Jobbe i barnehage med egne barn

[Kengu]

Har samme erfaring fra da jeg jobbet i barnehage...

Jeg er veldig glad det er forbud mot det i den kommunen jeh bor i nå.

 

[mamma 30.01.08]

Det er vel ikke en dårlig ting?

Jo ofte er det dessverre det for mors fokus forsvinner vekk fra hennes oppgaver og ansvar for å være mer med eget barn. De sier ofte selv at de ikke forstår hvorfor noen av oss andre ikke har våre barn i samme bhg sånn at vi får mer tid med eget barn. Er man på jobb, ja så er man nettopp det. Ikke ekstra kosetid med egne barn. Man går på jobb for å utføre sitt arbeid. Ikke dille med egne barn. Hos oss er ikke mor og barn på samme avdeling, så mor går gjerne fra egen avdeling for å se/sjekke sin egen. Kos å suss og så blir barnet fortvilt når mor går igjen. Ikke noe bra for barna det gjelder. De går å venter på mor, vil inn til henne, maser på å gå hjem om vi er ute i fellesskap osv. Dette gjelder flere ansatte hos oss.. De blir ekstra belastning på øvrig personalet når mor forlater avdelingen og for de som må trøste barna flere ganger før dagen for mor går vekk igjen. Og ikke minst for barna. Vi har 1 tilfelle hos oss hvor det faktisk går fint, men det er unntaket.

 

[Klatremus Lillemann]

Jeg ville ikke ha mine barn i samme bhg som meg.

For det første trenger barna sin egen bhg de kan fortelle fra, ikke at mamma har vært der og opplevd det samme.

For det andre vet jeg ikke hvor profesjonell jeg ville vært hvis det skjedde ting. Jeg ville nok trodd jeg var det, men i andres øyne ikke.

Og for det tredje så er jeg ganske sikker på at det hadde vært vanskelig for ungene å skille på når jeg er mamma og når jeg er på jobb.

For det fjerde så var det viktig for meg at ungene gikk i bhg i nærområdet og til skolen de skulle på. Jeg jobbet et annet sted i kommunen.

Og så jobbet jeg med noen som hadde tantebarnet sitt i bhg, og det funket ikke. Så da bestemte jeg meg før jeg fikk barn t jeg ikke skulle ha de i samme bhg som meg.

 

[Pin-up]

Tenker det går bra til det evt ikke går bra. Da kan det bli vanskelig å skille rollene som mor/kollega. Man vet jo mye mer om forholdene på avd som kollega, og det er jo på godt og vondt. Jeg har hatt kollegaforeldre som har tatt seg veldig store friheter og noen som har sittet på pauserommet og klaget på ting de er misfornøyde med. Da funker det dårlig tenker jeg. Jeg valgte bevisst å ikke ha barna i samme barnehage fordi jeg tror det hadde blitt vanskelig å skille rollene hvis problemer skulle oppstå.. tenker du at det skal gå fint, er det mange fordeler med å ha barna i samme barnehage som deg også altså

Signerer denne. Jeg valgte også bevisst å ha ungene i en annen bhg i nærheten, fordi jeg tror det er bedre for barna å ha sin egen arena. Det kommer jo imidlertid selvsagt an på ungenes natur; noen takler det helt fint og andre ikke. Dessuten kjenner jeg meg selv såpass at jeg tror ikke jeg hadde mestret det spesielt bra - jeg hadde antakelig vært en pest og en plage ("Åja, så de tok den lua, ja..Hvorfor har han den jakka på i varmen?" osv)

Min erfaring er som nevnt over at det kan være vanskelig for foreldrene å skille rollene, og for de små som ikke synes det er så lett er det ikke så godt å forholde seg til å se mamma/pappa uten å kunne være sammen med dem.

Nå er det jo ikke så godt å vite på forhånd hvordan det blir, så en må nesten bare veie fordeler og ulemper mot hverandre

 

[Linkii]

Jeg jobbet på samme avdeling som min sønn når han var 1 år-2 1/2. Det er det værste jeg har vært med på. Han skreik hele tiden hjemme og i bhg. Jeg fikk til slutt bytte avdeling, og det ble bedre. Bytter bhg ved 3 år. Jeg har så dårlig samvittighet for hele opplegget. Jeg mener det burde være regler. De ansatte burde ikke ha egne barn i sin bhg.

 

[CecilieR]

Jeg jobbet i barnehagen som mi eldste gikk i, i en kort periode. Jeg var redd hun skulle bli klengete, men det gikk veldig fint. De som jobbet der sa det var nesten ingen endring annet enn at hun ville sitte på fanget mitt da vi hadde ringstund(mange barn som sitter på de voksnes fang fra før)
Når vi var ute(uavhengig av hvilken avdeling jeg jobbet i) så var det som om hu ikke enset meg en gang

 

[Mor2barn]

Var ikke noen som ville stå opp mot henne, annet enn han ene på barnas avdeling. Hun var god venninne med lederen for barnehagen å fikk gjøre veldig som hun selv ville. Men vet det var flere som så litt frem til at eldste skulle på skolen

Det burde vert mulig å gå over henne, slik at det tok slutt.

 

[Trebarnsmor<3]

Jeg tror det er veldig individuelt, det kommer an på både forelder og barn.
Jeg har vært i barnehagen hvor min mor jobbet, og det gikk veldig fint Jeg henvendte meg like mye til de andre voksne, og brydde meg ikke om at min mor tok seg av andre barn.
Jeg måtte ha mitt eldste barn i samme barnehage, og det gikk veldig fint. Det eneste var at hun i en periode testet grenser veldig mye hos meg, så da måtte vi ha det slik at det kun var de andre som hjalp henne.
Det hadde nok gått med mellomste også, men tror det hadde blitt litt mer utfordrende med minste.

 

[dagosi]

Det burde vert mulig å gå over henne, slik at det tok slutt.

Ja litt trist måten hun klarte å få viljen sin uannsett hvor mye vi andre prøvde å gjøre ting for barna på vår avdeling. Men selv var jeg lærling å turte ikke annet enn å holde munn. Vet hun ene på avdelingen vår ble mobba ut av jobben, fordi hun sto på sitt overfor henne. Dermed fikk hun flere fra de andre avdelingene også mot seg, og byttet først avdeling, å så bare forsvant hun.

 

[nøttelitenitreet]

På jobben min har flere hatt egne barn (og barnebarn) der. Noen ganger har det gått fint, noen ganger ikke.
De problemene som har vært har kommet av at forelderen ikke har klart å holde seg unna.
Min yngste begynner der i januar, og jeg har gitt klar beskjed til de på småbarn at de skal låse meg ute hvis jeg begynner å mase.
Hos oss får ikke mor/bestemor og barn være på samme avdeling, så vi voksne blir flyttet på.