Julen

[Tussii97]

Her feirer vi hjemme hos oss å inviterer begge familiene så får de som har lyst komme jeg må bare si at å sitte på hytta me svigers i 4-5 dager i julen hadde vært helt uaktuelt! Heldigvis er ikke min samboer sååå avhengig av foreldrene sine

 

[mams90]

Vi har en på 3 1/2 og feirer annethvert år med mine foreldre og annethvert år med svigers. Når vi er hos svigers er vi der hele julen. Var litt rart første året men nå er det bare koselig. Jeg hadde nok tatt det annethvert år på hytten, dine foreldre ser vel barnet mye gjennom året uansett? Men vi er alle forskjellige.

 

[Lillekoala]

Her feirer vi hjemme hos oss å inviterer begge familiene så får de som har lyst komme jeg må bare si at å sitte på hytta me svigers i 4-5 dager i julen hadde vært helt uaktuelt! Heldigvis er ikke min samboer sååå avhengig av foreldrene sine

Godt å høre at det er flere. Jeg syns de er kjempe hyggelige men alt med måte. Det er hyggelig med en kveld men 4-5 dager med frokost lunsj middag og felles film/spille kveld er litt intenst. Kjenner jeg skulle ønske vi var i Oslo da og bare kunne dra hjem...håper vi kan lage egne tradisjoner men han er veldig avhengig av å se foreldrene sine. Eller han gir uttrykk for det og det er selvfølgelig greit. Men tenker at når vi blir en liten familie så kunne vi laget egne tradisjoner og funnet vår måte

 

[Lillekoala]

Vi har en på 3 1/2 og feirer annethvert år med mine foreldre og annethvert år med svigers. Når vi er hos svigers er vi der hele julen. Var litt rart første året men nå er det bare koselig. Jeg hadde nok tatt det annethvert år på hytten, dine foreldre ser vel barnet mye gjennom året uansett? Men vi er alle forskjellige.

Jo det er jo sant det. De ser jo barnet gjennom hele året. Jeg ble bare så følsom på at med hans familie på hytta så er det jo 24/7. Mens julen med mine så bor vi ikke sammen med de. Ville bare at det skulle være litt likt og evt vært i Oslo sånn at jeg kunne dratt hjem og evt besøkt mine dagen etter...men fryktelig vanskelig å si dette til mannen

 

[Preggers87]

Alle disse bekymringene går over og det meste ordner seg. Jeg hadde masse slike "problemer og følelser " som jeg gikk å gnakte på med førstemann. Men alt gikk seg til etterhvert. Du har allerede begynt alle forandringene i kroppen din og gjør deg klar til å bli mor. Men for han er dette enda fjernt og uvirkelig. Junior var rundt 8 mnd før mannen forsto at han var blitt far og va som ble viktig for ham da var helt andre ting. Antakeligvis er han livredd alle disse forandringene hehe... Jeg synes forøvrig det ene innlegget her oppe var i overkant kynisk og lite empatisk. Det var ikke til hjelp for deg. Men slapp av, for dette ordner seg av seg selv

 

[Lillekoala]

Alle disse bekymringene går over og det meste ordner seg. Jeg hadde masse slike "problemer og følelser " som jeg gikk å gnakte på med førstemann. Men alt gikk seg til etterhvert. Du har allerede begynt alle forandringene i kroppen din og gjør deg klar til å bli mor. Men for han er dette enda fjernt og uvirkelig. Junior var rundt 8 mnd før mannen forsto at han var blitt far og va som ble viktig for ham da var helt andre ting. Antakeligvis er han livredd alle disse forandringene hehe... Jeg synes forøvrig det ene innlegget her oppe var i overkant kynisk og lite empatisk. Det var ikke til hjelp for deg. Men slapp av, for dette ordner seg av seg selv

Tusen tusen takk for støtten. Jeg skjønner hvilket innlegg du referer til. Så takk for støtten der Det ble mye følelser etter jul og mye familiebesøk og plutselig kom spørsmålet om fremtiden og hvordan blir. Er vårt første barn og alt er nytt. Hvordan blir alt sammen?! Alt føles så nytt og skummelt. Ville bare at vi skal være en familie. Og jeg tenker plutselig så annerledes. Jeg tenker hele tiden på hva som er viktig for barnet og ikke oss. Også går jeg å tenker å en setning svigerfar sa at om vi skulle feire alle samme med mine foreldre så var ville broren til mannen min føle seg utenfor (han er singel) og da ble jeg litt sånn tenkende. Hvorfor kan ikke han være med som familie?! Han er jo onkel...hadde vært annerledes om han hadde hatt kjæreste og barn også. Virket bare som om de ikke syns det var greit for han. Men jeg tenker mer på barnet vårt! Vil bare at barnet skal oppleve besteforeldre mens vi har de. Jeg har aldri hatt noen. Mannen min har hatt. Så det er så viktig for meg at barnet blir kjent med besteforeldre for man vet ikke hva som skjer. Snakk om mye følelser. Gråter nesten bare jeg tenker på fremover. Mye endringer. Lurer på hvordan jeg skal klare alt..og lurer også hvordan mannen plutselig endrer seg. Som du sier så gjør han sikkert det når barnet er kommet og blitt noen måneder og virkelig føler på det da. Men vi som går gravide føler sikkert det mer når vi er gravide...takk for gode ord!

 

[anines]

Ja håper det. Jeg klarer vel bare ikke si det på en måte sånn at han forstår at alt jeg vil er bare at alt er enklere om vi er i Oslo og alle får feiret jul med barnebarnet. For når det var bare oss to så var det ikke så farlig om vi dro på hytta. Da klarte jeg det fint. Er bare at foreldrene våre blir eldre. Og jeg vil ta vare på hver jul får med de sammen med vårt første barn. Og da er så greit om alle er i Oslo så ikke vi er hel jul på hytta med hans så så får vi ikke sett min og omvendt neste år. Mente bare godt for alle parter jeg. Men vet ikke hvorfor jeg stresser med dette nå. Er vel bare at jeg tenker så mye på hvordan ting blir med barn.

Nei ikke sant! Får krysse fingrene for at han kommer seg og skjønner det etterhvert da. Er heldigvis lenge til jul! Det er mye man tenker på og planlegger før lille kommer, men alt faller som regel på plass når han/hun først er her

 

[Mammavenn]

Har det ikke helt som deg, men det er en evig kamp. Her vil mannen at vi drar til hele hans slekt og slekten til hans svigerinne på julaften. Det orker jeg slett ikke. Kjenner knapt noen av dem. Kun vi som har små barn og huset er dekket med antikke ting. Nå insisterer mannen på å reise alene med vårt felles barn og jeg blir hjemme med mine.

 

[Lillekoala]

Har det ikke helt som deg, men det er en evig kamp. Her vil mannen at vi drar til hele hans slekt og slekten til hans svigerinne på julaften. Det orker jeg slett ikke. Kjenner knapt noen av dem. Kun vi som har små barn og huset er dekket med antikke ting. Nå insisterer mannen på å reise alene med vårt felles barn og jeg blir hjemme med mine.

Jeg skjønner deg godt. Det blir nok en kamp neste jul. Gruer meg til hvordan det blir fremover. Vi er bare så uenige om ting...klarer ikke nå inn til han heller føler jeg...

 

[Lula Lu]

Skjønner deg godt. Så mange dager og bursdagen du går glipp av, og på toppen frustrasjonen over at han ikke kan forstå din side. Og som eneste edru, nei uff. Har du prøvd å be ham tenke seg hvordan det ville vært for ham å være på en hytte med din familie?

Her har vi foreløpig feiret atskilt, han med sin familie (og sin sønn annethvert år), jeg med min. Jeg vil gjerne bytte på fra neste år når vi har barn sammen, han vil at vi feirer hjemme bare oss. Vi får se hva vi blir enige om i løpet av året, jeg har faktisk ikke stresset noe med tanken på dette. Men tenker at jeg godt kunne kommet til å gjøre det, har vel bare hatt andre bekymrInger.

 

[Lillekoala]

Skjønner deg godt. Så mange dager og bursdagen du går glipp av, og på toppen frustrasjonen over at han ikke kan forstå din side. Og som eneste edru, nei uff. Har du prøvd å be ham tenke seg hvordan det ville vært for ham å være på en hytte med din familie?

Her har vi foreløpig feiret atskilt, han med sin familie (og sin sønn annethvert år), jeg med min. Jeg vil gjerne bytte på fra neste år når vi har barn sammen, han vil at vi feirer hjemme bare oss. Vi får se hva vi blir enige om i løpet av året, jeg har faktisk ikke stresset noe med tanken på dette. Men tenker at jeg godt kunne kommet til å gjøre det, har vel bare hatt andre bekymrInger.

Tror jeg begynte å bekymre meg fordi vi var i familie selskap også spurte søsteren om hvordan vi skulle løse julen fremover. Og da hadde jeg tenkt i mitt stille sinn at julen var i Oslo når vi fikk barn slik at vi kunne dele dagene slik at det ikke blir utelukkende kun en familie det ene året. Jeg syns det kan være hyggelig å besøke begge. Og litt det med frihet og komme hjem. Jeg føler meg ofte litt "innesperret" med så mange i en hytte i flere dager. Ingen steder å trekke seg litt tilbake. Men har ikke spurt han om det om hvis det var min familie på hytta i flere dager. Skal spørre han om det. Men nå er jeg så redd for å ta opp tema for jeg vet vi har ulikt syn på dette. Håper bare at han ser på oss som en liten mini familie når babyen kommer og håper han kan stå litt sterkere på det å skape egne tradisjoner. Er jammen ikke lett dette.
Søsteren min har sånn ordning som dere, de har feiret atskilt. Tror de ville feire sammen til neste år men søsteren min vil feire med meg men han kjæresten ville ikke det hvis vi skulle være alle foreldre. Så ikke lett å tilfredsstille alle. Godt det er ett år til!!

 

[Lula Lu]

Og da hadde jeg tenkt i mitt stille sinn at julen var i Oslo når vi fikk barn slik at vi kunne dele dagene slik at det ikke blir utelukkende kun en familie det ene året. Jeg syns det kan være hyggelig å besøke begge. Og litt det med frihet og komme hjem. Jeg føler meg ofte litt "innesperret" med så mange i en hytte i flere dager. Ingen steder å trekke seg litt tilbake.

Akkurat det ville jeg også savnet, litt rom og frihet. Jeg syns det må gå an at dere er der i et par dager og så drar tilbake selv om resten av familien hans blir. Det blir jo mest likt fordelt. Og det kunne jo bli sånn hvert år, bare at julaften falt på hytta annethvert år.

Men skjønner at han ikke ser det sånn, synd. Kanskje etter hvert siden det kan bli slitsomt, som noen nevner! Bare ikke det blir sånn at du automatisk skal ta deg av babyen hele tida i sånne situasjoner, at han forventer det. Da vil han jo kanskje ikke oppleve det som slitsomt, bare du.

Håper dere finner ut av det!

 

[Lillekoala]

Akkurat det ville jeg også savnet, litt rom og frihet. Jeg syns det må gå an at dere er der i et par dager og så drar tilbake selv om resten av familien hans blir. Det blir jo mest likt fordelt. Og det kunne jo bli sånn hvert år, bare at julaften falt på hytta annethvert år.

Men skjønner at han ikke ser det sånn, synd. Kanskje etter hvert siden det kan bli slitsomt, som noen nevner! Bare ikke det blir sånn at du automatisk skal ta deg av babyen hele tida i sånne situasjoner, at han forventer det. Da vil han jo kanskje ikke oppleve det som slitsomt, bare du.

Håper dere finner ut av det!

Ja akkurat det jeg mener å. Julaften er annethvert år men de andre dagene så kunne vi ha vekslet litt imellom. Godt noen forstår meg. Føler meg så lost når jeg skal forklare meg til mannen siden han ikke skjønner det. Og håper han skjønner det når babyen kommer at han ser hvor mye mer det innebærer enn å bare dra bort, og at jeg kanskje ikke orker å kjøre til hvert selskap så han kanskje kan avlaste litt. Jeg har på følelsen at det blir automatisk meg som tar seg av babyen hver gang vi skal bort. Men deg kan jo endres når han blir pappa og føle litt på det selv...! Håper vi løser det inne jul. Haha er heldigvis ett år...

 

[mams90]

Jo det er jo sant det. De ser jo barnet gjennom hele året. Jeg ble bare så følsom på at med hans familie på hytta så er det jo 24/7. Mens julen med mine så bor vi ikke sammen med de. Ville bare at det skulle være litt likt og evt vært i Oslo sånn at jeg kunne dratt hjem og evt besøkt mine dagen etter...men fryktelig vanskelig å si dette til mannen

Jeg ser den Dette går seg nok helt sikkert til skal du se, og du og mannen blir nok sikkert enige - kanskje ser han det annerledes når barnet er født? Lett å si men prøv å ikke legg for mye i det enda, dere har god tid men jeg forstår at du tenker på det.

 

[Alle gode ting er 3!]

Dere kan ikke bestemme at svigerforeldrene ikke skal feire på hytten når de trives med det og det er familiens tradisjon.
For mannen din sin del ser jo han heller ikke familien sin det året dere feirer med din familie. (Da de jo er på hytta) Når det er sagt er jeg veldig enig at 4-5 dager er altfor lenge. 2 holder. Da rekker dere tantebarnet sin bursdag også
Skjønner tenkingen. Samme opplegget her. Hyggelig nok, men 2 dager er min grense. Og hadde mannen dratt på jakt i 12 av døgnets tider måtte han gjerne det, men da hadde jeg blitt igjen hjemme

 

[Lillekoala]

Dere kan ikke bestemme at svigerforeldrene ikke skal feire på hytten når de trives med det og det er familiens tradisjon.
For mannen din sin del ser jo han heller ikke familien sin det året dere feirer med din familie. (Da de jo er på hytta) Når det er sagt er jeg veldig enig at 4-5 dager er altfor lenge. 2 holder. Da rekker dere tantebarnet sin bursdag også
Skjønner tenkingen. Samme opplegget her. Hyggelig nok, men 2 dager er min grense. Og hadde mannen dratt på jakt i 12 av døgnets tider måtte han gjerne det, men da hadde jeg blitt igjen hjemme

Ja vet det men de har jo ingen lang tradisjon med det. Så er jo noe som kan snus. Tenkte at nå siden de får barnebarn så er det hyggelig at alle er i Oslo så vi slipper å bli så "låst" til den ene familien hvert år. Da er det kun julaften som er annenhver men kan besøke den andre familie de andre dagene. De har jo bare voksne barn og seg selv og har ikke feiret jul på hytta siden de var små. Var noe de begynte med i 2011. For da fikk de hytte. Det med jakt er bare at det er intenst når det er fra fredag til søndag hver helg. Og dette er vårt første barn så jeg føler meg kanskje litt "alene" men er jo "alene" ellers på hverdagen..så syns bare det kan bli litt tungt i september. Han kan gå på jakt men blir litt mye med hver helg og borte til langt på kveld...