Jobb

[marmi]

Etter endt permisjon med småen, begynte jeg i ny jobb 19. mars. Jobber som pedagog i barnehage. Der er de veldig glade for at jeg er begynt, nå kan gruppen endelig stabilisere seg etter mye sykdom og høsten kommer til å gå bra, og jeg kan få sånn og sånn ansvar, og jeg kan ha studenter på gruppen osv osv..
Jeg er så og si født med dårlig samvittighet og når det kommer til jobb og ansvar er det aller verst.. Kjenner jeg gruer meg til å fortelle sjefen nyheten.. Det er ikke en god følelse, for babyen i magen er noe vi er veldig glade for, klare for, og det er planlagt fra vår side. Sambo foreslo at jeg kunne ta en hvit løgn, og si at det ikke var planlagt, det skjedde bare. Men nei. Det er jeg i mot. Babyen i magen er like planlagt som småen vi har nå. Dessuten, jeg synes det er frekt viss noen spør om det var planlagt eller ei..

Uansett. Gruer meg til å fortelle, tror ikke det blir så mye glede fra jobb sin side.. Samtidig så skal det bli godt å få sagt det, da vet jeg de kan planlegge høsten anerledes og alt det der praktiske der..

Bare tenker på om jeg skal si det nå snart (bare til sjefene), eller vente til uti mai, når vi har passert uke 12.

 

[Nabofruen]

Dine kollegaer og sjef må jo glede seg over en så god nyhet

Men skjønner du gruer deg. Det gjorde jeg også, og men fikk bare gode tilbakemeldinger

 

[Spurv]

Know The feeling... Jeg begynner i ny jobb i juni... Den er litt kjip den følelsen altså. Selvom jeg gleder meg til ny jobb.

 

[Evea]

gled deg over nyheten, bær den med stolthet! Om det var planlagt eller ei har egentlig ingen noenting med, selv om mange føler at det er "riktig" å stille spørsmålet. Det er egentlig et veldig lite greit spørsmål å stille spør du meg

 

[Moltemor]

Forstår dilemmaet ditt! , var tilbake i jobb i oktober etter forrige permisjon, jeg ble hentet inn for å være på topp for å sikre personal ved fravær, studerer ved siden av jobb har vært totalt 10 uker i praksis etter oktober itillegg til ferie og skoledager, april skulle bli den første mnd etter permisjon som skulle være hel. . Og så blir jeg sykemeldt pga kvalmen... Planen var at jeg skulle jobbe som barnehagelærer til høsten ... For min del Et halvår med masse dårlig samvittighet! Valgte å fortelle sjefen om svangerskapet, det gikk fint, og sjefen var glad for at jeg sa fra sånn at hun kunne begynne å finne barnehagelærer allrede nå men det betydde jo i praksis at hun fortalte det til alle pedledere i barnehagen og det syntes jeg kanskje var litt i tidligste laget, følte meg dermed presset til å måtte fortelle familie siden jobben på en måte fikk vite det først... Var egentlig ikke klar for det så mitt råd blir at du må kjenne på hva som blir rett for deg! Masse lykke til

 

[ThilM]

gled deg over nyheten, bær den med stolthet! Om det var planlagt eller ei har egentlig ingen noenting med, selv om mange føler at det er "riktig" å stille spørsmålet. Det er egentlig et veldig lite greit spørsmål å stille spør du meg

Enig! Nesten ALLE jeg har fortalt det til har spurt meg om det var planlagt. Synes det er et utrolig merkelig spørsmål, og egentlig noe som er privat. Spiller det noen rolle om det er planlagt liksom? Veldig merkelig.

 

[Trilletrulte]

Enig! Nesten ALLE jeg har fortalt det til har spurt meg om det var planlagt. Synes det er et utrolig merkelig spørsmål, og egentlig noe som er privat. Spiller det noen rolle om det er planlagt liksom? Veldig merkelig.

ingenting folk har noe med. Vet ikke om folk føler de kan spørre om alt i disse dager hvor "alle" deler alle aspekter av livet på sosiale medier o.l, men det er jo privat.

 

[Hoppetau]

Enig! Nesten ALLE jeg har fortalt det til har spurt meg om det var planlagt. Synes det er et utrolig merkelig spørsmål, og egentlig noe som er privat. Spiller det noen rolle om det er planlagt liksom? Veldig merkelig.

Regner med å få det samme spørsmålet når jeg forteller. Jeg har ikke kommet tilbake på jobb etter permisjon og merker jeg gruer meg til å si ifra at jeg må ut igjen. På den annen side vil jeg si det så fort som mulig slik at de kan forlenge med vikaren min.

 

[Mamsenogguttakrutt]

Har akkurat fått fast jobb fra august på skolen jeg nå jobber på.
Litt spent på reaksjonen da jeg har trumfa gjennom detta akkurat nå, når jeg er 3 mnd på vei ikke så lenge til jeg må si det liksom

 

[marmi]

Takk for mange svar
Har bestemt meg for å si det på jobb snart, føler jeg må. Sjefene har sagt at alle skal få vite før utgangen av april hvilke avdelinger de skal være på til høsten, og at jeg er gravid kommer til å ha litt å si på akkurat det..
Hadde det vært gamlejobben hadde jeg ikke gruet meg, men siden det er ny jobb med nye folk.. Føler rett og slett ikke noe tilknytning til jobb enda!
Det får gå som det går! De får bli skuffet eller glad, samma det! Vi er glad og vi gleder oss!

Broren min er den som alltid kommer med en sånn "var det planlagt" kommentar. Forrige gang var kommentaren ganske lik som denne gangen "oi, uhell eller", noe i den duren.. Han tuller konstant, er nok ikke helt seriøs når han sier sånne ting. Men han fikk høre det sist