:

 

[Termin mai 22 med nr 4]

Nick: Stolt mamma til 2 <3
Fødselsdato: 30.07
Termin: 19.08
Kjønn: Gutt
Barnets navn: Daniel Aleksander
Klokkeslett: 0335
Vekt: 2670
Lengde:46
Hodeomkrets:33.5
Fødselshistorie:

Jeg hadde kynnere på dagen og tenkte ikke noe mere over det siden jeg har vært masse plaget med det og siden det var på slutten av svangerskapet Var på besøk på dagen og vasket rommet til snuppa selv om jeg hadde en del kynnere... Men de var vonde og korte akkurat sånn som de har vært så tok ikke det som noe tegn,..


På kvelden i 23 tiden så dro vi til kommunegrensa(ti min unna) for å se når midnattsola gikk ned i havet. Hadde en del vonde kynnere som noen ganger gjorde meg uvel/kvalm... Kom hjem litt etter midnatt og tenkte at jeg skullle dusje for å se om jeg slappet litt mere av og så legge meg for det hjalp å ligge tidligere når jeg har hatt dem..La meg vel i halv ett tiden og da hadde jeg noen regelmessige og vonde kynnere men ville se det an før jeg tok det som at det var noe på gang...


I halv to tiden snakket jeg til sambo som satt ute i stua og han sa at jeg bare skulle ringe til den lokale fødestua her.. Ringte og fikk beskjed om å komme etter samtale med jm som har hjemmevakt på natta.... Var vel der kvart over to og ble sjekket da.. Hadde 2-3 cm åpning og to minutter mellom hver rie. Jm kontaktet UNN og de sa at de skulle sende helikopter men det tok 20-25 min før det kom.. Ambulansen kom etter en liten stund og de hadde ikke fått annen beskjed om landetid.. Plutselig får de beskjed om at helikopteret er der om 10 min fordi det er så fint flyvevær..


Jm sjekker meg i ambulansen og det er ingen endring, så kjører vi til helikopterplassen som er to minutter unna fødestua. Helikoptret landet 0257 og letter 0306. Jm ble ikke med siden det var så lite åpning og hun mente at det kom til og ta normal tid og det var greit for overlegen som var ombord. Sambo fikk være med siden jm ikke ble med Etter fem minitter i lufta så går vannet og tre mnutter etter det så kommer pressriene. Overlegen var fabelaktig så jeg var ikke redd hvis det ble fødsel ombord. 0330 lander helikopetert og det er et kriseteam og tar i mot oss når vi ankommer UNN. Jordmødrne tar og triller meg nedover gangen mens overlegen tar seg av sambo siden de kandet i full fart og ikke slo av motoren før etter vi var inne på sykeuset. Overlegen måtte ta over båren for de andre kjørte meg bare i veggen.. Når vi kommer inn på fødestua så når de akkurat å meg fra båra og over i senga og så kommer lillemann ut. Han ble født 0335,fem minutter etter vi landet Hade ikke noe smertelindring for det var det ikke tid til.


Bilde:

 

[MammatilE]

Nick:
Fødselsdato: 30.Juli 2013
Termin: 10.August
Kjønn: Jente
Barnets navn: Emilie
Klokkeslett: 08.12
Vekt: 2845g
Lengde: 46cm
Hodeomkrets: 33
Fødselshistorie: Begynte med vondt i korsryggen ca halv 2 på natta, etter at det var kommet å gått 3 ganger, sto jeg opp å gikk på do, da begynte jeg å få vondt i magen. la meg litt på sofaen å begynte å skjønne hva som skjedde, vekte samboer å ringte til føden i 3 tida, ventet litt hjemme før jeg ringte på nytt å fortalte at vi var på tur, har 1 og en halv times kjøring til sykehuset kl 6 var vi fremme etter en grusom kjøretur Ble sjekket av jordmor når vi kom frem å hadde 6 cm åpning så fikk komme rett inn på fødestua. Klarte ikke å ligge i senga, eneste som virket var å gå eller stå når riene kom. Prøvde å legge meg på senga å fikk lystgass, trodde ikke det kom til å virke, men det hjalp veeldig! Når jordmor gikk ut i noen sekunder så ble jeg redd for at ungen skulle ploppe ut før hun kom tilbake Jordmor sjekket meg ca halv 8 å hadde da full åpning, pga vaktskifte fikk vi ei ny jordmor. etter å ha vært våken i 24 timer ble pressinga veldig slitsomt, hadde mest lyst til å bare sove.. men jordmora klarte å få meg til å finne di siste kreftene å vips så var lillemor ute.
Men det verste med hele fødselen var da morkaka aldri ville komme, jordmor prøvde alt.. så kom det en stor skummel mann inn med SVÆRE hender. Det var så utrolig vondt. men gla jeg slapp narkose å hele pakka for å få den ut
Ingen rifter Syntes selv jeg hadde en veldig fin og rask fødsel var litt bekymret for samboer, men han tok det hele ganske greit

 

[idah87]

Fødselsdato: 19.07.2013
Termin: 31.07.2013
Kjønn: Gutt
Barnets navn: William
Klokkeslett: 11:11
Vekt: 3930g
Lengde: 51 cm
Hodeomkrets: 36 cm
Fødselshistorie: Begynte å kjenne at noe var på gang i løpet av natten. Men sa ingenting til mannen før på morgenen. Jeg var redd det var falsk alarm. Mens mannen gjorde seg klar kom riene hyppigere (ca 2 min mellom hver), men roet seg heldigvis når jeg satte meg ned. Vi kom inn på føden rundt kl 8. Jeg hadde ikke kjempe kraftige rier, og var ikke helt sikker på om det var ordentlig i gang. Jordmor sjekket åpning, da var det skuffende 2-3 cm. Var redd de da kom til å sende oss hjem (siden de fleste andregangs fødende kan gå med den åpningen en stund). Men kl 9 fikk vi fødestue, det var fremdeles ingen framgang, riene var som de hadde vært. Fikk sitte på en treningsball, og la meg over fotenden på senga. Jeg var så trøtt mellom riene at jeg faktisk klarte å sovne (!). Så jeg slappet godt av kl 10 fikk vi sjekket åpningen igjen, da var den 4 cm. Heldigvis litt framgang! Og jeg var i aktiv fødsel Rett etterpå gikk vannet, og kl 11:11 var William født Han var stjernekikker, og hadde han lagt riktig vei ville det mest sannsynlig gått enda fortere (jeg er glad det ikke gjorde det)! Og det var fantastisk at fødsel nr to gikk så fort i forhold til første gang

Sent from my HTC One X using BV Forum mobile app