Juli ❤️

On the road again.

Rundt 400 km igjen til vi er hjemme og noen stopp er planlagt.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer forklare på en måte så noen skjønner helt. Men det er usigelig vondt å reise hjem med stappfull bil av campingsaker vi ikke har brukt.

Det har bare ikke vært sammenhengende såpass bra vær at det har vært aktuelt å dra denne familien min på telttur i år. Og det gjør meg svært lei meg.

Jeg har alltid noen mål for året som i stor grad gjelder sommeren, men ikke alt.

Men et par av dem er å bade utendørs, basseng gjelder ikke, og 10 netter i telt, minst halvparten utenfor egen hage.

Så langt i år har jeg stått med vann til knærne i et iskaldt fjellvann og jeg har en natt i telt i egen hage.

Mandag skal jeg på jobb. Sommeren er på en måte over.
Lørdag skal jeg i bryllup.
Deretter er det vel på tide å tenke i retning av skolestart og denslags.
 
Men en ting er sikkert.
Dette er siste året med så stappet bil.
Enten står camping - greiene igjen hjemme neste år, eller så har vi skaffet og lært oss å kjøre med en henger. Dette går ikke. Det bare går ikke.

Jeg sitter her uten plass til beina. To vesker (mine ja. Stelleveske som inneholder plaster, solkrem, kortstokk, og mye annet, og en mindre en med lommebok og våtservietter) og en svær pose med kjeks, snop, mellombar og div annet til inntak underveis. Det fyller hele plassen beina mine skulle vært.

Mannen har vondt i kneet, men han kjører. Det er ikke plass til ham i dette setet. Jeg har jo beina mine i skredderstilling/indianerstilling. Skoa mine står langs døren.

Dette går ikke lenger. Rett og slett. Vi kan ikke ha med oss så mye inne bilen.
 
Godt å komme hjem i alle fall.

Oppvaskmaskinen er vel ferdig, og vaskmaskinen godt igang (vi har nemlig med oss hjem 10 dagers forbruk av undertøy, så vi gikk ca tom på ferie. Derfor satte jeg på. For vi har jo tom. Helt til jeg ca nå kom på at vi var tom på ferie. For vi hadde pakket til ti dager. (har vasket underveis ja) Og, vel, ja det betyr at vi har jo mer hjemme. HER er ikke tomt. Jaja. Snart ferdig vask tror jeg. Så skal jeg legge meg
 
Men en ting er sikkert.
Dette er siste året med så stappet bil.
Enten står camping - greiene igjen hjemme neste år, eller så har vi skaffet og lært oss å kjøre med en henger. Dette går ikke. Det bare går ikke.

Jeg sitter her uten plass til beina. To vesker (mine ja. Stelleveske som inneholder plaster, solkrem, kortstokk, og mye annet, og en mindre en med lommebok og våtservietter) og en svær pose med kjeks, snop, mellombar og div annet til inntak underveis. Det fyller hele plassen beina mine skulle vært.

Mannen har vondt i kneet, men han kjører. Det er ikke plass til ham i dette setet. Jeg har jo beina mine i skredderstilling/indianerstilling. Skoa mine står langs døren.

Dette går ikke lenger. Rett og slett. Vi kan ikke ha med oss så mye inne bilen.

Selv om jeg ikke er så interessert i camping, så forstår jeg til en viss grad at det gjør litt vondt..
Får håpe dere får gjort opp for det til neste år i alle fall.
 
Selv om jeg ikke er så interessert i camping, så forstår jeg til en viss grad at det gjør litt vondt..
Får håpe dere får gjort opp for det til neste år i alle fall.
For meg er det egentlig det som lader batteriene mine. Det er sånnsett ikke campingen i seg selv. Det er det å være oss fem. Vi fikk jo det i to netter i Oslo da, dog kastet mellomste opp andre natten.

Men camping. Det handler om... Våkne og høre på lydene av folk og natur. Lage egg og bacon på primus til frokost, spist utenfor. Lave skuldre, rolig puls, hvile. Sitte i skyggen og lese en bok. Kortspill og yatzi i teltet på kvelden.

Men å være oss fem. Være oss. Sånne latterlige ting som at jeg ikke får meg til å drikke Sjokomelk hos svigermor. Så jeg drikker jus. Jeg er glad i appelsinjus, det er ikke det. Men jeg drikker vanligvis
sjokomelk sammen med ungene minst en dag i helgen og altså gjerne i ferier. Men det føles så..... Barnslig. (jeg drikker ikke kaffi eller te. Og melk liker jeg ikke, egentlig)
Litt uenighet om hva som er og ikke er greit ang barneoppdragelse. Ikke noe store ting, men bare.... Små ugg.
Bare det å slappe av. Skikkelig.

Jeg har vært hos svigers i ferier i 22 år. Det er ikke det at jeg ikke kjenner huset og folka. Det er bare likevel ikke sånn at jeg slapper av som hjemme. Helt.

Så camping representerer rett og slett alene - ferien. Ego-ferien. Den som er bare for oss. Sånn siden mannen min ikke reiser på sydenferie, han takler ikke varme. Så fant jeg dette som noe jeg liker. Og det er ikke kok varmt. Og har et helt annet budsjett enn ei uke i Syden.

Men ja. Jeg har pakket alt mulig. Alt. Tenkt ut detaljer og løsninger. Jeg diller med tanker om dette i 11 mnd. Jeg har ei lita flaske med olje til grilling. Jeg har bestilkk og servise (bestikket må jeg pakke ut, det trenger jeg til hverdags. Serviset er melanin og brukes ikke til hverdags) jeg har.... Så mye greier planlagt og pakket. Ei stor sånn plastkasse med kjøkken - greier. Og ei med ledninger og strøm-ting. Telt og soveposer, liggeunderlag, har med en levegg. Og en tarp. Ullfeller til å ha i stolene tidlig morgen og på kvelden. Også bruker vi det ikke.

Så da har jeg følelsen av at svigerfamilien ler litt av meg. Så full bil at vi ikke har plass til oss selv (sendte også en pakke i posten til oss selv som kommer over helga). Det føles latterlig å fylle så mye for 4-5 netter med camping. Men for NULL???

Håper å få til en helg i august.

Men for 2024 så står enten dette igjen (og da trenger jeg noe annet!!!!) eller så tror jeg vi starter med det. Rett og slett.

For jeg har så lenge vi har drevet med derre følt at campingen har absolutt lavest prioritet. I år så lav at den ikke ble. Mye grunnet været rett nok.

Men mannen min elsker ikke camping like godt og han har lett å overtale og rask til å ordne hotell for er par netter i Oslo. Så kanskje legge igjen teltet og dytte mannen mer i retning av mer hotell - ferie er enklere?

Et helt annet budsjett, men det er jo ikke at vi ikke har råd, bare prioriterer det ikke. Så får se hva han vil prioritere da. For jeg skal ha noen netter bare oss, mer enn to. Hver sommer.

Neste år skal vi også ha hotell da. (de har bare ikke åpnet for booking juli 2024 enda) men det er til et bryllup. Helt i slutten av ferien.
Så det kan passe fint å starte ferien med camping. Også vet vi at svigermor kommer til å være opptatt med det bryllupet i forkant, så vi skal slett ikke være tre uker hos henne neste sommer! (det var vi sånnsett ikke i år heller. Første fem dagene var vi der bryllupet skal stå)
 
For meg er det egentlig det som lader batteriene mine. Det er sånnsett ikke campingen i seg selv. Det er det å være oss fem. Vi fikk jo det i to netter i Oslo da, dog kastet mellomste opp andre natten.

Men camping. Det handler om... Våkne og høre på lydene av folk og natur. Lage egg og bacon på primus til frokost, spist utenfor. Lave skuldre, rolig puls, hvile. Sitte i skyggen og lese en bok. Kortspill og yatzi i teltet på kvelden.

Men å være oss fem. Være oss. Sånne latterlige ting som at jeg ikke får meg til å drikke Sjokomelk hos svigermor. Så jeg drikker jus. Jeg er glad i appelsinjus, det er ikke det. Men jeg drikker vanligvis
sjokomelk sammen med ungene minst en dag i helgen og altså gjerne i ferier. Men det føles så..... Barnslig. (jeg drikker ikke kaffi eller te. Og melk liker jeg ikke, egentlig)
Litt uenighet om hva som er og ikke er greit ang barneoppdragelse. Ikke noe store ting, men bare.... Små ugg.
Bare det å slappe av. Skikkelig.

Jeg har vært hos svigers i ferier i 22 år. Det er ikke det at jeg ikke kjenner huset og folka. Det er bare likevel ikke sånn at jeg slapper av som hjemme. Helt.

Så camping representerer rett og slett alene - ferien. Ego-ferien. Den som er bare for oss. Sånn siden mannen min ikke reiser på sydenferie, han takler ikke varme. Så fant jeg dette som noe jeg liker. Og det er ikke kok varmt. Og har et helt annet budsjett enn ei uke i Syden.

Men ja. Jeg har pakket alt mulig. Alt. Tenkt ut detaljer og løsninger. Jeg diller med tanker om dette i 11 mnd. Jeg har ei lita flaske med olje til grilling. Jeg har bestilkk og servise (bestikket må jeg pakke ut, det trenger jeg til hverdags. Serviset er melanin og brukes ikke til hverdags) jeg har.... Så mye greier planlagt og pakket. Ei stor sånn plastkasse med kjøkken - greier. Og ei med ledninger og strøm-ting. Telt og soveposer, liggeunderlag, har med en levegg. Og en tarp. Ullfeller til å ha i stolene tidlig morgen og på kvelden. Også bruker vi det ikke.

Så da har jeg følelsen av at svigerfamilien ler litt av meg. Så full bil at vi ikke har plass til oss selv (sendte også en pakke i posten til oss selv som kommer over helga). Det føles latterlig å fylle så mye for 4-5 netter med camping. Men for NULL???

Håper å få til en helg i august.

Men for 2024 så står enten dette igjen (og da trenger jeg noe annet!!!!) eller så tror jeg vi starter med det. Rett og slett.

For jeg har så lenge vi har drevet med derre følt at campingen har absolutt lavest prioritet. I år så lav at den ikke ble. Mye grunnet været rett nok.

Men mannen min elsker ikke camping like godt og han har lett å overtale og rask til å ordne hotell for er par netter i Oslo. Så kanskje legge igjen teltet og dytte mannen mer i retning av mer hotell - ferie er enklere?

Et helt annet budsjett, men det er jo ikke at vi ikke har råd, bare prioriterer det ikke. Så får se hva han vil prioritere da. For jeg skal ha noen netter bare oss, mer enn to. Hver sommer.

Neste år skal vi også ha hotell da. (de har bare ikke åpnet for booking juli 2024 enda) men det er til et bryllup. Helt i slutten av ferien.
Så det kan passe fint å starte ferien med camping. Også vet vi at svigermor kommer til å være opptatt med det bryllupet i forkant, så vi skal slett ikke være tre uker hos henne neste sommer! (det var vi sånnsett ikke i år heller. Første fem dagene var vi der bryllupet skal stå)

Nei, jeg skjønner hva du mener. Jeg elsker ikke camping jeg heller. Men det ER godt å trekke seg bort. Vi pleier jo heller gå for hotell liksom. Men det er godt å reise vekk, bare familien. Og som introvert forstår jeg godt at du ikke får ladet batteriene hos svigers. For det ville ikke jeg heller fått. Jeg greier ikke bo oppå andre i det hele tatt da. Går an for 1-2 netter, men jeg hadde faktisk ikke klart en hel uke engang. Og det.. er ikke fordi jeg ikke liker dem jeg evt henger med, men fordi jeg blir sliten av å ikke få trukket meg tilbake for "meg selv" (eller min familie)..
 
Nei, jeg skjønner hva du mener. Jeg elsker ikke camping jeg heller. Men det ER godt å trekke seg bort. Vi pleier jo heller gå for hotell liksom. Men det er godt å reise vekk, bare familien. Og som introvert forstår jeg godt at du ikke får ladet batteriene hos svigers. For det ville ikke jeg heller fått. Jeg greier ikke bo oppå andre i det hele tatt da. Går an for 1-2 netter, men jeg hadde faktisk ikke klart en hel uke engang. Og det.. er ikke fordi jeg ikke liker dem jeg evt henger med, men fordi jeg blir sliten av å ikke få trukket meg tilbake for "meg selv" (eller min familie)..
Selv den datteren jeg trodde var eskteovert uttalte i går at det har vært så mye folk. Bare folk. Hun var helt frustrert for kusina har ventet og ventet og ventet på at hun skulle komme hjem fra ferie (de hadde tidlig ferie) og hun savnet henne jo, men hun bare trengte tid til å være alene....

Så ja. Vi er slitne av folk. Liker folka. Virkelig. Det er ikke det. Jeg er ikke rent introvert heller for jeg blir glad av spillkveld f. Eks. Vi spiller settlers of catan hos svigermor på kveldene hver sommer og det er gøy. Vi hadde vel 2-3 sånne kvelder. Og det er et høydepunkt.

Men ja. Selv om jeg forsåvidt har planlagt at vi kanskje skal treffe foreldrene mine en stund i løpet av helgen. Så mest av alt. Skal vi være hjemme.

Vaske klær etter ferien, pakke ut, og bare være hjemme.
 
Selv den datteren jeg trodde var eskteovert uttalte i går at det har vært så mye folk. Bare folk. Hun var helt frustrert for kusina har ventet og ventet og ventet på at hun skulle komme hjem fra ferie (de hadde tidlig ferie) og hun savnet henne jo, men hun bare trengte tid til å være alene....

Så ja. Vi er slitne av folk. Liker folka. Virkelig. Det er ikke det. Jeg er ikke rent introvert heller for jeg blir glad av spillkveld f. Eks. Vi spiller settlers of catan hos svigermor på kveldene hver sommer og det er gøy. Vi hadde vel 2-3 sånne kvelder. Og det er et høydepunkt.

Men ja. Selv om jeg forsåvidt har planlagt at vi kanskje skal treffe foreldrene mine en stund i løpet av helgen. Så mest av alt. Skal vi være hjemme.

Vaske klær etter ferien, pakke ut, og bare være hjemme.

Er jo hyggelig med en spillkveld. Men handler jo mye om man greier å hente seg skikkelig inn med folk rundt seg. Det klarer ikke jeg. :P

Gubben derimot, blir rastløs og rar om han ikke ser folk på en stund. Han MÅ ha en dose med folk for å klare å slappe av. Sånn er ikke jeg. :P
 
Er jo hyggelig med en spillkveld. Men handler jo mye om man greier å hente seg skikkelig inn med folk rundt seg. Det klarer ikke jeg. :p

Gubben derimot, blir rastløs og rar om han ikke ser folk på en stund. Han MÅ ha en dose med folk for å klare å slappe av. Sånn er ikke jeg. :p
Jeg er også absolutt mest introvert. Og velger å ikke stå opp før jeg må for å lade da. Trekker meg inn på soverommet en halvtime i ny og ne for å hvile. (og lar meg frustrert av at svigermor trekker fra gardinen der inne daglig)
 
Jeg er også absolutt mest introvert. Og velger å ikke stå opp før jeg må for å lade da. Trekker meg inn på soverommet en halvtime i ny og ne for å hvile. (og lar meg frustrert av at svigermor trekker fra gardinen der inne daglig)
Høres ut som gode løsninger for å beholde psyken i orden da. Men likevel.. :p litt slitsomt. Så jo, jeg forstår jo godt at du trenger en liten uke med camping eller annen "getaway"...
 
Høres ut som gode løsninger for å beholde psyken i orden da. Men likevel.. :p litt slitsomt. Så jo, jeg forstår jo godt at du trenger en liten uke med camping eller annen "getaway"...
Ja, slitsomt.

Ungene våre bruker også soverommet (og tidvis vårt for å få space fra hverandre)

Jeg har når vi har hatt små unger gått mange lange trilleturer, men det har de blitt for store til.

Så ja. Den campingen trengs av den grunn.

I tillegg til at det helt genuint er noe jeg veldig liker ved det også.
 
Trøtt og klarer ikke holde meg våken.
la meg Igår kveld og sovne raskt men x antall ganger ble jeg vekket av mine 2 barn. Han ene fekk ikke sove hun andre var lei seg for et smykke hun hadde mista. Så de hele ende med at barna sovna og jeg fekk i sove for rundt kl 3 inatt.
 
Trøtt og klarer ikke holde meg våken.
la meg Igår kveld og sovne raskt men x antall ganger ble jeg vekket av mine 2 barn. Han ene fekk ikke sove hun andre var lei seg for et smykke hun hadde mista. Så de hele ende med at barna sovna og jeg fekk i sove for rundt kl 3 inatt.
God da, håper dere alle får sove godt i natt
 
Ja, slitsomt.

Ungene våre bruker også soverommet (og tidvis vårt for å få space fra hverandre)

Jeg har når vi har hatt små unger gått mange lange trilleturer, men det har de blitt for store til.

Så ja. Den campingen trengs av den grunn.

I tillegg til at det helt genuint er noe jeg veldig liker ved det også.

Skjønner så absolutt. Håper du får hentet deg inn litt senere i alle fall, og ikke må vente helt til neste sommer...!
 
Skjønner så absolutt. Håper du får hentet deg inn litt senere i alle fall, og ikke må vente helt til neste sommer...!
Jeg har jo heldigvis andre ting som gir meg glede i livet og mulighet til å hente energi.

Muligens får vi til en camping - helg som på ingen måte er egrntid i august, eller kanskje ikke, vi får se.

Men diskusjonen om hva vi skal gjøre neste sommer slipper jeg ikke tak i. Jeg trodde etter ferien i fjor at vi var enige om at vi skulle ha noe mer plass i år. Oppdaget for sent at det var vi visst ikke reelt sett nei. Så i år holder jeg diskusjonen i live hver eneste måned til det er helt klart avgjort og ordnet.


Eller helt bestemt at vi ikke skal på camping. Det tror jeg ikke. Jeg kan kanskje si at det er et alternativ, men å faktisk gjøre det sitter langt inne. Denne ferien ble preget av hendelser utenfor egen kontroll som gjorde det "greit nok" i år. Men det må planlegges for neste ferie ja.
 
Jeg har jo heldigvis andre ting som gir meg glede i livet og mulighet til å hente energi.

Muligens får vi til en camping - helg som på ingen måte er egrntid i august, eller kanskje ikke, vi får se.

Men diskusjonen om hva vi skal gjøre neste sommer slipper jeg ikke tak i. Jeg trodde etter ferien i fjor at vi var enige om at vi skulle ha noe mer plass i år. Oppdaget for sent at det var vi visst ikke reelt sett nei. Så i år holder jeg diskusjonen i live hver eneste måned til det er helt klart avgjort og ordnet.


Eller helt bestemt at vi ikke skal på camping. Det tror jeg ikke. Jeg kan kanskje si at det er et alternativ, men å faktisk gjøre det sitter langt inne. Denne ferien ble preget av hendelser utenfor egen kontroll som gjorde det "greit nok" i år. Men det må planlegges for neste ferie ja.
Litt synd at man bare har, reellt sett, én ferie ila året.. da blir det liksom ikke før til neste år, om noe.
 
Jeg har jo heldigvis andre ting som gir meg glede i livet og mulighet til å hente energi.

Muligens får vi til en camping - helg som på ingen måte er egrntid i august, eller kanskje ikke, vi får se.

Men diskusjonen om hva vi skal gjøre neste sommer slipper jeg ikke tak i. Jeg trodde etter ferien i fjor at vi var enige om at vi skulle ha noe mer plass i år. Oppdaget for sent at det var vi visst ikke reelt sett nei. Så i år holder jeg diskusjonen i live hver eneste måned til det er helt klart avgjort og ordnet.


Eller helt bestemt at vi ikke skal på camping. Det tror jeg ikke. Jeg kan kanskje si at det er et alternativ, men å faktisk gjøre det sitter langt inne. Denne ferien ble preget av hendelser utenfor egen kontroll som gjorde det "greit nok" i år. Men det må planlegges for neste ferie ja.

Jeg tenker det ER lov å prioritere bare kjernefamilien og ikke bruke all tid på storfamilieferie år etter år altså. Jeg har bare måttet legge vekk litt dårlig samvittighet, men jeg ønsker jo faktisk at vi ikke alltid må være oppi hele familien - også selv om vi ikke bor i nærheten av hverandre. For sånn er det jo bare. Jeg trenger å lade batterier i den grad det er mulig med småbarn på ferie, og da må vi prioritere å være litt bare oss, selv om der blir litt sure miner.
 
Jeg tenker det ER lov å prioritere bare kjernefamilien og ikke bruke all tid på storfamilieferie år etter år altså. Jeg har bare måttet legge vekk litt dårlig samvittighet, men jeg ønsker jo faktisk at vi ikke alltid må være oppi hele familien - også selv om vi ikke bor i nærheten av hverandre. For sånn er det jo bare. Jeg trenger å lade batterier i den grad det er mulig med småbarn på ferie, og da må vi prioritere å være litt bare oss, selv om der blir litt sure miner.
Noe av utfordringen er jo at ungene selvsagt ønsker å treffe farsslekta. Mors-siden treffer de resten av året grunnet geografi.

Men ja. Vi må i større grad prioriter kjernefamilien. Og jobbe med samvittigheten. Men det er viktig. Treffe ja. Ha tid med, ja. Men 10 dager dekker det behovet fordelt over alle sammen. 20 er derved mer.

Dels regn, dels noe annet, og dels min feighet gjorde at vi ble for lenge i år.
 
Back
Topp