Jeg var livredd før kontrollen i dag, ente med å kjøre innom mamma og ta henne med meg, fikk det for meg i går kveld at det kom ikke til å være liv i magen i det heletatt, full panikk og reddsel, litt fordi vi nå skal informere barna i løpet av den neste uken, litt fordi jeg er redd for en ny MA og litt fordi jeg bare er sliten.
Kom på kontoret til jordmoren litt forsinket, og stresset, hun har student der og jeg kjenner jeg blir stresset og frustrert da dette er en student jeg faktisk har gått på skolen med tidligere, og vi har ikke hatt det beste forholdet oppigjennom kan man vel si. Merket jeg stresset meg igjennom timen, og tror jordmoren merket det også. Ingenting i mot hun studenten altså, men var bare litt alt rundt tror jeg.
Avtalte sukker belastning neste uke, og da lovde hun at jeg kunne få komme inn da for hun ville høre hvordan det gikk med meg, og at jeg kunne få lov til å høre hjertelyden en gang til!
Samtidig fikk jeg grei beskjed om å stresse ned, og begynne å ta vare på meg selv, og at skolen ikke har noe med om jeg vil ut i permisjon eller ikke, og at det var helt opp til meg selv hvordan vi ønsket og løse det. Hun mente skolen var vanskelig og at jeg skulle snakke med NAV for å høre med dem i forhold til det at samboeren skal ta min permisjon muligens.
Men skal ta meg en videre prat med henne neste uke, og ringe NAV for å få ett møte der.
Nå puster jeg ut, fått høre verdens fineste lyd, ett lite hjerte som slo <3 Ente med at tårene trillet fordi jeg var så lettet. Og beskjed om at mest sannsynlig går dette veldig bra! <3 Nå skal jeg fokusere eksamen, arbeidskrav og bonusbarna mine de neste ukene <3
Og ikke stresse mer!
Kom på kontoret til jordmoren litt forsinket, og stresset, hun har student der og jeg kjenner jeg blir stresset og frustrert da dette er en student jeg faktisk har gått på skolen med tidligere, og vi har ikke hatt det beste forholdet oppigjennom kan man vel si. Merket jeg stresset meg igjennom timen, og tror jordmoren merket det også. Ingenting i mot hun studenten altså, men var bare litt alt rundt tror jeg.
Avtalte sukker belastning neste uke, og da lovde hun at jeg kunne få komme inn da for hun ville høre hvordan det gikk med meg, og at jeg kunne få lov til å høre hjertelyden en gang til!
Samtidig fikk jeg grei beskjed om å stresse ned, og begynne å ta vare på meg selv, og at skolen ikke har noe med om jeg vil ut i permisjon eller ikke, og at det var helt opp til meg selv hvordan vi ønsket og løse det. Hun mente skolen var vanskelig og at jeg skulle snakke med NAV for å høre med dem i forhold til det at samboeren skal ta min permisjon muligens.
Men skal ta meg en videre prat med henne neste uke, og ringe NAV for å få ett møte der.
Nå puster jeg ut, fått høre verdens fineste lyd, ett lite hjerte som slo <3 Ente med at tårene trillet fordi jeg var så lettet. Og beskjed om at mest sannsynlig går dette veldig bra! <3 Nå skal jeg fokusere eksamen, arbeidskrav og bonusbarna mine de neste ukene <3
Og ikke stresse mer!
