LuringNr3
Gift med forumet
Kan dere hjelpe meg å få opp humøret og optimismen litt igjen?
Altså, etter MÅNEDER med jobbsøking, avslag og uten hell, er jeg ganske sårbar sånn i den sammenheng... Noen av dere vet jo at jeg nå ENDELIG har fått tilslag og skal på intervju og opptaksprøve til lærlingplass på fredag. Sambo er helt opphengt i at jeg må ha en plan B om jeg ikke får jobben, slik at jeg kan få utdannelse på en annen måte. Snakket nyss med mamma, og hun sa at jeg må ikke bli så deprimert om jeg ikke kommer gjennom og får lærlingplass.
Jeg har så lyst på den plassen, at jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive det engang! Jeg er så motivert, så klar for å endelig få holde på med det jeg har LYST til, ikke det jeg MÅ fordi jeg ikke får til noe bedre.
Tenker at det er lurt for meg å dra ned dit og snakke med han sjefen der nede. Kjenner jo så mange der, men ikke ham. Har bare så lyst til å forklare at noen som er mer motivert enn meg, kan han jaggu leite lenge etter. Ingen av de andre kandidatene vil jobbe hardere enn meg! De som kjenner meg godt, vet jo det.
For noen dager siden følte jeg meg så nede, følte at jeg ikke kunne noen ting, hva var jeg godt for liksom!? Kunne ikke bidra med noe, ikke få meg en jobb engang! Så dukket denne sjansen opp, og jeg veit ikke hva jeg skal si engang! Jeg ble så glad da jeg fikk beskjed om at jeg kom videre i opptaksprossessen, at jeg begynte å sippe....ja, så mye betyr det for meg!
Beklager langt innlegg, men jeg måtte bare få lufte meg litt nå. Sitter med en klump i magen, føler meg fysisk dårlig, faktisk. Skikkelig stressa, og også litt utbrent. Har liksom hatt så mange nedturer i det siste, og nå har jeg endelig fått dette lille lyset i den mørke tunnelen.
<3 *********************************** Oppdatering!!! Jeg klarte det!!! Jeg fikk f*** meg plassen! : D
Altså, etter MÅNEDER med jobbsøking, avslag og uten hell, er jeg ganske sårbar sånn i den sammenheng... Noen av dere vet jo at jeg nå ENDELIG har fått tilslag og skal på intervju og opptaksprøve til lærlingplass på fredag. Sambo er helt opphengt i at jeg må ha en plan B om jeg ikke får jobben, slik at jeg kan få utdannelse på en annen måte. Snakket nyss med mamma, og hun sa at jeg må ikke bli så deprimert om jeg ikke kommer gjennom og får lærlingplass.
Jeg har så lyst på den plassen, at jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive det engang! Jeg er så motivert, så klar for å endelig få holde på med det jeg har LYST til, ikke det jeg MÅ fordi jeg ikke får til noe bedre.
Tenker at det er lurt for meg å dra ned dit og snakke med han sjefen der nede. Kjenner jo så mange der, men ikke ham. Har bare så lyst til å forklare at noen som er mer motivert enn meg, kan han jaggu leite lenge etter. Ingen av de andre kandidatene vil jobbe hardere enn meg! De som kjenner meg godt, vet jo det.
For noen dager siden følte jeg meg så nede, følte at jeg ikke kunne noen ting, hva var jeg godt for liksom!? Kunne ikke bidra med noe, ikke få meg en jobb engang! Så dukket denne sjansen opp, og jeg veit ikke hva jeg skal si engang! Jeg ble så glad da jeg fikk beskjed om at jeg kom videre i opptaksprossessen, at jeg begynte å sippe....ja, så mye betyr det for meg!
Beklager langt innlegg, men jeg måtte bare få lufte meg litt nå. Sitter med en klump i magen, føler meg fysisk dårlig, faktisk. Skikkelig stressa, og også litt utbrent. Har liksom hatt så mange nedturer i det siste, og nå har jeg endelig fått dette lille lyset i den mørke tunnelen.
<3 *********************************** Oppdatering!!! Jeg klarte det!!! Jeg fikk f*** meg plassen! : D