Jeg er i uke 23. Har jobbet 100% hele svangerskapet så langt. Har hatt tilbud om sykemelding og løpende forespørsler om tilrettelegging.
Så langt har jeg stått på og gjort jobben min 100%! Er forøvrig pedagogisk leder på småbarnsavdeling.
For meg har redningen vært å få tilstrekkelig med søvn. Både på natten og etter jobb
Jeg kjenner jeg blir irritert på folk som sykmelder seg fordi de er så slitne når de er gravide. Også står de på dag og natt med å renovere hus eller lignende (noen jeg kjenner).
Men samtidig så må det finnes en mellomting. Til og med sjefen min sier at jobb er ikke alt, man må ha noe overskudd hjemme også.
Jeg jobber 100% og har omtrent ingen energi til barnet som også trenger meg da jeg først er hjemme. Det er ingen god følelse.

Lå bare på sofaen og spydde og sov...
*grøss*