Jobb :(

K

kreativmamma

Glad i forumet
Har nettopp snakka med sjefen og fortalt at jeg antakeligvis ikke kommer på jobb neste uke heller ettersom jeg kaster opp så og si hver dag. Som jeg har skrevet her tidligere så er ikke sjefen min den beste på personalsamarbeid og kommunikasjon, så jeg hadde virkelig grua meg til denne telefonsamtalen - og det var tydeligvis med god grunn [:(]
Jeg får slengt kommentarer om hvor forferdelig situasjonen har blitt (jobber som 2-lærer i en 1.klasse, der kontaktlæreren også er gravid, og forsvinner ut når som helst), og hun legger ikke skjul på at det beste er om jeg enten kommer 100% tilbake på jobb og kan være en stabil lærer for disse elevene, eller at jeg ikke kommer tilbake i det hele tatt. Jeg kunne nå hvertfall ikke komme og gå - det var helt sikkert!

Skulle virkelig ønske jeg var i god form og kunne fungere i jobb, men nå gjør jeg nå ikke det da. Samvittigheten min er dårlig nok fra før - nesten så jeg angrer på at jeg er gravid[:(]

Skal på møte med rektor neste fredag, så får vi se hva som skjer videre...

Huff, dette ble et langt syteinnlegg, men jeg måtte bare få det ut...
 
Ærlig talt!!! Dette skal DE løse ikke du! Faen til nerver på dem[:@][:@] Ærlig talt!

Vær hjemme du! Dumme jobben[:'(]

KLem!
 
Takk for støtten! Er jo nesten sånn at jeg ikke har lyst til å jobbe der mere - men samtidig vil jeg ikke være så dårlig at jeg blir sykmeldt hele svangerskapet heller...
 
Det er ikke bra av sjefen din og si sånt! Kjenner jeg blir skikkelig provosert. Det er jo ikke rart det blir statistikker og artikler med "alle gravide sykmelder seg", når det ikke finnes vilje til å tilrettelegge for at man skal kunne jobbe så mye som man KAN. Kjenner meg likevel igjen fra min jobb også. Der er det også definitivt bedre å være 100 prosent borte eller jobbe fullt. Støtter deg og vet det er kjipt![:)]
 
Jeg skjønner deg godt! Min jobb drev meg langt over grensene mine... jeg sa at jeg trengte avlastning, men fikk hverken være hjemme, eller gå hjem da jeg var som dårligst. Da legen min endelig var tilbake fra ferie, ble jeg sykemeldt (2 dager etterpå viste det seg at fosteret hadde dødd samme døgnet som jeg hadde min verste dag der... det var da sjefen min kjøpte smertestillende til meg og gikk hjem selv.) Dette var i august.. siden gikk jeg virkelig ned for telling.. utslitt og sinna.. Forsatt i 100% sykemelding (nå har jeg hatt en del andre problemer også) og gravid igjen! Gjett om jeg har lært meg å sette grenser!

Lykke til!
 
Verneombudssak også! Tilrettelegging på arbeidsplassen under graviditet er i arbeidsmiljøloven en eller annen plass syns jeg å huske! Elevene er faktisk ikke ditt ansvar, det er leders ansvar å finne noen til å steppe inn da. Den faren er der jo alltid når man jobber i skolen, overrepresentert av unge, fruktbare kvinner!
Kos deg med svangerskapet heller, og la jobben finne ut av dette rotet selv.
 
ORIGINAL: lou

Det er ikke bra av sjefen din og si sånt! Kjenner jeg blir skikkelig provosert. Det er jo ikke rart det blir statistikker og artikler med "alle gravide sykmelder seg", når det ikke finnes vilje til å tilrettelegge for at man skal kunne jobbe så mye som man KAN. Kjenner meg likevel igjen fra min jobb også. Der er det også definitivt bedre å være 100 prosent borte eller jobbe fullt. Støtter deg og vet det er kjipt![:)]



sign..
 
Blir fryktelig provosert av den holdningen. Er også lærer, og følte jeg måtte si ifra nå, i tilfelle sykemeldinger eller noe annet. Fikk en stor klem og streng beskjed om å søke jobb der til høsten likevel, og at jeg ikke skulle komme i andre rekke pga. graviditet (er bare midlertidig ansatt).

Tror ikke de har lov å oppføre seg slik....
 
Enig med alle andre her...desverre er det arbeidsgivere som ikke tar hensyn til sine ansatte og spesielt ikke gravide[&:]
Sykmeld deg og bli det du. Er ikke godt å gå på jobb når det er sånn og iallefall ikke å risikere at man kan miste babyen...for det kan oxo dette føre til...[&:]
 
Jeg er selv sykemeldt og regner med at jeg blir det ut des...og har en sjef som sier de savner meg, men at jeg må ta tiden jeg trenger...og hun vet det ikke enda, men føler jo på meg at hun kansje skjønner det...har jo hatt en del legetimer i arb tiden pga prøverør...
 
Det er ikke ditt problem men arbeidsgivers sin. Man kan søker refusjon fra dag en om man har sykmeldt arbeidstaker så om du har sagt at det skyldes graviditet, kan dem bare sette inn vikar uten å miste en eneste krone. Er arbeidsgiver selv og jeg vet at til tider er situasjonene umulige så jeg stepper inn for de som blir syke, men sånn er det. Du skal ikke dårlig samvittighet. Kos deg og ta det med ro. Jeg er hjemme nå annenhver dag og jeg ser hvor mye det hjelper at jeg har litt overskudd til ettåringen min.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp