Jobb og IVF!

Lov å ta en hvit løgn også.

Ikke alt en må fortelle, og ikke alltid en trenger forståelse.

For meg hadde det vært slitsomt at folk visste, og gikk rundt og lurte på om vi hadde lykkes denne ganga, neste gang, ganga etter der.. En aner jo ikke hvor lang tid prosessen vil ta. Noen trenger et forsøk, noen trenger mange og holder på over flere år.
 
Første gangene sa vi ikke noe... men ettersom det tok lang tid og flere forsøk så er vi nå åpne om det.
Denne gangen vet sjefen et par på jobb og de fleste venner og min familie. Lei av å finne på unnskyldninger, og så blir man vant til negative forsøk..så da vet de at det er en grunn til hvorfor jeg er lei meg og hormonell avmedisiner..
 
Alle på jobb vet det her. Vi er en liten, sammensveiset gjeng, så det ville vært unaturlig å ikke være åpen om det.
 
Har en sjef som e mere ivrig enn d æ e så fortalte til han siden d blir sykemld på meg for æ må reise lang. Blir jo borte en hel uke så d må planlegges litt på jobb. Men resten av gjengen får ikke vite før man e langt på vei..
 
Fortalte sjefa i går. Jubelen sto i taket, og hu var takknemlige for å få vite slik at hu kunne tilrettelegge og forberede hvis jeg skulle bli gravid :)
 
På jobb var det ingen som visste noenting. Hadde aldri villet fortalt det til noen uansett. Jeg tok bare noen skrøner og et par sykedager de gangene det var besøk på sykehuset. :)

Når det kommer til å legge slike avtaler til fritiden som her sa... Man styrer gjerne ikke på hvilke dager ul,uttak og innsett blir selv, så er man med på dette gamet, må man nesten belage seg på at det går utover arbeidstiden eller hva?
 
Helt enig med Ønskemamma87 - de fleste vil vel ikke kunne planlegge dette utenom arbeidstid, og mange av kontrollene får man nokså kort varsel på. Så med mindre man styrer egen arbeidstid helt, eller jobber en del mindre enn 100 % med mye fleksibilitet så vil det kreve fravær fra jobb.

Og jeg synes heller ikke det er frivillig å lage barn på denne måten, de fleste skulle vel ønske at man kunne gjøre det i senga hjemme. :p Alt med å få barn er jo "frivillig" så da kunne man jo sagt at om man blir syk av å gå gravid eller har sykt barn e.l. så burde ikke det gå utover arbeidsgiver, for det har man valgt selv, så da tar man ferie eller ulønnet permisjon.

Og om man ikke har mulighet til egenmelding, men bruker sykemelding for behandlingsdagene så kan legen krysse av for at det gjelder enkeltstående behandlingsdager - altså er det ikke noe lureri med at man er sykemeldt uten å være syk, ingen som påstår at man er syk, bare at man er til behandling. Det er masse behandling i spesialisthelsetjenesten som gjøres når man er frisk (forebyggende behandling, oppfølging osv.) Så at man er sykemeldt for behandling hos spesialisthelsetjenesten betyr ikke at man er syk. Man kan noen steder også få lønnet permisjon/velferdspermisjon for behandling hos spesialisthelsetjenesten, så slipper man egenmelding eller sykemelding. Det er uansett ikke respektløst ovenfor arbeidsgiver å gå til infertilitetsbehandling i arbeidstid, uavhengig av om arbeidsgiver vet det eller ikke. Mener nå jeg. Loven er slik i Norge at vi har rett på å få hjelp med å få barn, og det er ønskelig at vi får flere barn i dag, det er også regnet på at barn laget med prøverør vil gi mye mer tilbake til samfunnet enn utgiften (den offentlige utgiften) det er med å lage dem (kostnad-nytte-beregninger.) :)

Bruke ferie på prøverør ville ikke jeg valgt, dersom man trenger mange runder ville jeg mye heller hatt ferien til gode til de tunge periodene hvor mannen og jeg trengte et ordentlig avbrekk.

Om man ikke ønsker å levere sykemeldinger fra fertilitetsklinikken så kan fastlegen skrive ut sykemeldingene, da ser ikke jobben årsaken (det gjør de jo aldri, men det røper seg litt når det er stemplet fra fertilitetsklinikker), og kun at det kommer fra fastlegen. :)
 
Back
Topp