Julefeiring

Jeg har gitt klar beskjed: ingen forventninger av meg i jula, takk. Verken om mini har kommet eller om jeg er høygravid! Det er en jul av resten av våre liv. Storfeiring, reising, stress og kaos tar vi igjen et annet år hvor det passer seg :) Den eneste planen vi har er å kjøre til mamma på julaften å få servert julemiddag - så fremt formen tillater det. Men jeg slapper av like godt, om ikke bedre hos mor. Samboer og storebror må gjerne reise rundt på kalas, jeg blir kanskje med hvis jeg klarer, bare ingen forventninger plz!

Syns det høres riktig så tåpelig ut om noen ble sure eller fornærmet. Er det virkelig viktigere at andre får bestemme sine planer som inkluderer deg, en at du som er høygravid, kanskje nettopp har født skal få den roen og hvilen du trenger, etter dine premisser? Det er jo innmari stor forskjell på å ha to voksne hos seg en en hel storfamilie. Og uansett hvor mye besøk sier de skal ordne blir det jo alltid litt ekstra på «husverten».
 
Last edited:
Hvordan skal dere feire jul i år? Jeg har termin 30. desember, så vi ønsker å holde oss hjemme og nærme sykehuset i tilfelle fødsel.

Men så har slekta til mannen begynt å spørre om julefeiring og om vi skal ha den hos oss, siden vi ikke vil dra hjemmefra (øvrig slekt bor 1-2 timer unna). Jeg føler egentlig ikke for å ha masse mennesker i huset, når jeg vagger rundt høygravid og ikke orker jeg å ordne og styre. Kanskje har baby kommet alt, og da tenker jeg ihvertfall at det er uaktuelt. Selv om de sier at de skal ta seg av alt, så vet jeg jo at det ikke blir tilfelle. Jeg kan ikke ligge henslengt i sofaen og snorke om huset er fullt av folk heller. Det er ikke kun voksne folk i familien som isåfall kommer, da kommer det barn også, så volumet ville jo blitt ganske høyt.

Jeg ble spurt direkte av svigerbror, midt i et familieselskap. Da var det først han og kona som lurte på å komme til oss, og jeg er ganske komfortabel med de to på besøk. Så jeg sa at om det er bare de to så går det nok bra. Men så kom det frem at det nok var snakk om hele slekta med barn og det hele, og da sa jeg rett ut at det ville blitt for mye.

Fikk høre i etterkant at noen kunne ha blitt fornærmet av det svaret, i og med at jeg ville vært ok med enkelte, men ikke "resten" liksom. Er det ikke innafor å være ok med to stykker, men ikke hele familien med barn og hele sulamitten? Jeg tenkte jo bare at om de ikke hadde et sted å feire jul, så kunne de kommet til oss, men at om de ville feire med hele storfamilien så ville det være bedre om de samlet seg et annet sted enn hjemme hos oss.... Ble bare litt usikker på om noen ble sure nå.


Gud bedre! Hvem er så innsnevra i tankegangen at de ber en høygravid kvinne om å holde juleselskap for hele familien hjemme? Også våge seg til å bli fornærmet atpåtil!
Enn om du hadde sagt ja også hadde du blitt langt inn natt til julaften og født på morgenkvisten. Hadde de kommet og gitt deg reprimander for at du ødela julefeiringa da eller?

Hvis det er som du forteller så må jeg si jeg godt kunne tenkt meg å oppdra de folka du har rundt deg en stor dose!

Det er du som skal ha åpen invitasjon til å komme til et selskap andre steller istand hvis du føler for det. Det er min mening!

Om noen rundt meg hadde vært så egoistiske og lite fintfølende så hadde ikke jeg kastet bort kalorier på hva de synes om meg og mine valg. Om ikke omtanke og omsorg går begge veier så er det ikke verdt å bruke seg opp på sånne forhold. Heldigvis har jeg blitt så gammel at jeg gir f..... i sånne mennesker.

Her blir det romjulsbaby om alt går som planlagt, så her styres det ikke til jul. Vi har som mål å få opp juletreet og da er vi fornøyde :)

Ellers tar vi julaften som den kommer. De to største kommer til å feire med sin far selv om det er min julaften for da er de sikre på at de får feiring også får de gleden av å feire jul med lillebror neste år.

Gubben og jeg kommer til å slappe av og kose oss med babykulen og kjenne på hvor heldige vi er som har en slik mirakelgave i magen.

Høytiden kom tross alt i gang med en fortelling om en mirakelbaby som ble født i en stall, så alt vi skal ha og gjøre og kjøpe og lage og styre med er noe vi har pålagt oss selv i moderne tid. Jula har blitt press og stress og det har jeg ikke lyst til å videreføre til vårt barn.

Heldigvis er mannen min enig også, så vi kommer nok til å belage oss på at julene fremover skal være stressfri høytid hvor kvalitetstid sammen og takknemlighet for det vi har vil stå i høysetet <3

Jeg tenker at den familien din også skulle hatt mer fokus på det. Takknemlighet over det nye familiemedlemmet som skal komme istedet for julefeiringa de ikke får.
 
Back
Topp