Jobb

ønskeråblimammatil4

ønskeråblimammatil4

Forumet er livet
Julibarna2014
Maiblomstene 2017
Sommerfuglene 2017
Jobber dere fullt? Hvordan jobb har dere? Og hvis sykemeldt hvilke plager har dere?
 
Jobber som pedagogisk leder og spesialpedagog i barnehage. Jobber fult og håper på å kunne gjøre det frem til permisjon :) har vært heldig og hatt lite plager, så håper det holder seg sånn. Men ser at enkelte oppgaver i barnehagen (som legging og løfting) kan bli tungt etterhvert som magen blir større :p
 
Jobber fullt som lærer. Har hatt lite plager og tenkte å jobbe fullt så lenge jeg kan, men begynner å grue meg litt til hver arbeidsuke, kjenner jeg. Full jobb er mer enn 40 timer hver uke,- jeg klarer det, men er veldig sliten hjemme. Føler jeg kjemper meg litt gjennom hver uke, men er det liksom greit å sykmelde seg litt, eks 20% for å komme litt ovenpå? Eller skal man ofre livet ellers og prioritere jobben? Hva tenker dere om det der?
 
Jeg er ansatt 85% og er i full jobb nå! Jobber som medisinsk sekretær på akuttmottaket og håper å klare å være i jobb til jeg skal ut i permisjon;) Men har begynt å få bekkenløsning så det er jo en utfordring med jobb, men er heldig som får godt med tilrettelegging;)
 
Jobber 100% i arbeidstøybutikk. Har begynt å få bekkenløsning. Kjenner det tidligere og tidligere for hver dag på jobb. Går og står hele dagen på betonggulv. Har nye gode joggesko, men det hjelper ikke så mye. Vanskelig å sitte ned å ta pauser, da kundene bare tror jeg sitter å later meg, og de forventer selvfølgelig hjelp øyeblikkelig :p har begynt å ha verk hele ettermiddagene og kveldene, og våkner om natten og sliter med å finne bra liggestilling ( selv om jeg har bb hug me :p ). Om det ikke blir bedre, så må jeg vurdere delvis sykemelding.
 
Jobber som pedagogisk leder, men er 100 % sykmeldt. Først p.g.a blødninger, og nå fordi jeg har betennelse i hofta, samt bekkenløsning for fullt.
 
Mjau skrev:
Jobber fullt som lærer. Har hatt lite plager og tenkte å jobbe fullt så lenge jeg kan, men begynner å grue meg litt til hver arbeidsuke, kjenner jeg. Full jobb er mer enn 40 timer hver uke,- jeg klarer det, men er veldig sliten hjemme. Føler jeg kjemper meg litt gjennom hver uke, men er det liksom greit å sykmelde seg litt, eks 20% for å komme litt ovenpå? Eller skal man ofre livet ellers og prioritere jobben? Hva tenker dere om det der?
Klikk for å utvide …

Sniker her litt: jeg presset meg såpass at jeg fikk protein i urin og Jordmor sa at da var det på tide å trappe ned. Jobbet helt til permisjon start, men redusert, først jobbet først 60 og så 40. Jeg hadde ingen andre plager.
 
Jobber 100% som lærer på mellomtrinnet. Nå er jeg 100 % sykemeldt og vil bli det frem til fødsel. Vi mistet i uke 31 i august 2015 i et helt uproblematisk svangerskap, fikk blødning i dette svangerskapet etter det har jeg vert hjemme. Skal bare ta det med ro selv om samvittighet er min største "plage".
 
Mjau skrev:
Jobber fullt som lærer. Har hatt lite plager og tenkte å jobbe fullt så lenge jeg kan, men begynner å grue meg litt til hver arbeidsuke, kjenner jeg. Full jobb er mer enn 40 timer hver uke,- jeg klarer det, men er veldig sliten hjemme. Føler jeg kjemper meg litt gjennom hver uke, men er det liksom greit å sykmelde seg litt, eks 20% for å komme litt ovenpå? Eller skal man ofre livet ellers og prioritere jobben? Hva tenker dere om det der?
Klikk for å utvide …
Jeg mener det er veldig lov - og nødvendig - å ta hensyn til seg selv og barnet, og om det innebærer litt sykemelding er det helt greit! Jeg syns selv det er vanskelig å ikke greie alt i jobben like godt nå som jeg pleier (har en fysisk jobb med barn og må nå løfte mindre, løpe og herje mindre etc), men så minner jeg meg selv på at jeg nå har enda en jobb: å lage barn! På jobb kan de få vikar for meg, i barn-lage-jobben finnes det ingen vikar...
 
Last edited:
Jeg er musikkterapeut i spesialavdeling på skole. Det inkluderer noen elever som kan utagere eller utilsiktet slå eller deise inni meg, og noen elever som må løftes og stelles og tøyes. Mitt håp var å kunne være fullt i arbeid helt til permisjonen, og jeg har ingen plager nå som kvalmen har gitt seg, men jeg innser at jobben min er litt for fysisk til å klare alt. Alt jeg gjør av planlegging og annet kontorarbeid er null problem, mens det direkte arbeidet med elevene kan være en utfordring. Siden det er vanskelig å tilrettelegge fullt ut, sier legen at jeg bør søke om graderte svangerskapspenger. Hun vil ikke sykemelde meg, for jeg er faktisk ikke syk, jeg trenger bare tilrettelegging og å få noen endrede arbeidsoppgaver.
 
Jeg har vært 50% sykemeldt uka før jul og i romjula. Er 100% sykemeldt ut denne uken. Prøver meg på 50% igjen neste uke pga ting som henger over meg på jobb. Jobber på kontor. Bekkenet er skikkelig vondt og låser seg hele tiden. Da klarer jeg ikke sitte heller. Erfaring fra to tidl svangerskap med bekkenløsning er at jo mer jeg pusher meg jo værre blir det. Har bekkenløsning etter svangerskapene også å det er ikke kult. Jobber i et mannsdominert yrke med kun to godt voksne damer utenom meg på kontoret i tillegg til mange menn. Så det er svært vanskelig å være sykemeldt pga svangerskap mtp jobb.
 
Er 100% student og jobber ca 40%. Har ingen spesielle plager, så fortsetter med dette (forhåpentligvis) helt til permisjonsstart :)
 
Jobber som sykepleier. Er for tiden 80%på svangerskapspenger og 20% i jobb pga komplikasjoner, stress, historikk.
Har også begynt å plages med bekkenet, men hjelper å ha den ordningen med svangerskapspenger fra før.
 
Er 21+6 og jobber omsider 100% igjen, etter å ha vært 100% og 60% sykemeldt etter å ha vært meeeget plaget med kvalme til uke 19 (medisiner, vektnedgang, oppkast i flere måneder, men ikke den ekstreme varianten. Tar av hatten for alle dere med hyperemesis eller hva det nå heter!!!) Jobber som pedagogisk leder i en barnehage på småbarnsavdeling :)
 
Jobber 80% , det er det min stilling er :-) er frisør. Står og går og yter for kundene hver dag. Rett før jul så jobba vi 7\7 dager. Og det skulle jeg rett og slett ikke ha gjort. Er utrolig sliten, og kjenner at jeg nå mangler energi til overs for hun lille som er hjemme. Dårlig samvittighet overalt. Bekkenet har blitt utrolig kranglete etter jula. Og influensaen tok løst denne uka. Så akkurat denne uken er jeg sykmeldt pga sykdom. Så får minsta det også. Så da er det så rett som det blir at jeg (mamma) må være der og hente det lille gull trenger i tilleg til meg selv. (Syns litt synn i meg selv mtp energinivået er så dårlig om dagen)..
 
Jeg er i uke 23. Har jobbet 100% hele svangerskapet så langt. Har hatt tilbud om sykemelding og løpende forespørsler om tilrettelegging.

Så langt har jeg stått på og gjort jobben min 100%! Er forøvrig pedagogisk leder på småbarnsavdeling.

For meg har redningen vært å få tilstrekkelig med søvn. Både på natten og etter jobb :)

Jeg kjenner jeg blir irritert på folk som sykmelder seg fordi de er så slitne når de er gravide. Også står de på dag og natt med å renovere hus eller lignende (noen jeg kjenner).
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp