Etter endt permisjon med småen, begynte jeg i ny jobb 19. mars. Jobber som pedagog i barnehage. Der er de veldig glade for at jeg er begynt, nå kan gruppen endelig stabilisere seg etter mye sykdom og høsten kommer til å gå bra, og jeg kan få sånn og sånn ansvar, og jeg kan ha studenter på gruppen osv osv..
Jeg er så og si født med dårlig samvittighet og når det kommer til jobb og ansvar er det aller verst.. Kjenner jeg gruer meg til å fortelle sjefen nyheten.. Det er ikke en god følelse, for babyen i magen er noe vi er veldig glade for, klare for, og det er planlagt fra vår side. Sambo foreslo at jeg kunne ta en hvit løgn, og si at det ikke var planlagt, det skjedde bare. Men nei. Det er jeg i mot. Babyen i magen er like planlagt som småen vi har nå.
Dessuten, jeg synes det er frekt viss noen spør om det var planlagt eller ei.. 
Uansett. Gruer meg til å fortelle, tror ikke det blir så mye glede fra jobb sin side.. Samtidig så skal det bli godt å få sagt det, da vet jeg de kan planlegge høsten anerledes og alt det der praktiske der..
Bare tenker på om jeg skal si det nå snart (bare til sjefene), eller vente til uti mai, når vi har passert uke 12.
Jeg er så og si født med dårlig samvittighet og når det kommer til jobb og ansvar er det aller verst.. Kjenner jeg gruer meg til å fortelle sjefen nyheten.. Det er ikke en god følelse, for babyen i magen er noe vi er veldig glade for, klare for, og det er planlagt fra vår side. Sambo foreslo at jeg kunne ta en hvit løgn, og si at det ikke var planlagt, det skjedde bare. Men nei. Det er jeg i mot. Babyen i magen er like planlagt som småen vi har nå.
Uansett. Gruer meg til å fortelle, tror ikke det blir så mye glede fra jobb sin side.. Samtidig så skal det bli godt å få sagt det, da vet jeg de kan planlegge høsten anerledes og alt det der praktiske der..
Bare tenker på om jeg skal si det nå snart (bare til sjefene), eller vente til uti mai, når vi har passert uke 12.