Julen og gaver

Sånn ellers så er min vant med mye pakker grunnet stor familie, han takker for alt han får og er like fornøyd uansett hva det er;)

å så har han en fetter som ikke er vant til dyre eller mange gaver, men som virkelig ytrer si misnøye om han ikke får noe han liker
 
Selvfølgelig er det en glede og forventning for de minste barna og gaver er jo gøy! Det syns jo til å med jeg på 28 år :rolleyes: Men det jeg syns er synd er foreldre som overrøser barna med masse gaver for at de skal ha flest gaver under treet.
Jeg har en nevø som fikk 8-10 gaver av bare foreldrene sine til jul i fjor og det var gaver som kostet alt fra 300-800 kroner pr stk. Med en gang han var ferdig med å pakke opp så måtte han få en ny mens vi andre åpnet våres gaver fordi han ikke klarte å vente, dette syns jeg er trist at foreldrene lar han gjøre og ikke lar barna lære seg å vente på tur. Når du er 6 år så klarer du fint å vente på tur og se at andre åpner en pakke før du åpner en ny.

Ikke nok med det så er det jo ikke noe gøy å gi nevøen gaver lenger for han river av papiret og du ser at han ikke bryr seg om hva han får før han spør om å få åpne en ny gave. Synd at det er sånn og det ødelegger litt for de andre barna som er sammen og feirer jul som kanskje ikke får like mange gaver fordi dem ikke har råd til det.

Vi er en stor familie, med både min familie og samboers familie så det vil alltid bli mange gaver til barna under treet, så jeg og samboer er heldigvis enig om at vårt kommende barn skal få en ordentlig gave av oss på julaften de kommende årene, en gave som vi ikke forventer at andre skal kjøpe til han. Dette fordi vi vet at han kommer til å få nok gaver fra familien uansett. Men dette er vårt valg og vi alle er forskjellige :)
 
Heldigvis er mine glade for alt de får, ihvertfall utad:)
Vi ser på jul som hele desember og alt det som det innebærer.. julegrantenning,julefilmer,juleverksted, bakedag og div andre tradisjoner.. men jeg tenker at der det nesten kun er fokus på akkurat julaften og gavene så kan kanskje forventningene skyte litt vel høyt.. kanskje:)
Men såklart, for unger så er jo jul hovedsakelig julegaver!

Jeg husker heg var driitskuffa en jul når jeg var liten. Det ENESTE jeg ønska meg var en barbie-bil..
fant pakka mi under treet og var kjempegira for nå skulle jeg endelig få barbie-bilen!!(sa det tilogmed høyt) ..til min store skuffelse var det en kassettspiller...jeg var så skuffa!!! Og det lot jeg alle få se også:hilarious: haha
 
Mine blir heldigvis glad for det de får :) Har ikke opplevd det du beskriver, men der er sikkert mange slike. Barn idag får jo alt mulig kastet etter seg.
 
Ja men da virker det som om det ikke er bortskjemte barn der.
Eneste nevøen min tenkte på når han fikk laptop var: er den ny!?
For meg høres det jo mer ut som ett barn som er vant til å få brukte ting å nå er forundret over å ha fått en helt ny PC :)
 
Her ser vi at det er forskjell på familiene og mengden gaver. Løser det ved at vi kun åpner gaver fra de som er tilstede. Da blir det mer tid til å kose seg med hver enkelt gave og mindre forskjell på barna.

For å begrense mengden leker totalt er vi voksne enige om at nissen kommer med godtepose i år (klementin, rosiner og en liten sjokolade) i stedet for leker.

Oss voksne søsken har nok ting og gir ikke gaver til hverandre :) Lett preget av å ha flyttet for et år siden og endelig blitt kvitt en del ting som bare samlet støv. Ønsker ikke mer av det.
 
Her er pakkene en naturlig del av jula, voksne og barn gleder seg og vi koser oss med å bruke lang tid på pakke åpning. Alle sitter sammen og det åpnes en og en pakke slik at alle kan få se hva de andre får. Men vi er også kjempe opptatt av tradisjoner innen mat, TV og opplevelser sammen. Så jula er innholdsrik.
Har aldri opplevd utakknemlige barn på julaften, og det er jeg veldig glad for. Det har hendt et barna har blitt overivrige og da kan virke utakknemlige, mens det egentlig bare er spenningen som tar overhånd. Da tar vi en pause i pakkeåpning og barna får se litt på gavene de har åpnet :)
 
Jeg elsker juletida, og da først og fremst tida frem mot jul! Det beste med høytida er tradisjonene (julebakst, juleverksted sammen med venner, julefilmer, julehefter osv). Den beste dagen for meg er definitivt lille julaften. Da pynter vi treet, og på ettermiddag/kveld samles familien hvert år hos foreldrene mine. Vi spiser god mat, leser julehefter, ser Kvelden før kvelden og selvsagt Hovmesteren og grevinnen.

Julaften morgen og formiddag med julestrømper, Askepott og Reisen til julestjernen er også et høydepunkt :-)

Når det er sagt er det naturlig nok julaften som er høydepunktet for ungene, selv om vi prøver så godt vi kan å holde fokuset på at jula handler om familietid og å være glade for hvor heldige vi er. Hvert år går vi og handler inn litt forskjellig av sjokoladekalendre, snop og mat som vi legger i kurven til En hjelpende hånd (lokal hjelpeorganisasjon). Selv om det er veldig viktig for oss at barna ser at gaver og god mat ikke er en selvfølge, blir det jo gavene det handler om for dem på julekvelden. De takker for alt og er glade for det de får, men jeg ser jo at forventningene deres er noe helt annet enn de jeg hadde som liten.
 
Da jeg var barn betydde gavene alt. Nå som jeg er voksen betyr gavene minst.
Slik er det med mine barn også, de gleder seg til gavene.
Det er alltid noen som får veldig mye og mye dyre gaver, mens andre får mindre. Slik vil det alltid være. Noen har veldig mange å kjøpe til, mens andre har liten familie og få å kjøpe til. Noen har god råd mens andre sliter for å få endene til å møtes.
En må handle etter lommeboka og gjøre det som passer best for seg og sin familie.
Veldig trist at så mange føler på dette gavepresset.. jeg har selv vært en som har kjøpt dyre gaver, men det er jo helt tullete. Mest fordi jeg liker å gi og liker å glede andre.
I år har vi lagt lista lavere, men jeg vet barna blir glad for gavene sine
 
Når jeg har lest andre tråder er inne har jeg til tider følt at jeg har vært ganske unormal i mitt syn på jul og overdreven innkjøp sv gaver både til pakkekalenderen og til julaften. Etter å ha lest denne tråden ser jeg at jeg ikke er helt unormal. Selvfølgelig gleder ungene seg til gaver til jul, men tenker at det er litt opp til oss foreldre å legge til rette for at julen (også julaften) er så mye mer enn gaver. Husker selv når jeg var liten så bestod både tiden før jul og julaften av små tradisjoner som var vell så viktige som julegaver. Selv om foreldrene mine hadde god råd ble jeg ikke overøst med gaver. Resten av familien har også et nøkternt forhold til gaver og tror det hadde stor innvirkning på at gavene ikke var SÅ viktige.
Dette vil jeg bringe videre til mine barn.
 
Når jeg har lest andre tråder er inne har jeg til tider følt at jeg har vært ganske unormal i mitt syn på jul og overdreven innkjøp sv gaver både til pakkekalenderen og til julaften. Etter å ha lest denne tråden ser jeg at jeg ikke er helt unormal. Selvfølgelig gleder ungene seg til gaver til jul, men tenker at det er litt opp til oss foreldre å legge til rette for at julen (også julaften) er så mye mer enn gaver. Husker selv når jeg var liten så bestod både tiden før jul og julaften av små tradisjoner som var vell så viktige som julegaver. Selv om foreldrene mine hadde god råd ble jeg ikke overøst med gaver. Resten av familien har også et nøkternt forhold til gaver og tror det hadde stor innvirkning på at gavene ikke var SÅ viktige.
Dette vil jeg bringe videre til mine barn.
Greia er at for noen så er det til jul de får noe og ja kanskje det er dyre gaver da men det betyr jo ikke at man ikke er nøktern for det kan man jo altså være resten sv året.

Man er forskjellig , i forhold til kalender så velger vi rett og slett å kjøpe no som ikke er ræl , men ja det koster kanskje mer da.
 
Da jeg var barn betydde gavene alt. Nå som jeg er voksen betyr gavene minst.
Slik er det med mine barn også, de gleder seg til gavene.
Det er alltid noen som får veldig mye og mye dyre gaver, mens andre får mindre. Slik vil det alltid være. Noen har veldig mange å kjøpe til, mens andre har liten familie og få å kjøpe til. Noen har god råd mens andre sliter for å få endene til å møtes.
En må handle etter lommeboka og gjøre det som passer best for seg og sin familie.
Veldig trist at så mange føler på dette gavepresset.. jeg har selv vært en som har kjøpt dyre gaver, men det er jo helt tullete. Mest fordi jeg liker å gi og liker å glede andre.
I år har vi lagt lista lavere, men jeg vet barna blir glad for gavene sine
Enig med deg, nå er jo hva som er dyre gaver forskjellig fra person til person også da.
 
Greia er at for noen så er det til jul de får noe og ja kanskje det er dyre gaver da men det betyr jo ikke at man ikke er nøktern for det kan man jo altså være resten sv året.

Man er forskjellig , i forhold til kalender så velger vi rett og slett å kjøpe no som ikke er ræl , men ja det koster kanskje mer da.

Greia for oss er at vi er nøkterne både til jul og resten av året når det gjelder å få noe. Som jeg har skrevet over handler jula for oss hovedsakelig om helt andre ting enn gaver.
 
Jeg har alltid vært alenemor for mi sønn. Han har fått gaver deretter. Har aldri hatt masse penger men nok til og klare oss. Han har aktid vært fornøyd. I år så blir han ikke fornøyd... Og det er helt greit for hans ønsker til jul var Mac, penger til tato, Nike addidas 0osv ting. Merke har blitt veldig viktig for han. Men han får det han får å er han ikke fornøyd får det blihans problem
 
Back
Topp