Jeg har tidligere år beskrevet mitt favorittminne som følelsen av å stå opp julaften morgen. Vi var med å pynte treet, men det å stå opp julaften morgen, helt mørkt i huset og treet sto der tent, ja for i den tiden var lysene på om natten på både treet og stjerna og de syvarmede stakene. Det er noe mørkt og trist over å stå opp nå og se alt mørkt, så jeg har en tanke i år igjen om å koble kontaktene til fjernkontroll og slå det på før jeg går opp.
Men det er et nytt minne som kommer opp som en favoritt nå i senere tid og det er julen for tre år siden. Ikke helt etter planen, det som skjedde, og noe jeg ikke var udelt glad for i starten men har valgt å vri fokus og derved kommer det opp som et unikt juleminne likevel. Julen for tre år siden var jeg høygravid. Jeg hadde termin 10. januar og hadde regnet på det at om storebror fikk vannkopper ca 14 dager etter lillesøster og hadde dem i ca en uke så ville han være ferdig med dem til terminen.
Men jeg visste at med barn nummer tre kunne hun finne på å komme før terminen. Jeg hadde et ønske om at hun skulle vente til over nyttår, det betyr et år senere skolestart det. Men i alle fall unngå 23-26. desember sånn for å få ha bursdagsselskap (familieselskap) i årene fremover.
Det var med dette bakteppe at jeg absolutt fornektet at slimproppen gikk. At jeg heller ikke tok innover meg der jeg gikk og stresset og pyntet til jul lille julaften at det ble litt vel vått i trusa. Jeg gikk på badet og byttet truse og tok på et truseinnlegg og snudde i gangen og tok på et bind, og fortsatt å pynte, så grevinnen og hovmesteren og pyntet og pyntet utover kvelden og natta. Det ante meg utpå kvelden at dette nok kanskje kunne, men jeg ville ikke ta det inn over meg. Jeg la meg sent den kvelden, lille julaften hadde blitt julaften. Mannen kom enda senere i seng, og i motsetning til meg helt uvitende om hva som kunne komme til å skje.
Klokken fire den natten våknet jeg og løp på do og det var absolutt ikke tvil. Vannet gikk. Jeg tuslet inn igjen i senga til min mann, vekket ham og sa "Beklager, ikke akkurat optimal timing, men vannet har gått" Vi hadde avtale med jordmor om hjemmefødsel, men jeg hadde ingen rier. Sendte henne en melding om at vannet nok hadde gått, hva gjør vi nå? Og fikk beskjed om å komme på sykehuset for en kontroll klokken 9, hun hadde vakt så hun tok mot oss der.
Det ble en hektisk morgen den julaften. Før klokka halv ni hadde mannen montert babysete i bilen i tilfelle vi ikke kom hjem uten baby, jeg hadde pakket en fødebag jeg jo slett ikke hadde planlagt å ha (dvs, jeg satset på at mannen skulle hjem, men tok med rent undertøy, tannkost, klesskift til meg og babyen og noe annet småplukk i stelleveska) Svigermor var hos oss på julebesøk så hun var hjemme med de store ungene mens vi dro på kontroll og fikk bekreftet vannavgang, ingen rier, og avtale om time for kontroll og trolig igangsetting, og med det sykehusfødsel og ikke bruk av badekar, som jo slett ikke var det jeg hadde tenkt meg. Den timen ble satt til kl 21, 24 timer etter antatt vannavgang som var sånn "like før hovmesteren, mener jeg det første kom"
Så fikk vi dra hjem og vente på rier. Kom de ikke ble det igangsetting. Vi spiste middag og gikk rundt treet og skulle avslutte julefeiringen rundt kl 20 for å pakke med oss det vi skulle og dra til sykehuset. Rundt 1930 ville ungene ha en pause i pakkene og leke med det de hadde fått, og jeg gikk en tur på do og de små sammentrekningene jeg hadde kjent på den siste tiden tok seg heftig opp og i stedet for å pakke oss ut i bilen kl 20 ringte jeg jordmoren og sa at det likevel ble rier og hjemmefødsel. Hun kom derfor hjem til oss og vi overlot stua og ungene til svigermor og ble på badet. Planen min var badekar som smertelindring og vannfødsel som med nummer to.
Det føltes der og da som det tok en evighet og ingenting skjedde og lite fremgang, men for all del, lillesøster er født 25.12 kl 00.02
Hele desember hadde det surret en sang i hodet mitt. Et refreng. Julenatt, julenatt, barnet ligger og sover. Julenatt, julenatt, ventetiden er over.
Og der lå jeg, julenatt, med den nyfødte lille datteren min
En absolutt annerledes jul. Bursdag midt i jula og med det mye færre gjester enn søsknene i bursdagsselskap og et lass med gaver to dager på rad.
Men helt, helt fantastisk. Mitt juleminne er min yngste datter.