Inspirert av tråden om hvem som er lettest å oppdra.
Hva med tenåringer?
Hvilke er vanskeligst å ha med å gjøre? Er det personavhengig, eller spiller kjønn inn her?
Kan det være slik at tenåringsjenter lettere trykker på knapper hos mor enn det en sønn gjør, rett og slett fordi vi møter oss selv i døra?
Er det "verre" når tenåringsjenter utagerer og gjør opprør, rett og slett fordi de er jenter og "jenter gjør ikke sånn"?
Er det lettere å håndtere en slamrende dør enn en infam og treffsikker kommentar - og er det slik at gutta ofte går for det første, mens jentene leder på det andre?
Gutter er jo minst like mye hormonbomber i tenårene, men er vi like redde for at Jr. skal debutere seksuelt i ung alder som at Mini-Me skal det?
Har vi fremdeles en idè om at "gutter er gutter" i bakhodet, og at jenter som provoserer er "dårlige piker"?
(This is what I think about, when the hour is late, and sleep is far away.)
Hva med tenåringer?
Hvilke er vanskeligst å ha med å gjøre? Er det personavhengig, eller spiller kjønn inn her?
Kan det være slik at tenåringsjenter lettere trykker på knapper hos mor enn det en sønn gjør, rett og slett fordi vi møter oss selv i døra?
Er det "verre" når tenåringsjenter utagerer og gjør opprør, rett og slett fordi de er jenter og "jenter gjør ikke sånn"?
Er det lettere å håndtere en slamrende dør enn en infam og treffsikker kommentar - og er det slik at gutta ofte går for det første, mens jentene leder på det andre?
Gutter er jo minst like mye hormonbomber i tenårene, men er vi like redde for at Jr. skal debutere seksuelt i ung alder som at Mini-Me skal det?
Har vi fremdeles en idè om at "gutter er gutter" i bakhodet, og at jenter som provoserer er "dårlige piker"?
(This is what I think about, when the hour is late, and sleep is far away.)
