Jesper Juul på forsiden her...

*lykkeligst*

*lykkeligst*

Forumet er livet
Han skriver noe greier om papparollen og at fedre selv må få velge om de vil være med på fødselen.
Hva syns dere om det greiene der?
Så flere damer kommenterer med "kan jeg å slippe fødselen da?"
Svaret er lett: NEI, selvfølgelig kan du ikke det, men det regner jeg med at dere visste før du overhodet ble gravid?!

Ville dere hatt med pappan til barnet dersom det var sånn at dere måtte tvinge han dit?
Jeg ville ikke hatt med en som egentlig ikke ønska iallefall. Da hadde jeg heller tatt med noen som ville...
 
Min samboer måtte hatt en stor grunn for å IKKE være med på fødselen.
Det var også hans barn som skulle komme ut, ergo måtte han ta del i både det "gode og det dårlige"
 
Med mindre han hadde hatt en ekstremt god grunn, så ville jeg ikke hatt barn med en mann som måtte tvinges med på fødselen. For meg handler det om personlighetstype. Hvis han ikke i en slik situasjon kunne sette seg selv til side, og fokusere på å være mest mulig til hjelp for meg, da synes ikke jeg at han hadde vært mann nok til å være pappa for ungene mine. Dersom jeg hadde hatt fødselsangst måtte jeg ha jobbet meg gjennom det, dersom han hadde hatt fødselsangst måtte han ha jobbet seg gjennom det. For meg er ikke fødsel noe man kan velge bort. Regner med at fedre også vet før de lager barn at i vår kultur er de med og hjelper til på fødselen. Hvis jeg ikke kan velge om jeg vil føde (noe jeg heldigvis vil), så kan ikke han velge om han gidder å være til hjelp for meg i den situasjonen der jeg trenger det mest (noe han heldigvis vil).
 
Jeg kunne aldri ha tvinga min samboer til å være med.. Men jeg tror heller ikke det er en veldig utbredt følelse hos menn at de ikke har lyst å være med på fødselen.. De gruer seg nok de og, og jeg har full forståelse for at det er forferdelig for mange menn å være med på en fødsel! Men de aller aller fleste vil jo gjerne være til stede når barnet deres blir født?
Jeg har vert tilskuer under en fødsel og har født to ganger selv, og syns definitivt at å være tilskuer var det verste..!
 
Jeg forstår ikke hvorfor barnefaren ikke skal være med på fødselen av sitt eget barn.

Ikke meningen å være insensitiv her altså, men mannfolk som ikke kan "manne" seg opp og være med på fødsel, skifte bæsjebleie, være delaktig i barneoppdragelsen osv forstår jeg meg rett og slett ikke på. Og jeg forstår heller ikke hvorfor mor skal akseptere dette?

Ja, er det sånn at mannen svimer av bare han ser et sykehus, så er det lite nytte i ham på fødestua, men jeg mener likevel at når barnet ditt fødes så tar du deg sammen og er med så godt du kan altså!


 
Jeg ville ikke hatt med pappaen om han hadde hatt sykehusangst eller noe. Men hvis det var bare det at han ikke hadde så veldig lyst så hadde jeg blitt skuffet om han ikke ble med. Jeg hadde en tøff fødsel forrige gang og jeg vet at han gruer seg til neste fødsel, men han sier det er en selvfølge å bli med, så lenge han vet at jeg føler meg tryggere når han er der. 

Ellers er jeg enig med Jesper Juul at det må kunne gå an for et par å snakke sammen om slike ting. Det nytter ikke for en mann å si at han nekter å være med på fødselen, og jeg synes heller ikke en kvinne kan beordre mannen sin til å være med.

Vi har snakket sammen om forrige fødsel, og han har blitt tryggere på at han faktisk var til hjelp. Han sier "men jeg gjorde jo ingenting", så kan jeg fortelle ham hvor mye det hjalp meg at han holdt klar lystgassmasken for meg, at han strøk meg på ryggen, at han spurte jordmoren om mer smertestillende når han så at det ble verre for meg osv. Det viktigste er jo at jeg føler meg veldig mye tryggere når han er der. Jeg synes en fødsel er såpass intim at det hadde vært uaktuelt å ha med noen andre, så alternativet hadde vært å dra alene. 
 
hadde blitt grusomt skuffa om jeg skulle gått gjennom det helvete der, uten mannen som satt meg i den situasjonen der. at noen mannfolk får seg til å si at de ikke vil er bare helt på trynet! skulle bare mangle at de blei med. min sambo hadde nok ikke vært så dum å i det hele tatt sagt noe så dumt, men hadde han ikke villet så måtte jeg ha tatt med meg søstera mi eller noe. men da kunne han f*** med ha holdt seg hjemme til vi kom hjem også, å se babyen da!!

provosert?? nei ikke i det hele tatt
 
Hadde aldri kunnet tvunget gubben å være med på fødsel, da hadde jeg heller tatt med noen som hadde lyst og står meg nært. Sist fødsel satt han i en stol ved siden av sengen, og om han hadde sittet i en hvit stol hadde han gått i ett med den. Men han ønsket å være med, det ønsker han nå også. Men aldri om jeg hadde tvunget han..
 
Hadde aldri fått barn med en som ikke ville dele en slik opplevelse med meg, jeg har ingen valg, han har ingen valg..
 

Astra skrev:
Hadde aldri kunnet tvunget gubben å være med på fødsel, da hadde jeg heller tatt med noen som hadde lyst og står meg nært. Sist fødsel satt han i en stol ved siden av sengen, og om han hadde sittet i en hvit stol hadde han gått i ett med den. Men han ønsket å være med, det ønsker han nå også. Men aldri om jeg hadde tvunget han..

så hjertens enig!
Min mann hadde ingen større ønske om å delta på fødslene..på samme tid som geografi, ventetid ol spillte inn. Han var ikke med før nr 5 kom til verden.
Jeg har aldri hatt problemer med det.

Og selv om han ikke har vært med på de første så er han en fantastisk pappa og ektemann.
 
Hadde nok avklart det på forhånd forhåpentligvis.
Hadde han hatt en god grunn til det, så hadde jeg klart akseptert det. Hva nå det måtte være.
Hvis ikke hadde jeg nok blitt skuffet, men så er det noe med dette å ha med seg folk på ting de virkelig ikke vil være med på. Hadde nok greid å forberede meg på det på et eller annet vis.
 

søteste skrev:
Hadde aldri fått barn med en som ikke ville dele en slik opplevelse med meg, jeg har ingen valg, han har ingen valg..

En fødsel er ganske heftig da, så hvis du møtte en mann som hadde angst for blod og gørr og sykehus generelt så hadde du da gjort det slutt dersom han sa han ikke kom til å takle noe sånt?
 

Tøsa! skrev:

søteste skrev:
Hadde aldri fått barn med en som ikke ville dele en slik opplevelse med meg, jeg har ingen valg, han har ingen valg..

En fødsel er ganske heftig da, så hvis du møtte en mann som hadde angst for blod og gørr og sykehus generelt så hadde du da gjort det slutt dersom han sa han ikke kom til å takle noe sånt?
finnes mange menn der ute som ikke takler at kjæresten har det vondt!
 
Ja, jeg synes denne likestillingsgreia har tatt heeeelt av - kan ikke fatte og begripe hvorfor man skal presse pappaen til å være med på fødselen hvis han ikke ønsker det. 

Jeg har aldri tvunget barnefaren til å være med inn i fødestua. Der har jeg hatt fokus på MEG og konsentrert meg om fødslene. Her har barnefaren vært både lettet, glad og angstfri ved at jeg har latt han selv bestemme hvorvidt han har hatt ork, lyst og interesse av å være med. 
 

Tøsa! skrev:

søteste skrev:
Hadde aldri fått barn med en som ikke ville dele en slik opplevelse med meg, jeg har ingen valg, han har ingen valg..

En fødsel er ganske heftig da, så hvis du møtte en mann som hadde angst for blod og gørr og sykehus generelt så hadde du da gjort det slutt dersom han sa han ikke kom til å takle noe sånt?


Mye ikke jeg takler også. Jeg får angst når jeg nærmer meg ett sykehus. Noen ganger må man legge seg selv tilside for den andre partneren. Og når jeg skal igjennom antakeligvis mine livs største smerter på ett sykehus, og vi skal få vårt lille under. Forlanger jeg faktisk at han møtet opp på dette. Heldigvis har ikke jeg det problemet, min samboer er hjertensenig. Jeg hadde aldri klart å føde med andre enn han der. Og føde helt alene for jeg skal ta hensyn er veldig feil. Er vi ett parforhold legger vi slikt til side biter tenna sammen og "ofrer" seg for sin partner. Samme med meg om han blir lagt inn på sykehuset, vill jeg helt klart være der for han når han trenger meg. Jeg hadde nok aldri gjort det slutt, for jeg hadde aldri blitt samme en mann som ikke klarer å legge seg selv til side når noe så viktig skal skje.
 

Ville nok ikke ha tvunget han å bli med hvis han ikke ville...

Men må ærlig innrømmet at han burde stille opp for sin kjære om hun ikke har noen å ha hos seg...Viktig at den fødende føler seg trygg i omgivelsene rundt seg...

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp