Jobbintervju/ny jobb

[Seawave]

Hos oss skal mannen ta all permisjon. Han har nettopp søkt på en jobb, og hvis han får den, blir det bare ca 6mnd i jobb, og så ut i lang permisjon. Det er en jobb dem ikke kan få inn vikar i, og ikke klarer seg uten i så lang tid. Han hadde samme jobb i ett annet firma tidligere, og det var total kriiiise når han hadde 16 uker pappaperm, og nå blir det jo enda lengre permisjon.
Er dette veldig dårlig gjort av oss/ham? Vi vet det blir problematisk for firmaet.
Burde han takke nei til intervju/jobben (for sent å trekke søknaden)?
Være åpen om situasjonen er det samme som å takke nei til jobben, da dem aldri ville ansatt ham om dem visste, nettopp pga hvor mye trøbbel det blir for dem.
Når han søkte så visste vi jo ikke at det skulle klaffe akkurat nå (eller at det skulle gå i det heletatt, di andre barna våre ble til med hormonstimulering, denne har blitt til av seg selv).

 

[Yummy_mummy]

Jeg tenker at familie kommer før jobb, så jeg ville bedt min mann takke ja til jobben. Et arbeidsforhold er jo i utgangspunktet et langvarig forhold og permisjonstiden er en liten brøkdel av livet. Jobben kommer over det. Nå er det ekkelt å tenke på, men kjipt å takke nei hvis spiren ikke holder seg til termin, så jeg ville ikke satt ny jobb på vent med mindre han allerede er i en fast jobb nå og kan holde ut der en stund til.

 

[Augustspire]

Hos oss skal mannen ta all permisjon. Han har nettopp søkt på en jobb, og hvis han får den, blir det bare ca 6mnd i jobb, og så ut i lang permisjon. Det er en jobb dem ikke kan få inn vikar i, og ikke klarer seg uten i så lang tid. Han hadde samme jobb i ett annet firma tidligere, og det var total kriiiise når han hadde 16 uker pappaperm, og nå blir det jo enda lengre permisjon.
Er dette veldig dårlig gjort av oss/ham? Vi vet det blir problematisk for firmaet.
Burde han takke nei til intervju/jobben (for sent å trekke søknaden)?
Være åpen om situasjonen er det samme som å takke nei til jobben, da dem aldri ville ansatt ham om dem visste, nettopp pga hvor mye trøbbel det blir for dem.
Når han søkte så visste vi jo ikke at det skulle klaffe akkurat nå (eller at det skulle gå i det heletatt, di andre barna våre ble til med hormonstimulering, denne har blitt til av seg selv).

Sniker. Her er det viktig å passe på at han har rett på permisjon.
Og jeg selv synes det er dårlig gjort å ta imot en jobb uten å være ærlig. Men det er min mening har han jobb fra før eller er han arbeidsledig nå?

 

[Seawave]

Sniker. Her er det viktig å passe på at han har rett på permisjon.
Og jeg selv synes det er dårlig gjort å ta imot en jobb uten å være ærlig. Men det er min mening har han jobb fra før eller er han arbeidsledig nå?

Han har rett på permisjon dersom han får denne jobben.
Han studerer (videreutdannelse). Så han er arbeidsledig. Lang historie kort, så går vi kraftig i minus hver måned, er i denne situasjonen ufrivillig, og hvis han ikke tar/får denne jobben vil vi fortsette å gå rundt 10.000kr i minus hver måned di neste 2 årene.
Økonomisk sett ville det reddet oss fra å rissikere å miste hus og hjem. Han ville hatt 6mnd med lønn, og så lønnet permisjon. Istedenfor å fortsette slik vi har det nå, hvor vi til enhver tid må prioritere mat over regninger, og kun kan betale noen regninger om gangen (prioriterer alt med hus osv). Ønsker ikke å gå mer inn på detaljer om hvordan vi havnet her, annet enn at det er uforskyllt, og ønsker ikke å gå innpå mer om hvorfor det ikke lar seg løse på andre måter, annet enn at vi virkelig har vurdert alle muligheter.
Han søkte på denne jobben fordi det ville vært en lifesaver, men så kjenner vi jo på dårlig samvittighet ovenfor jobben når vi nå plutselig ble gravide. Men tenk om vi mister om 2 uker? Og så har han sagt fra seg denne muligheten til å redde oss økonomisk. Vi er jo bare i uke 5, alt kan fortsatt skje...
Dette er kjempevanskelig.

 

[Naoomi]

Han har rett på permisjon dersom han får denne jobben.
Han studerer (videreutdannelse). Så han er arbeidsledig. Lang historie kort, så går vi kraftig i minus hver måned, er i denne situasjonen ufrivillig, og hvis han ikke tar/får denne jobben vil vi fortsette å gå rundt 10.000kr i minus hver måned di neste 2 årene.
Økonomisk sett ville det reddet oss fra å rissikere å miste hus og hjem. Han ville hatt 6mnd med lønn, og så lønnet permisjon. Istedenfor å fortsette slik vi har det nå, hvor vi til enhver tid må prioritere mat over regninger, og kun kan betale noen regninger om gangen (prioriterer alt med hus osv). Ønsker ikke å gå mer inn på detaljer om hvordan vi havnet her, annet enn at det er uforskyllt, og ønsker ikke å gå innpå mer om hvorfor det ikke lar seg løse på andre måter, annet enn at vi virkelig har vurdert alle muligheter.
Han søkte på denne jobben fordi det ville vært en lifesaver, men så kjenner vi jo på dårlig samvittighet ovenfor jobben når vi nå plutselig ble gravide. Men tenk om vi mister om 2 uker? Og så har han sagt fra seg denne muligheten til å redde oss økonomisk. Vi er jo bare i uke 5, alt kan fortsatt skje...
Dette er kjempevanskelig.

Jeg mener dere skal kjøre på og ta jobben hvis han får den. Og drite i samvittigheten. Livet skjer, folk blir gravide og fedre skal i permisjon, sånn er det bare. Forstår det er vanskelig, men dere burde ikke gi opp en jobb på grunn av graviditet!

Jeg er i litt samme situasjon selv, bare det er meg det gjelder og ikke mannen. Jeg videreutdanner meg nå og skriver master, er ferdig utdannet i juni. Jeg starter i ny jobb i juni. Jobben jeg skal begynne i har betalt utdanningen min i to år nå i bytte mot at jeg skal jobbe for de i minst tre år fremover. Hvis graviditeten går bra får jeg kun jobbet i den nye jobben i 3 måneder før jeg skal ut i permisjon. Det blir sikkert ikke så populært i starten når jeg gir beskjed, men jeg kommer jo tilbake til jobben etter permisjonen. Og har planer om å jobbe der i mange år hvis jeg trives Jeg ønsker meg uansett flere barn, og vil ikke sette det på vent til fordel for jobb

 

[Augustspire]

Han har rett på permisjon dersom han får denne jobben.
Han studerer (videreutdannelse). Så han er arbeidsledig. Lang historie kort, så går vi kraftig i minus hver måned, er i denne situasjonen ufrivillig, og hvis han ikke tar/får denne jobben vil vi fortsette å gå rundt 10.000kr i minus hver måned di neste 2 årene.
Økonomisk sett ville det reddet oss fra å rissikere å miste hus og hjem. Han ville hatt 6mnd med lønn, og så lønnet permisjon. Istedenfor å fortsette slik vi har det nå, hvor vi til enhver tid må prioritere mat over regninger, og kun kan betale noen regninger om gangen (prioriterer alt med hus osv). Ønsker ikke å gå mer inn på detaljer om hvordan vi havnet her, annet enn at det er uforskyllt, og ønsker ikke å gå innpå mer om hvorfor det ikke lar seg løse på andre måter, annet enn at vi virkelig har vurdert alle muligheter.
Han søkte på denne jobben fordi det ville vært en lifesaver, men så kjenner vi jo på dårlig samvittighet ovenfor jobben når vi nå plutselig ble gravide. Men tenk om vi mister om 2 uker? Og så har han sagt fra seg denne muligheten til å redde oss økonomisk. Vi er jo bare i uke 5, alt kan fortsatt skje...
Dette er kjempevanskelig.

Som jeg sier, det er min mening, og siden jeg ikke er eller har vært i den situasjonen så sier jeg ikke at det er rett. Jeg skjønner at det er vanskelig og håper dere får løst det slik at dere sikrer både inntekt og slipper dårlig samvittighet

Jeg mener dere skal kjøre på og ta jobben hvis han får den. Og drite i samvittigheten. Livet skjer, folk blir gravide og fedre skal i permisjon, sånn er det bare. Forstår det er vanskelig, men dere burde ikke gi opp en jobb på grunn av graviditet!

Jeg er i litt samme situasjon selv, bare det er meg det gjelder og ikke mannen. Jeg videreutdanner meg nå og skriver master, er ferdig utdannet i juni. Jeg starter i ny jobb i juni. Jobben jeg skal begynne i har betalt utdanningen min i to år nå i bytte mot at jeg skal jobbe for de i minst tre år fremover. Hvis graviditeten går bra får jeg kun jobbet i den nye jobben i 3 måneder før jeg skal ut i permisjon. Det blir sikkert ikke så populært i starten når jeg gir beskjed, men jeg kommer jo tilbake til jobben etter permisjonen. Og har planer om å jobbe der i mange år hvis jeg trives Jeg ønsker meg uansett flere barn, og vil ikke sette det på vent til fordel for jobb

Kan jeg spørre om du har rett på permisjon fra jobb når du har jobbet kun 3 mnd? Kun av nysgjerrighet da jeg ikke vet

 

[Naoomi]

Som jeg sier, det er min mening, og siden jeg ikke er eller har vært i den situasjonen så sier jeg ikke at det er rett. Jeg skjønner at det er vanskelig og håper dere får løst det slik at dere sikrer både inntekt og slipper dårlig samvittighet


Kan jeg spørre om du har rett på permisjon fra jobb når du har jobbet kun 3 mnd? Kun av nysgjerrighet da jeg ikke vet

Ja, jeg er fast ansatt av den nye jobben nå, og har vært fast ansatt siden 2018. Jobben betaler meg lønn hver månede for å studere, siden de trenger kompetansen på arbeidsplassen. Men jeg begynner ikke fysisk å jobbe der før i juni siden jeg holder på med master nå, selv om jeg er fast ansatt. Skjønner det kan være forvirrende, men jeg har ihvertfall fast inntekt og vil da ha krav på permisjonspenger Kommer selvfølgelig til å fortelle sjefen om graviditeten før jeg begynner å jobbe der, men ønsker ihvertfall å vente til etter uke 12

 

[Augustspire]

Ja, jeg er fast ansatt av den nye jobben nå, og har vært fast ansatt siden 2018. Jobben betaler meg lønn hver månede for å studere, siden de trenger kompetansen på arbeidsplassen. Men jeg begynner ikke fysisk å jobbe der før i juni siden jeg holder på med master nå, selv om jeg er fast ansatt. Skjønner det kan være forvirrende, men jeg har ihvertfall fast inntekt og vil da ha krav på permisjonspenger Kommer selvfølgelig til å fortelle sjefen om graviditeten før jeg begynner å jobbe der, men ønsker ihvertfall å vente til etter uke 12

Sånn å forstå ja er ikke lett med alle disse reglene å forholde seg til

 

[Naoomi]

Sånn å forstå ja er ikke lett med alle disse reglene å forholde seg til

Enig! Ikke lett i det hele tatt. Har lest her inne et sted at permisjonspengene nå regnes ut fra de 3 siste månedene man jobber før permisjon. Sist jeg var gravid tror jeg det var de beste av de siste 6 mnd som var gjeldende. Ikke lett å orientere seg i denne jungelen

 

[Yummy_mummy]

Han har rett på permisjon dersom han får denne jobben.
Han studerer (videreutdannelse). Så han er arbeidsledig. Lang historie kort, så går vi kraftig i minus hver måned, er i denne situasjonen ufrivillig, og hvis han ikke tar/får denne jobben vil vi fortsette å gå rundt 10.000kr i minus hver måned di neste 2 årene.
Økonomisk sett ville det reddet oss fra å rissikere å miste hus og hjem. Han ville hatt 6mnd med lønn, og så lønnet permisjon. Istedenfor å fortsette slik vi har det nå, hvor vi til enhver tid må prioritere mat over regninger, og kun kan betale noen regninger om gangen (prioriterer alt med hus osv). Ønsker ikke å gå mer inn på detaljer om hvordan vi havnet her, annet enn at det er uforskyllt, og ønsker ikke å gå innpå mer om hvorfor det ikke lar seg løse på andre måter, annet enn at vi virkelig har vurdert alle muligheter.
Han søkte på denne jobben fordi det ville vært en lifesaver, men så kjenner vi jo på dårlig samvittighet ovenfor jobben når vi nå plutselig ble gravide. Men tenk om vi mister om 2 uker? Og så har han sagt fra seg denne muligheten til å redde oss økonomisk. Vi er jo bare i uke 5, alt kan fortsatt skje...
Dette er kjempevanskelig.

Uff, høres tøft ut. Etter å ha lest dette syns jeg mannen bør ta jobben. Når han er tilbake fra permisjonen så gjør han nok en såpass god jobb at han er verdt å vente på. Det er leit for dere og barna om dere går 10K i minus hver måned. Sett dere selv og ungene først. Lykke til!

 

[Lillevenn17]

Enig! Ikke lett i det hele tatt. Har lest her inne et sted at permisjonspengene nå regnes ut fra de 3 siste månedene man jobber før permisjon. Sist jeg var gravid tror jeg det var de beste av de siste 6 mnd som var gjeldende. Ikke lett å orientere seg i denne jungelen

Og hvis man har veldig variert inntekt regnes det hos noen ut et gjennomsnitt av de siste 3 årene

 

[Cassy90]

Uten at du må gå innpå grunnlag: er du sikker på at han får all permisjonen? Jeg bare tenker på reglementet med tredeling (Om den er lik som den var i 2018. Har ikke hørt noe annet, Men kan være jeg har vært i tåka de to siste årene).

sånn rent rettet mot problematikken: Tenk om han hadde blitt syk. Det er ikke rettferdig at en jobb er så avhengig av en person at man skal få dårlig samvittighet av at «livet skjer». Her blir man jo dratt mellom moral og rettigheter. Personlig tenker jeg at man må slutte å være moralsk rettet mot jobb. I Norge har man krav på det livet man ønsker seg - og da må alt av krav og ansvar på jobb komme i andre rekke. Jeg ville takket ja til jobben - og vært ærlig etter at kontrakt er skrevet. Så må han (og du) legge fra dere dårlig samvittighet for noe som ikke er deres ansvar. Det er derfor man har arbeidsgivere. Dem må være der og løse problemet. Og det kommer dem nok også til å gjøre om dem verdsetter mannen din. OG: om han tar imot jobben vil du bli kvitt unødvendig mye stress i en tid fremover der stress kan gjøre mye vondt. Lykke til husk at det alltid ordner seg på et vis.

 

[Katta]

Altså,du er mest sannsynlig ikke kommet til uke 12 en gang før han eventuelt skriver kontrakt, så ikke tenk på det. Firmaet har jo egentlig en fordel, de har gjerne hatt den potensielle vikaren og på intervju nå, så dette ordner de fint.

 

[Seawave]

Uten at du må gå innpå grunnlag: er du sikker på at han får all permisjonen? Jeg bare tenker på reglementet med tredeling (Om den er lik som den var i 2018. Har ikke hørt noe annet, Men kan være jeg har vært i tåka de to siste årene).

sånn rent rettet mot problematikken: Tenk om han hadde blitt syk. Det er ikke rettferdig at en jobb er så avhengig av en person at man skal få dårlig samvittighet av at «livet skjer». Her blir man jo dratt mellom moral og rettigheter. Personlig tenker jeg at man må slutte å være moralsk rettet mot jobb. I Norge har man krav på det livet man ønsker seg - og da må alt av krav og ansvar på jobb komme i andre rekke. Jeg ville takket ja til jobben - og vært ærlig etter at kontrakt er skrevet. Så må han (og du) legge fra dere dårlig samvittighet for noe som ikke er deres ansvar. Det er derfor man har arbeidsgivere. Dem må være der og løse problemet. Og det kommer dem nok også til å gjøre om dem verdsetter mannen din. OG: om han tar imot jobben vil du bli kvitt unødvendig mye stress i en tid fremover der stress kan gjøre mye vondt. Lykke til husk at det alltid ordner seg på et vis.

Tusen takk for godt svar
Jeg er ufør og for syk til å ta meg av barnet alene, derfor kan han ta hele permisjonen.

 

[Augustspire]

Tusen takk for godt svar
Jeg er ufør og for syk til å ta meg av barnet alene, derfor kan han ta hele permisjonen.

Så du skal ikke ha engangsstønad?

 

[Seawave]

Så du skal ikke ha engangsstønad?

Jo, jeg får engangsstønad. Og mannen tar hele permisjonen. Når far tar permisjonen fordi mor ikke har rett på permisjon, så får mor engangsstønad og far permisjon

 

[Sjokolade]

Syns far skal takke ja til den jobben som flere påpeker er permisjonen en brøkdel av den arbeidsakrive karriæren hans.
Hvis jeg ikke tar heilt feil står det i arbeidsmiljøloven at du ikke trenger å informere om et svangerskap før det er 3 mnd igjen til permisjon.
Et firma overlever fint om noen går ut i permisjon. Tenk på dere selv og privatøkonomien.
Startet nettopp selv i ny jobb. Måtte inn til sjefen før det var gådd 3 mnd og fortelle om graviditeten (pga kvalme). Sjefen min tok det veldig bra, han sa han ventet det siden de ansatte en person i min situasjon
Nysjefen til typen din er neppe blind for "risikoen" ved å ansette samboeren. Han må jo skjønne at det kan komme flere barn.

 

[Augustspire]

Feilpost

 

[Seawave]

Syns far skal takke ja til den jobben som flere påpeker er permisjonen en brøkdel av den arbeidsakrive karriæren hans.
Hvis jeg ikke tar heilt feil står det i arbeidsmiljøloven at du ikke trenger å informere om et svangerskap før det er 3 mnd igjen til permisjon.
Et firma overlever fint om noen går ut i permisjon. Tenk på dere selv og privatøkonomien.
Startet nettopp selv i ny jobb. Måtte inn til sjefen før det var gådd 3 mnd og fortelle om graviditeten (pga kvalme). Sjefen min tok det veldig bra, han sa han ventet det siden de ansatte en person i min situasjon
Nysjefen til typen din er neppe blind for "risikoen" ved å ansette samboeren. Han må jo skjønne at det kan komme flere barn.

Jeg tror kanskje litt av den dårlige samvittigheten kommer av at mannen min er 40 og vi allerede har 2 barn. Så han har allerede så mange barn som er vanligst i Norge, og han er over den alderen hvor arbeidsgivere må gå ut i fra at det kommer barn. Pluss at selv om arbeidsgivere tenker at faren for barn er der, så regner dem ikke med at far skal ta ett år permisjon.
Men du har helt rett, det er en brøkdel av karrieren, og han vil uten tvil gjøre det godt igjen når han er tilbake i jobben. Vi må bare tenke slik.

 

[Augustspire]

Jeg tror kanskje litt av den dårlige samvittigheten kommer av at mannen min er 40 og vi allerede har 2 barn. Så han har allerede så mange barn som er vanligst i Norge, og han er over den alderen hvor arbeidsgivere må gå ut i fra at det kommer barn. Pluss at selv om arbeidsgivere tenker at faren for barn er der, så regner dem ikke med at far skal ta ett år permisjon.
Men du har helt rett, det er en brøkdel av karrieren, og han vil uten tvil gjøre det godt igjen når han er tilbake i jobben. Vi må bare tenke slik.

Han får jo ikke 1 år permisjon? Han får jo kun 15 uker?