Satt og hørte på mannen snakke med mini i stad og jeg må si at når han sa "nå har jeg bare igjen 5 dager med jobb, og så skal jeg være hjemme med deg i 4 mnd" fikk jeg helt vondt i magen.... Det gikk plutselig opp for meg at om 2 uker er denne fantastiske permisjonstiden over.
Jeg vet at det man egentlig skal si er: "å, jeg gleder meg så mye til å begynne å jobbe igjen, det skal bli så godt å komme seg ut av huset". Men jeg syns ikke det jeg, jeg har elsket nesten hvert øyeblikk sammen med lillegutt og hadde jeg fått valget hadde jeg vært hjemme med han mye lenger. Det som gjør det ekstra grualt er at jeg skal starte i ny jobb og begynne med noe jeg har null peiling på. Det virker spennende, men er provisjonsbassert, og tenk om jeg ikke får det til? Tenk om jeg kommer til å misstrives?
Herregud som jeg kommer til å savne å ikke kunne se på og plukke opp den lille gutten min når jeg vil!!!!!
Jeg vet at det man egentlig skal si er: "å, jeg gleder meg så mye til å begynne å jobbe igjen, det skal bli så godt å komme seg ut av huset". Men jeg syns ikke det jeg, jeg har elsket nesten hvert øyeblikk sammen med lillegutt og hadde jeg fått valget hadde jeg vært hjemme med han mye lenger. Det som gjør det ekstra grualt er at jeg skal starte i ny jobb og begynne med noe jeg har null peiling på. Det virker spennende, men er provisjonsbassert, og tenk om jeg ikke får det til? Tenk om jeg kommer til å misstrives?
Herregud som jeg kommer til å savne å ikke kunne se på og plukke opp den lille gutten min når jeg vil!!!!!
Vil helst være hjemme så mye som mulig med snuppa fortsatt men trenger penger nå som persmisjonen er over. I august så blir det skole igjen så da er det veldig liten tid med snuppa.. 
Så får jeg og pappan litt overlapping. Med storebror var jeg hjemme nesten hele året. Blir rart å skulle ut i jobb så tidlig. Kommer til å savne han masse, men gleder meg til å bli del av et jobbfellesskap igjen også.
