Juledilemma

R

roxyy

Flørter med forumet
Så.. vi bestemte oss veldig spontant om å feire vår første jul sammen hos svigers. Vi bor i Bergen, de i Trøndelag - så vi må fly for å komme oss dit.

Jeg trives ikke spesielt hos svigers, og etter at vi bestilte flybilletter fikk jeg kjempe angst og bare følt at jeg gruer meg veldig.
Så i dag bestilte jeg fly tilbake tidlig 24. des sånn at jeg feirer hjemme med min familien.

Men så.. setter jeg jo min samboer i en kjip situasjon. Hvor han må velge oss eller foreldrene sine.

Hva tenker dere? Var det veldig egoistisk av meg? Burde jeg "kreve" at sambo er med oss hjem igjen? Vil tro han kommer til å angre seg om han går glipp av babyen sin første jul..?
 
Har selv satt mannen i den situvasjonen eller han hadde ikke valget, krevde han valgte oss, vi er hans nr 1 nå, hans foreldre og resten av familien hans nr 2. Men ja det er egoistisk og dårlig gjort :/ Jeg har dårlig samvitighet men som deg trives ikke hos hans familie i jula, ville heller ha sittet aleine enn med dem.
Vi har snakket mye om det, og jeg har gitt han andre høytider/feiringer som har fungert som et plaster på såret, så han er fornøyd selv om han selvfølgelig skulle ønske vi kunne ha jul anvær år hos hans familie. Ikke mye råd her men ville bare si du er ikke aleine :)
 
De fleste vil gjerne feire med sin nærmeste familie. Vi skal feire første jul med barn hos mine foreldre (dette var bestemt allerede sist jul), men da vet jeg at nesteår må jeg feire med hans. Selvom dette blir uvant og rart å ikke være med min egen så skulle det bare mangle. Jeg ville aldri fratatt min samboer muligheten til å feire jul med barnet sitt eller barnet å feire med sine besteforeldre for å dekke mine egne behov. Min mening er at i slike høytider må man gi og ta og selvom kvelden kanskje ikke blir som en ønske så får en bare gjøre det beste ut av det :)
 
Blomsterpiken91 skrev:
De fleste vil gjerne feire med sin nærmeste familie. Vi skal feire første jul med barn hos mine foreldre (dette var bestemt allerede sist jul), men da vet jeg at nesteår må jeg feire med hans. Selvom dette blir uvant og rart å ikke være med min egen så skulle det bare mangle. Jeg ville aldri fratatt min samboer muligheten til å feire jul med barnet sitt eller barnet å feire med sine besteforeldre for å dekke mine egne behov. Min mening er at i slike høytider må man gi og ta og selvom kvelden kanskje ikke blir som en ønske så får en bare gjøre det beste ut av det :)
Klikk for å utvide …
Enig med denne. I ett parforhold må man gi og ta. Tenk om situasjonen hadde vært omvendt, for eksempel? Hvordan ville du følt det?

Personlig tror jeg at jeg hadde bitt i det sure eplet og blitt i Bergen som avtalt, og heller gjort det beste utav det :)
 
Eg og samboer har vore i lag i tre år og vi har feira annakvart år jul og nyttår hos hans familie og min familie:) No er det hans familie vi skal vere hos på juleafta og det er sjølvsagt spesielt sida vi har eit nytt familiemedlem, men eg får heile romjula og nyttårsafta hos min familie so eg syns det er heilt greit å holde på den ordninga^^ Julafta er sjølvsagt ekstra spesiell, men so lenge begge får vere med familiane våre i løpet av jula so er eg fornøgd!^^
So vurdera vi og heller til neste år feire jul heime hos oss og invitere begge sine foreldre til oss:)
 
Synes absolutt du burde feiret med svigers. Dårlig gjort å gjøre om på en avtale selv om du kanskje ikkje ville trivdes heilt 100%. Tenk på dei som kanskje gleder seg til at dokke skal komme? Ville heller bestilt fly i retur 2.juledag eller noko.
 
Hadde billetter til 26., men angsten tok over så jeg byttet.

Svigers har vist minimalt med interesse når det gjelder graviditeten. Så føler ikke så mye anger om at jeg ombestemte meg. Er heller at jeg har dårlig samvittighet fordi jeg satt samboeren min i den situasjonen hvor han må bestemme hvem han vil feire med.
 
Ville ha feiret jul som avtalt, du kan ikke forvente at dere får noe bedre forhold av at du drar hjem på julaften. En må gi og ta, man kan ikke velge familien sin, men gjøre det beste ut av det. Du setter samboeren din i en veldig vanskelig situasjon for å dekke dine behov for å være med din familie. Husk på at det kommer flere julaften som du kan feire med din familie, som andre skriver så kan du feire romjul og nyttår med dem.
 
Etter at vi fikk felles barn har familien min kommet til oss.
Hans bor i Roma og vi feiret der sist jul for første gang etter 4 år sammen.
I år kommer deler av familien på min side hit til jul og hans på nyttårsaften :)
 
Blir neste litt provosert på din samboersvegner, han har da likemye rett på å feire jul med sin familie som du har med din. Og at du føler svigers ikke har vært engasjert i svangerskapet kan jo være fordi dere bor langt unna og at dere ikke kjenner hverandre så godt at det er naturlig for dem å ringe å "plage". Vi er førstegangs og har vært sammen i ni år og feriet jul sammen i 6 av de årene, og vi praktiserer annen hver jul og halve påsken med hver familie. Selv om vi bor et styrke unna min familie. I år var det bestemt allerede i fjor at vi skal være hos svigers på juleaften. Ikke drømme situasjon for meg men får romjul med min så da får jeg bare holde ut, vil ikke ta fra min samboer og svigerfamilien den gleden.
 
Vi bor nærme begge sidene. I fjor var første gang vi feirte jul sammen og var hos svigers. Siden vi i år har eit nytt medlem i familien har vi bestemt oss for å dele det opp og spiser julemiddag med svigers, og åpner pakker med min familie:) Synest begge sidene skal få ta del i babys første jul:)

Men eg sjønner virkelig at det er vanskelig visst du ikkje har noko særlig godt forhold til svigers. Og at det er vanskelig i og med at de bor så langt vekke. Men det å tvinge barnefar til å velge i ei slik setting hadde ikkje eg gjort. Kan jo vær at han føler litt på det samme som deg ang din familie, men det vet ikkje eg
 
Last edited:
Ser at dette har blitt en vanskelig situasjon for deg, og det er fryktelig lett å være etterpåklok. I prinsippet har du ikke gitt han noe valg, for det er vel heller tvilsomt at han vil gå glipp av første jula med sitt nyfødte barn? Finnes det en annen løsning på problemet? Kan dere f.eks. feire jul i deres leilighet/hus og invitere både dine og hans foreldre i stedet for? Her hos oss feirer alle jul sammen. Mine foreldre og hans foreldre og våre søsken med samboere og barn. Det blir vanligvis trangt uansett hvor vi er, men alle trives med denne ordningen fordi vi kan være sammen og ikke enten her eller der. Nå er vi heldige og bor nærme hverandre og det er nok kanskje litt større utfordringer med dette når man ikke kan kjøre fram og tilbake på en kveld og er avhengig av overnattingsmuligheter. Men kanskje er det noe dere kan få til likevel? Om ikke, så tror jeg jeg hadde valgt å holde meg til den opprinnnelige avtalen du hadde med kjæresten om hvor dere skulle være. Og jeg håper virkelig du har prata med han om hvordan du føler det rundt dette her. Kanskje finner dere en annen bedre løsning sammen.
 
Jeg syns det er dårlig gjort ovenfor din samboer og dine svigerforeldre. Og er det ikke kjekkere for den lille P feire jul med dine foreldre neste år, en jul som den lille vil huske?

Syns også at argumentet: de har vist liten interesse for svangerskapet, er innmari lam. Du kan ikke ta vekk julaften med besteforeldrene fordi de ikke syns at graviditeten din er spennende :p
Her har ingen av våre foreldre vist noe interesse for graviditeten min, og det forstår jeg veldig godt. Det er jo overhodet ikke spennende for andre enn meg og samboer.

Nei, siden du spør, veldig uenig, syns du er svært egoistisk her og sitter deg selv foran både samboer, barn og besteforeldre.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp