Julegaver søsken

Når de blir ungdommer så stiller det seg litt annerledes ja også er det nok litt forskjell på familier ift betydningen av gaver til jul. I vår familie er ikke gaver en stor del av julefeiringen, fokuset er på tid med familien, og da blir det ikke naturlig for oss å gi søsken gaver

Det handler ikke om pengene man bruker på gaven, vettu, men på at man har satt av litt tid eller innsats for å vise at man bryr seg om noen ;) det kan likegjerne være et syltetøyglass malt til telysholder også. Det behøver ikke koste særlig. Det er tiden og innsatsen som det investeres i. Og det tror jeg svært mange her tenker om gaver. Det er ikke sånn at man er en materealist som utelukkende fokuserer på gaver, bare fordi man gir gaver til folk, tenker nå jeg :)
 
Kjipt når det er sånn. Jeg og søsknene mine har droppet gaver til hverandre de siste årene og gir hverandre i stedet kort og barnevakt. Blir annerledes når det er et bevisst valg vi har snakket om som handler om ulik økonomi og miljøvalg heller enn mangel på omtanke. Skjønner godt at du vil gjøre ditt for å lære barna å bry seg om hverandre.

Ja, det er litt dumt synes jeg. Tenker at i år kanskje er siste året jeg gir julegave. De er alle under 25 og har generelt bare seg selv å tenke på og tjener sånn at de hadde hatt tid og råd til å kjøpe en plate melkesjokolade og pakke inn. Det er virkelig tanken og ikke antall kroner som betyr noe for min del.
Det ene søskenet mitt er psykisk utviklingshemmet, og hen vil såklart alltid få gave. Og ikke mindre er vedkommende den som faktisk gir gaver, hver jul, hjemmelaget eller noe kjøpt i butikk som ikke er dyrt, får jo hjelp såklart da, men velger gaven selv.

Men på samboer sin side dropper han og broren nå gave, fordi begge har barn. Så vi gir til barna i stedet. Det er jo greit. Men det bunner også i at relasjonen deres har fått seg en skikkelig knekk de siste årene og at de ikke har det båndet de hadde før.

Sånn sett blir liksom gaver litt symbolsk for meg for at man er en sveiset søskenflokk som bryr seg om hverandre. Men det betyr IKKE at jeg tolker det som feil eller en som dårlig søskenflokk om noen andre gjør ting annerledes. Det er bare sånn det er for meg personlig :)
 
Det handler ikke om pengene man bruker på gaven, vettu, men på at man har satt av litt tid eller innsats for å vise at man bryr seg om noen ;) det kan likegjerne være et syltetøyglass malt til telysholder også. Det behøver ikke koste særlig. Det er tiden og innsatsen som det investeres i. Og det tror jeg svært mange her tenker om gaver. Det er ikke sånn at man er en materealist som utelukkende fokuserer på gaver, bare fordi man gir gaver til folk, tenker nå jeg :)

skjønner hva du mener. Her er vi nok mer på å sette av tid sammen / felles aktiviteter enn gaver generelt. Det å tilbringe tid sammen betyr nok mer for oss at vi bryr oss om hverandre enn å lage/kjøpe ting. Ting har vi mer enn nok av. Men det er oss da :)
 
skjønner hva du mener. Her er vi nok mer på å sette av tid sammen / felles aktiviteter enn gaver generelt. Det å tilbringe tid sammen betyr nok mer for oss at vi bryr oss om hverandre enn å lage/kjøpe ting. Ting har vi mer enn nok av. Men det er oss da :)

Ja, altså julegave fra et søsken til et annet kan jo være en tegning også. :) men det er jo noe barna blir litt mer bevisst på når det er eldre og nærmere skolealder tenker jeg.
 
Det handler ikke om pengene man bruker på gaven, vettu, men på at man har satt av litt tid eller innsats for å vise at man bryr seg om noen ;) det kan likegjerne være et syltetøyglass malt til telysholder også. Det behøver ikke koste særlig. Det er tiden og innsatsen som det investeres i. Og det tror jeg svært mange her tenker om gaver. Det er ikke sånn at man er en materealist som utelukkende fokuserer på gaver, bare fordi man gir gaver til folk, tenker nå jeg :)
Godt skrevet. Skjønner ikke helt det der man er materialistisk , tenker kun på gaver, gaver dr viktigst osv bare fordi man velger å kjøpe noe fra søsken eller at man kjøper ordentlige gaver.
At man gjør det betyr heldigvis ikke at ikke man er opptatt av familetid. Det ene utelukker ikke det andre.
 
Ja, altså julegave fra et søsken til et annet kan jo være en tegning også. :) men det er jo noe barna blir litt mer bevisst på når det er eldre og nærmere skolealder tenker jeg.

Hvis barna på eget initiativ vil lage noe til hverandre så skal ikke jeg stå i veien for det :)
 
Godt skrevet. Skjønner ikke helt det der man er materialistisk , tenker kun på gaver, gaver dr viktigst osv bare fordi man velger å kjøpe noe fra søsken eller at man kjøper ordentlige gaver.
At man gjør det betyr heldigvis ikke at ikke man er opptatt av familetid. Det ene utelukker ikke det andre.

Ja, man kan si hva man vil, men så lenge vi faktisk gir hverandre gaver, vil jula også handle om gaver. Såklart ikke utelukkende det, men etter min mening kan man først si at jul ikke handler om gaver hvis man hverken gir eller får en eneste gave. Og selvfølgelig, fokuset trenger ikke utelukkende være på gavene eller hvor dyre de er, masse som tar fokus som mat, å være sammen med familie, vise at man bryr seg om hverandre. Men i den tiden hvor vi åpner gaver på juleaften så handler jo jula akkurat der og da om gaver :)
Jeg har hvertfall alltid elsket å gi gaver, og koser meg med å ordne det, innenfor det budsjettet vi har akkurat nå, som da ikke er særlig høyt. Men man kan fortsatt fokusere på måtehold og å gi noe som blir brukt, fremfor å kjøpe en masse som bare blir søppel. Jeg liker også å gi pent brukte ting til dem som jeg vet at liker å få gjenbruk.
 
Ja, man kan si hva man vil, men så lenge vi faktisk gir hverandre gaver, vil jula også handle om gaver. Såklart ikke utelukkende det, men etter min mening kan man først si at jul ikke handler om gaver hvis man hverken gir eller får en eneste gave. Og selvfølgelig, fokuset trenger ikke utelukkende være på gavene eller hvor dyre de er, masse som tar fokus som mat, å være sammen med familie, vise at man bryr seg om hverandre. Men i den tiden hvor vi åpner gaver på juleaften så handler jo jula akkurat der og da om gaver :)
Jeg har hvertfall alltid elsket å gi gaver, og koser meg med å ordne det, innenfor det budsjettet vi har akkurat nå, som da ikke er særlig høyt. Men man kan fortsatt fokusere på måtehold og å gi noe som blir brukt, fremfor å kjøpe en masse som bare blir søppel. Jeg liker også å gi pent brukte ting til dem som jeg vet at liker å få gjenbruk.
Enig igjen.
Jeg liker også å gi bort gaver, liker å Bruke tid på å treffe mottager med gaven som gis, liker å gi ordentlige ting og ikke ræl osv.
 
Er det forventet at søsken gir gave? Det er ikke jeg vokst opp med :oops: Får se hva ungene sier når de eldre. Enn så lenge dropper vi det.
Her har jeg vokst opp med det og bringer videre til mine barn :) dette er aldri dyr gave her! men kan være puslespil/brettspill, klær, bok(bøker), typ sånn noe rundt 100-400kr allt etter om jeg har fått noe på tilbud :)
 
Har bare to barn. Og det er ikke jeg som ordner den delen faktisk. Svigermor tar med hver enkelt barnebarn og de handler til sine søsken fra seg. På hennes regning. Veldig koselig tradisjon hu har laga seg :) Så da ordner vi ikke mer enn det da.

Hu gjør det med alle sine barnebarn.
Det var gøy :) den stjeler jeg til når jeg blir bestemor
 
Søsken får ikke gave av hverandre her. De viser masse omtanke for hverandre i hverdagen og trenger ikke å gi gave til hverandre for å vise det.

Det gjør selvsagt våre også. Vi kjøper jo julegaver til familie og venner selv om vi viser omtanke og kjærlighet gjennom året. Ungene synes det er stas å velge ut en liten ting til søsknene sine, og ingenting er bedre enn at de lærer seg gleden ved å gi - ikke bare det å få :)

Jeg kjøpte til brødrene mine da jeg var liten, og det var så kjekt å se på mens de pakket opp noe jeg selv hadde valgt ut.

Edit: Forøvrig veldig enig med deg i at det viktigste med jula er tid sammen :)
 
Last edited:
Forresten så har våre to kjøpt gave til hverandre de to siste årene litt for moro skyld. De syns det er veldig stas å kjøpe hverandre, spesielt eldste liker å velge ut en gave til broren sin. Og stas å pakke den inn! Får vi tre barn så spørs det om vi fortsetter, men vi får se. Da blir det at to går sammen om en gave til den tredje.
 
Her får de 150 kroner å bruke på hvert søsken og blir oppfordret til å handle gave sammen. Og de får hjelp til å finne noe som både er nyttig og fint. Så springer de villmann på det lokale kjøpesenteret og gleder seg masse til gaven skal åpnes på julaften.
 
Det gjør selvsagt våre også. Vi kjøper jo julegaver til familie og venner selv om vi viser omtanke og kjærlighet gjennom året. Ungene synes det er stas å velge ut en liten ting til søsknene sine, og ingenting er bedre enn at de lærer seg gleden ved å gi - ikke bare det å få :)

Jeg kjøpte til brødrene mine da jeg var liten, og det var så kjekt å se på mens de pakket opp noe jeg selv hadde valgt ut.

Edit: Forøvrig veldig enig med deg i at det viktigste med jula er tid sammen :)

trenger ikke gi julegaver til hverandre for at de skal lære seg gleden av å gi. Som jeg skrev over er vår familie (kanskje litt over gjennomsnittet) bevisst på at gaver ikke er hovedfokus i jula. Vi har mer enn nok av materielle ting. Vet at jeg er i mindretall der, det gjelder nok mitt syn på overdådige pakkekalendere også. Har full respekt for at andre velger annerledes enn oss.
 
trenger ikke gi julegaver til hverandre for at de skal lære seg gleden av å gi. Som jeg skrev over er vår familie (kanskje litt over gjennomsnittet) bevisst på at gaver ikke er hovedfokus i jula. Vi har mer enn nok av materielle ting. Vet at jeg er i mindretall der, det gjelder nok mitt syn på overdådige pakkekalendere også. Har full respekt for at andre velger annerledes enn oss.

Pakkekalender er jeg også i mot og det kommer vi aldri til å ha. Men jeg mener at sålenge dere åpner gaver på julaften så handler jula i det øyeblikket der og da om gaver. :) jeg synes absolutt man kan jobbe for å fordele oppmerksomheten rundt ulike ting i jula, men synes det blir feil at barna bare skal få gaver men ikke gi noen hvor de selv har vært engasjert. Jeg vil at jula skal handle om å gi like mye som å få. Og jeg har ikke sett så mange barn som ikke er ganske opptatt av gaver når julaften nærmer seg. Kanskje ikke som helt små, men fra 4-5årsalder og oppover. Da synes jeg det er fint å lære at man kan investere engasjement og tid, ikke nødvendigvis penger, i å gjøre noe for og gi noe til andre enn seg selv :)
 
trenger ikke gi julegaver til hverandre for at de skal lære seg gleden av å gi. Som jeg skrev over er vår familie (kanskje litt over gjennomsnittet) bevisst på at gaver ikke er hovedfokus i jula. Vi har mer enn nok av materielle ting. Vet at jeg er i mindretall der, det gjelder nok mitt syn på overdådige pakkekalendere også. Har full respekt for at andre velger annerledes enn oss.

Pakkekalender og gaver i hauger forekommer ikke hos oss heller i det hele tatt. Vi fokuserer på familiekos, stemning og de som ikke er like heldige som oss, samtidig som vi ikke kommer bort i fra at barna gleder seg til å gi og få pakker. Julepresanger er imidlertid bare en liten del av jula, og etter å ha lest de andre innleggene dine lenger nede i tråden tror jeg vi to er ganske så enige (jeg svarte på innlegget jeg siterte rett etter å ha lest det da jeg hang meg litt opp i formuleringen).

Man trenger så klart ikke gi julegaver for å lære seg gleden av å gi; det sa jeg heller ikke. Som sagt er det hverdager og handlinger året gjennom som teller. Det var bare for å snu litt på det du skrev og gi et eksempel på hvorfor vi personlig velger å la ungene gi en liten ting til hverandre. Som sagt så jeg nedover i tråden at vi i stor grad deler samme syn :-)
 
Pakkekalender er jeg også i mot og det kommer vi aldri til å ha. Men jeg mener at sålenge dere åpner gaver på julaften så handler jula i det øyeblikket der og da om gaver. :) jeg synes absolutt man kan jobbe for å fordele oppmerksomheten rundt ulike ting i jula, men synes det blir feil at barna bare skal få gaver men ikke gi noen hvor de selv har vært engasjert. Jeg vil at jula skal handle om å gi like mye som å få. Og jeg har ikke sett så mange barn som ikke er ganske opptatt av gaver når julaften nærmer seg. Kanskje ikke som helt små, men fra 4-5årsalder og oppover. Da synes jeg det er fint å lære at man kan investere engasjement og tid, ikke nødvendigvis penger, i å gjøre noe for og gi noe til andre enn seg selv :)

Det er jeg helt enig i! Derfor legger barna hvert år hver sin gave til kirkens bymisjon sitt juletre her vi bor.
 
Synes bare det er stress og tjas og mas med mange gaver. Var sånn da jeg var liten, fikk gaver fra kjæledyrene til familiemedlemmer og sånt :P såååå masse gaver. Men det var en kaosfamilie uten omsorg og trygghet i hverdagen. Mye drama og konflikter. Men masse pakker :P

Prøver derfor heller å ha fokus på omsorg og trygghet og ro, og har valgt å ikke så mange gaver. At barna skal få gaver fra hverandre som vi kjøper synes jeg bare er tull. Men storesøster tegner ofte tegninger til lillesøster. :)
 
Back
Topp