Som jeg savner den gamle meg. Hun som elsket å jobbe,stelle hjemme, lage mat fra bunnen, være aktiv med barna og ikke minst sosial.
Nå ligger jeg strak på sofaen så fort jeg kan, usigelig trøtt.
I dag har kvalmen også kommet for fult (endelig eller noe sånn), og hormonene er ekstreme. Vil helst ikke se folk, prate med noen, eller tenke på hus og heim.
Bare sove, puste meg gjennom kvalmen og thats it.
Men det passer ikke så bra med jobben jeg har, jobber på bolig med psykisk utviklingshemmede som gjerne vil prate 24/7 hun jeg jobber med i dag er skikkelig ADHD menneske som jeg egentlig bare vil kaste ut før elsket jeg å jobbe full uke, nå gruer jeg meg allerede til i morgen, og aller først skal jeg jobbe natta før kveldsvakten i morgen står på tur.
Jeg savner den gamle meg MEN jeg klager ikke, jeg klarer dette
Nå ligger jeg strak på sofaen så fort jeg kan, usigelig trøtt.
I dag har kvalmen også kommet for fult (endelig eller noe sånn), og hormonene er ekstreme. Vil helst ikke se folk, prate med noen, eller tenke på hus og heim.
Bare sove, puste meg gjennom kvalmen og thats it.
Men det passer ikke så bra med jobben jeg har, jobber på bolig med psykisk utviklingshemmede som gjerne vil prate 24/7 hun jeg jobber med i dag er skikkelig ADHD menneske som jeg egentlig bare vil kaste ut før elsket jeg å jobbe full uke, nå gruer jeg meg allerede til i morgen, og aller først skal jeg jobbe natta før kveldsvakten i morgen står på tur.
Jeg savner den gamle meg MEN jeg klager ikke, jeg klarer dette
