Jenter vs. gutter i tenårene - *inspirert*

Minerva

Forumet er livet
VIP
Inspirert av tråden om hvem som er lettest å oppdra.

Hva med tenåringer?
Hvilke er vanskeligst å ha med å gjøre? Er det personavhengig, eller spiller kjønn inn her?

Kan det være slik at tenåringsjenter lettere trykker på knapper hos mor enn det en sønn gjør, rett og slett fordi vi møter oss selv i døra?
Er det "verre" når tenåringsjenter utagerer og gjør opprør, rett og slett fordi de er jenter og "jenter gjør ikke sånn"?

Er det lettere å håndtere en slamrende dør enn en infam og treffsikker kommentar - og er det slik at gutta ofte går for det første, mens jentene leder på det andre?

Gutter er jo minst like mye hormonbomber i tenårene, men er vi like redde for at Jr. skal debutere seksuelt i ung alder som at Mini-Me skal det?

Har vi fremdeles en idè om at "gutter er gutter" i bakhodet, og at jenter som provoserer er "dårlige piker"?

(This is what I think about, when the hour is late, and sleep is far away.)
 
Jeg er veldig bevisst på kjønn når jeg oppdrar min sønn. Jeg godtar ikke oppførsel hos han som jeg ikke hadde godtatt hos en datter. Og jeg er bevisst å legge til rette for utvikling av positive egenskaper som noen ser på som typisk at jenter har.

Jeg tror kjønn spiller inn, vi er biologisk forskjellig. Og man må respektere at gutter/jenter opplever følelser/situasjoner forskjellig. Altså møte barna der de er. Men jeg tror hva de opplever i oppveksten farger de mye! Barn lever ofte opp til de forventningene andre rundt de har - både positive og negative.
 
Marerittet mitt er å få en vel selvsikker gutt og en usikker jente i tenårene. Guttene "eier" verden og jentene vil gjøre mye for å bli akseptert. -Har jo vært ung selv :smiley-ashamed008
 
jeg tror mye er personlighet..signerer frk spent :)
 
Igjen- blir veldig fort feil å generalisere, det vil aldri gjelde for alle.

Men om man skal si noe som gjelder for et flertall (mener jeg som er lærer i ungdomsskole og som snakker mye med elevenes foreldre):
-gutter som ikke sliter spesielt med noe/er i en "dårlig" vennegjeng etc, gir foreldre mer hodebry når det gjelder skolearbeid/er mindre åpne... Men er "lettere". Gjør som de får beskjed om og krangler lite.
-"Alle" jenter- både "risikogrupper" og "snille"/"flinke" jenter er mer hormonelle/sinte/trassige, men er åpnere og man kan stole mer på det som gjelder skolen enn med gutter.
-Flere jenter enn gutter har psykiske problemer de trenger hjelp til i tenårene.
-foreldre er generelt mer bekymret/bruker mer energi på en tenåringsjente enn -gutt (men handler det om foreldrene eller ungdommene..? Usagt).
 
Det er vel personlighet uansett hvilken alder barna er i:-)

Sent from my GT-P7310 using BV Forum
 
Back
Topp