I mitt tilfelle var det jeg selv som valgte å fortelle om graviditeten, siden jeg bare kunne ha jobbet fram til april. Og hun jeg skulle være vikar for skulle ut i permisjon i desember. Da jeg fortalte det var de veldig takknemlige for at jeg fortalte det, og de mente at de nok kunne gi meg stillingen likevel, slik at jeg fikk opparbeidet meg mer penger til permisjonen (dette var en 100% stilling, jeg jobber bare 60% der jeg er nå). Så jeg ble litt overraska da jeg fikk mailen, men godtok det likevel. Jeg er ikke medlem av fagforening, så jeg kommer ikke så veldig langt likevel.
Men jeg skulle ønske jeg var medlem av noe, så kunne jeg kanskje gjort noe med min nåværende arbeidsgiver også. Da jeg kom tilbake fra permisjonen nå i august, så hadde jeg ingen arbeidsoppgaver igjen. For de hadde de satt videre for godt til hun som overtok for meg da jeg gikk ut i permisjon. Så jeg sitter tre dager i uken på jobb, og har ingen verdens ting å gjøre. Er veldig kjedelig ja. Men ikke så mye å gjøre med det, siden jeg ikke er medlem av noen fagforening. De har forresten også sagt at dersom jeg finner meg noe nytt, så behøver jeg ikke tenke på oppsigelsestiden. Og de spør hele tiden om jeg har noe på gang...
Føler meg ikke velkommen i det hele tatt.
En liten avsporing dette her, var virkelig IKKE meningen og kuppe tråden din snart_mamma22, beklager det, håper du tilgir meg?[:)]