Jul- dilemma for dem med lite...

[mittønske]

jeg er selv vokst opp der pappa sin familie har masse penger, å jeg har fått gaver til 1000 vis av kroner til jul å bursdag. Mamma sin familie har fått mye mindre, og der har det vært gaver som ullsokker, flakslodd, en pose twist o.l. Og uansett hvordan alder jeg har vært i, så har jeg blitt like glad for de den billige gaven!

Syns ikke du skal ette en max grense på gavene, lær heller ungene dine å bli like glad uansett hva de får. Det vil alltid være slik i livet at noen kan gi mer enn andre, å det blir helt feil i mine øyne å nekte de som kan, å gi. Sånn er bare livet, det burde vi voksene klare å se forbi.

 

[Snickers]

Her har vi det noenlunde likt på begge sider, men jeg er enebarn, så når det etterhvert kommer flere barnebarn på mannens side, vil det nok bli noe skjevt. Jeg tror likevel ikke det blir noe problem hos oss fordi den økonomiske situasjonen i utganspunktet er ganske lik (sånn midt på treet). Det jeg tenkte på, som muligens kunne vært en ide, hadde vært å ønske seg "opplevelser" istedenfor ting. Vi er tre venninner med barn i samme alder. Vi har droppet gavene og planlegger opplevelser isteden. Det kan være alt fra en skattejakt i skogen til en tur i fornøyelsespark (som ikke akkurat er gratis, da...) Du skriver at moren din er uføretrygdet, så det kan jo være ting ved helsen hennes som kan være et kompliserende element her, men kanskje det kunne være noe å spinne videre på? Jeg kjenner at jeg har et lite behov for å ta et oppgjør med materialismen (samtidig som jeg er veldig glad i fine ting...). Finn.no er også et godt alternativ. Høres kanskje smålig ut, men mange selger jo splitter nye ting! Vet ikke om dette var så nyttig, jeg, men...noen tanker i hvert fall.

Ellers synes jeg ideen om å sette en makssum på gaver er veldig god!

Og, som det ble nevnt over her. Kanskje man kunne snakket sammen om det slik at det ikke blir så voldsomme gaver fra svigerfamilien. De står jo fritt til å kjøpe ting hele året. Huff...vond situasjon for moren din, det der.

 

[Sofie.]

Her har vi blitt enige om at vi søsken på min side ikke ska gi til hverandre, vi ska heller gi til barna. Så da blir det litt lettere siden vi ikke har så go råd.
Besteforeldrene får gave, og bestevenninna mi og e har blitt enige om å ikke gi til hverandre, ho sku gi til sønnen min siden ho e gumora hans. Men så har vi gubben sine søsken. De ønsker gaver, men blir nok å kutte ut barna deres da de er gift og over 35 år alle sammen.

 

[MaiTjohei]

Syns svigerforeldrene dine bør få handle om dem vil jeg Så heldig han er som har besteforeldre med ressursene til å gjøre der, OG lysten til å fullføre!
Folk har forskjellig økonomi. Svigermor har dårlig råd. Ikke sikkert dem får noe av ho engang. Men jeg nekter ikke alle andre å bruke mer enn 200 kr på gavene fordet.

Samme tenker jeg. Her er det svigermor som ofte kjøper dyre gaver. Men hun kjøper ikke etter sum, hun kjøper etter gjenstand eller behov. Et år kan det være flere tusen, neste år ikke like mye. Vil hun ta seg råd er det greit for meg. Men mamma har ikke så god råd. Hun legger seg på pris. Det er uansett gaver av kjærlighet. Er ikke noe som som er samtaleemne i det hele, og barna blir som regel glade uansett. De har ikke kontroll på hva som koster hva. Folk må bare tåle at alle ikke har like god råd. Men det er praksis her da. Må nesten bare kjenne på hva som blir rett for dere

 

[Maja94]

Vi sitter på en måte i samme situasjon blir første jula med jenta vår i år, derfor samler vi begge familiene. Samboeren min har to søstre, ei på 17 og ei på 3 år. Hu på 3 har ingen annen familie enn oss, bestefaren sin og mammaen, derfor vet jeg at hu vil få MYE mindre gaver enn jenta i magen min får som har masse familie! Vi kjøpte derfor 10 småting vi, så hu tror at hu også får like mye gaver som jenta vår. Så små barn tenker jo ikke pris de ser jo bare alle tinga de får. Er sørgelig at det er blitt sånn, men hadde vært trist om jenta vår sikkert satt med 20 gaver og lillesøsteren hans bare satt med 3..

 

[*Huldra*]

Jeg tenker sånn at det kommer ikke på hva gaven koster, aldri har jeg tenkt over det her hjemme. Vi kjøpte dyr elektrisk bilbane til eldste i fjor, også hadde jeg kjøpt en billig doktorkoffert fra oldemor. Siden julaften og frem til idag har kun doktorutstyret vært i bruk, han har brukt bilbanen 1 gang så i år har jeg faktisk vært på bruktbua og kjøpt brukte fine barnebøker og lydbøker til barna som dem skal gi til hverandre. Pga jeg ser ikke vitsen i å bruke mer eller kjøpe nytt.. Nå får jo eldste også en ny seng av oss(ganske dyr men han trenger det) men jeg synes rett og slett ikke det er vits i at andre skal kjøpe for tusenlappene til dem. Så jeg har gitt besteforeldre "billigere" ønsker.

Julen handler jo først og fremst om familiekosen, om ikke svigerfamilien din forstår det så snakk heller med din familie om det. Og gjerne la være å kjøpe så dyre gaver selv. Legg fokus på at gaver er et ikke-tema og at kvelden skal være koselig. Så lenge din egen familie kan kose seg uten å bry seg om hva deres gaver koster kontra svigerfamilien sine, så er det jo ikke noe problem

 

[lykkeT]

Jeg ville prøvd å prate med svigersønn. Bor de i nærheten? Kanskje kan julegaven fordeles litt utover? Skjønner det må være vanskelig (og vondt) for moren din også. Kanskje kan hennes gave være mer praktisk rettet?

 

[lykkeT]

Jeg ville prøvd å prate med svigersønn. Bor de i nærheten? Kanskje kan julegaven fordeles litt utover? Skjønner det må være vanskelig (og vondt) for moren din også. Kanskje kan hennes gave være mer praktisk rettet?

Ikke svigersønn, svigers!

 

[gutt09jente11]

Her er det faste grenser på gaver, ettersom vi er så utrolig mange, så synes jeg det er greit å ligge på det samme i pris.

De får ca 500-600 fra besteforeldre, 150-200 fra tanter/onkler på mannen sin side, og 200-250 fra tanter/onkler fra min side. Vi gir det samme tilbake. Synes det er veldig greit å forholde seg til.

Vi har en bror som har mye mye penger, men synes det er bra at han ikke kommer med gaver som er verd mer enn 1000 kroner :O Det hadde blitt sykt tenker jeg....

Selv gir vi ungene hva de trenger, alt fra 200-1500 kroner. I år får gutten på 5 håndklokke, jenta på 3 får stiga rattkjelke, og lille på noen mndr. får nok et par krakker for å ha på rommet sitt.

Jeg ville pratet med svigers, evt. fått dem til å kjøpe dyre ytterklær eller noe sånt da i tillegg til en litt mindre gave (leke)?

 

[Kengu]

Barn vet jo ikke hva gavene koster, ikke bryr de seg heller om ting koster 100 eller 1000.
Min har hvertfall aldri tenkt over at han får mer fra bestefar enn farmor og farfar.

Bestefar gir for 1000-1500
Mormor gir for 800 ca
farmor og farfar gir for jeg tipper ca 300, kanskje 400 innimellom.

 

[InLoveAndIHateIt]

Er et år med min familie og et år med hans familie. Det året vi ikke er med min familie er de med mine besteforeldre eller tanter og søskenbarn. Å når vi ikke er med svigers er de i syden så den løsningen funker veldig bra her, å ingen som er alene med mindre de ønsker det selv

 

[Nænnæn]

Så "godt" at vi er i samme situasjon! Det var et lurt tips..!!! Siden fødsel har lillegutt fått gaver/penger for minst 10000 på 5 mnd. Vi har kanskje fått for 500 av min mor. Nå har Svigers begynt på julegaver og vi fikk vite at de har kjøpt en Kjempestilig ting som jeg vet koster et par tusen. (De sa det for at vI ikke skulle kjøpe dobbelt opp grunnet kampanje) Det var en duppeditt fra svigerfar og jeg vet at svigermor også komme til å handle litt ekstra..

Nå er han så liten men jeg vil ikke ha en unge som får alt han peker på pluss litt til. Veldig glad for å ha en ressurssterk svigerfamilie, men jeg og mannen er ikke akkurat pengelens vi heller. Synes det til tider blir litt mye.. Og jeg vil ikke at deres gavehaug skal overskygge alt det fine som min familie har klart å lage/ spare til

Må bare legge igjen en kommentar her, for jeg har det ikke helt sånn nå, men er oppvokst med en slik familie.
Jeg kan forstå at moren din synes dette er "flaut". Hun vil nok veldig gjerne kjøpe det samme som farmor, og det er vondt når man ser den store forskjellen og man ikke får gjort noe med det.
De er alle voksne mennesker og jeg synes ikke dine svigerforeldre skal legge lokk på seg, fordi de er så heldige og er bedre stilt enn din mor. Jeg tenker at det er kjempe viktig med dialog rundt dette!!

Min mormor har alltid vært alene og mine besteforeldre har alltid vært sammen og har/har hatt veeeldig god økonomi. Dette har medført at jeg har fått bil, store pengesummer og eksklusive gaver titt og ofte av mine besteforeldre, men ikke av mormor.
Min næreste og kjæreste her i livet er allikevel mormor. Hun lager kakao når jeg er syk, hun hjelper meg med ting bare hennes generasjon kan, hun lytter og stiller opp til alle døgnets tider. Jeg har et veldig godt forhold til alle mine besteforeldre, men pengene har ikke hatt noen form for betydning for vårt forhold, og det er nok fordi mormor alltid har erkjent sin økonomiske situasjon, og aldri følt seg "mindre" fordi hun har hatt mindre og rutte med..

Jeg håper virkelig det ordner seg! tenk på alt dine barn kan få av materielle ting fra sine besteforeldre og tenk for en glede det er for dem å gi bort, se at pengene går til noen som setter pris på de. tenk alt din mor kan lære barnebarna sine, all kjærligheten hun har å gi. Barn er enkle sjeler - de veier ikke kjærlighet i gull og sedler